Guds kristne kirker
Nr. 144
Guds Evige Rike
(utgave 3.5 19951124-20001021-20070718-20151016)
Denne artikkelen tar for seg det endelige
resultatet av og målet med frelsesplanen. Guds by forklares (se også artikkelen
The City of God (nr. 180)), og den åndelige betydningen identifiseres.
At Gud vil bevege seg til dette planetsystemet nødvendiggjør en omorganisering
av universets administrative struktur. Dettte vil bli behandlet her.
Christian Churches of God
PO
Box 369, WODEN ACT 2606,
AUSTRALIA
Email: secretary@ccg.org
(Copyright ã 1995, 1999,
2000, 2007, 2015 Wade Cox)
(tr. 2024)
Disse skriftene kan kopieres og
distribueres hvis samtlige av skriftene
er kopiert, og hvis det ikke er foretatt endringer eller overstrykninger. Forleggers navn og adresse, samt
opphavsrettstegn må inkluderes. Man kan ikke ta betalt for kopier som distribueres.
Opphavsretten brytes ikke ved bruk av
korte sitater som innlemmes i
kritiske artikler og omtaler.
Dette manuskriptet er tilgjengelig (både som originaltekst
og i oversatt
versjon) på følgende nettsteder:
http://www.logon.org and http://www.ccg.org
Guds
evige rike
Den virkelige betydningen av og hensikten
med Guds rike er å gjøre slutt på all galskap i denne verden. Ved opprettelsen
av det evige Guds rike vil dette universet bli satt tilbake til der det var før
opprøret, men i en avansert tilstand der den menneskelige strukturen er gjort
komplett.
Vi har tidligere gått i detalj om hærskarens
(englehæren-ov.anm.) opprør og hvordan en tredjedel av dem gjorde opprør og
ødela store deler av universet og jordens systemer, noe som gjorde det
nødvendig med en ny skapelse. Vi har gjennomgått og er ved slutten av de 6000
årene under Satans begrensede makt. Den neste fasen vi skal gjennom, er de 1000
årene frem til de dødes oppstandelse (dvs. den generelle oppstandelse- også
kalt den 2. oppstandelse- ov.anm.) I denne
oppstandelsen vil den menneskelige delen av skaperverket stå i fokus, etter at
den åndelige delen har blitt besørget, og bringe denne delen til forståelse og
dermed evig liv. Se The Second Resurrection and the
Great White Throne Judgment (No. 143B)
Alle aspekter av demonenes
makt vil bli nedbrudt; alle autoriteter og herredømmer som de var underlagt, og
alle styresett som ble etablert i universet. Denne planeten er ikke det eneste
stedet der demonene hadde makt. Universet ble delt inn i store kvadranter eller
sektorer og gitt makt under Elohims råd. Demonene ble begrenset til jorden slik
at de kunne dømmes. Under de sytti medlemmene av det store rådet fikk de hver
sine nasjoner, slik at Gud kunne ta seg av dem (5 Mos 32,8-9).
Det var sytti nasjoner og sytti medlemmer av
Elohims ytre råd. De fikk ansvar for disse nasjonene slik at de kunne komme til
doms. Sanhedrin (Israels råd -fra gr.sunedrion: å sitte sammen -derav et råd- ov.anm.) er en avspeiling av
det himmelske råd, og dette teller sytti, og det var sytti nasjoner som var
underlagt disse menneskene. Bibelen er blitt endret, og det samme gjelder
forståelsen av den masoretiske teksten (MT), for å skjule dette omfanget, den
makten.
Det ligger mye mening i hver eneste setning
som omhandler maktene, for eksempel i den enkle gåtefulle kommentaren i 1Kor
15:24-28.
1Kor 15:24-28 Så kommer enden, når han overgir riket til Gud Faderen
etter å ha tilintetgjort all herredom og all makt og myndighet.
Med dette menes at Jesus Kristus har
tilintetgjort alt som står i motsetning til Guds vilje, og så gir han riket
tilbake til Gud.
25For han skal regjere inntil han har lagt alle sine fiender under sine
føtter.
Kristi regjeringstid er altså en betinget periode som Gud har bestemt
for å underlegge seg de jordiske og himmelske maktene som står i opposisjon til
Gud. Det er ikke en periode som er tilfeldig bestemt. Gud har i sin allvitenhet
sagt at vi skal regjere for å oppnå dette målet. Det tusenårige rike er en
spesifikk hvileperiode, men som innebærer et pågående arbeid for presteskapet;
for presteskapet gjorde mer arbeid på sabbatshvilen enn på noe annet tidspunkt.
Det ble slaktet flere dyr, og presteskapet utførte mer arbeid på sabbaten enn
på noe annet tidspunkt i løpet av uken. Sabbatshvilen er ikke en hvile fra
aktivitet, men en hvile fra arbeid. Sabbatsaktiviteten er rettet mot Guds vilje
og tilbedelse av Gud. Se artikkelen The Sabbath (No. 031).
Tusenårsriket
er ikke en hvile i den forstand at det er opphør av arbeid. Da arbeider
presteskapet mer. Det er deres arbeidsperiode. Grunnen til at ofringene ble
satt opp på den måten, var for å peke mot det faktum at vi arbeider mer på
sabbaten. I tusenårsriket er det at arbeidet vårt virkelig begynner.
Tusenårsriket
er en prosess med konstant aktivitet fra presteskapets side for å forberede
planeten på tilbedelse av Gud og underleggelsen av de åndelige makter slik at
alt kan gis tilbake til Gud.
26Den siste fienden som skal tilintetgjøres, er døden.
Dette utsagnet betyr at alt fysisk liv
opphører. Døden har bare betydning i forhold til fysisk eksistens. Det finnes
ikke noe slikt som død når vi er døde. Det er et begrep vi ikke har. Det er
noen andre som bruker det konseptet om oss. Når vi gjenoppstår og blir åndelige
vesener, er det ingen som fysisk kan underholde en forestilling om at vår
aktivitet kan opphøre. Vi får evig liv. Vi får udødelighet fra Gud, som gir alt
liv. Da lever vi alle som ånder. Det er en eksistens som er kontinuerlig.
Logisk sett må fysisk aktivitet nødvendigvis opphøre å eksistere for at døden
skal opphøre å eksistere. Dette forteller oss at det ikke lenger vil være noen
fysisk eksistens.
27“For Gud har lagt alle ting under hans føtter.“ Men når det står: „Alle
ting er lagt under ham“, er det tydelig at han som la alle ting under ham, er
unntatt.
Gud la alt under Kristus. Hvis vi legger alt
under noen, legger vi selvsagt ikke oss selv under ham. Hvis vi delegerer vår
autoritet til noen, delegerer vi ikke vår egen autoritet tilbake under dem, for
ellers finnes det ikke noe begrep om delegering. Herav ser vi hvor irrasjonell
treenigheten er. Paulus sier helt klart at Gud la alle ting under Kristus, men
holdt seg selv utenfor dette systemet. Gud satte ikke Kristus over seg selv,
men over hele skaperverket.
28Når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv bli underlagt ham
som la alt under ham, for at Gud skal være alt for alle. (RSV)
Det er åpenbart at Sønnen er underlagt
Faderen, og at det derfor ikke eksisterer noen likestilling (som er premisset
for treénighetslæren- ov.anm.) Kristus kommer her til å bli underlagt Gud;
derav den logiske svikt i den trinitariske posisjonen.
Uttrykket om at Gud skal være alt for alle (be
everything to everyone) i RSV kommer faktisk fra gresk panta en pasin
som betyr alt i alle. Vi ser i Efeserbrevet 1 at dette gjøres for at Gud
skal bli alt i alle gjennom Ånden. Det er Den hellige ånd som lar Gud være i og
bli ett med Kristus, slik det er med oss. Uten Den hellige ånd kunne ikke
Kristus være ett med Gud, og kunne ikke oppnå sin makt og autoritet. Den
Hellige Ånd er altså mekanismen som gir Kristus makt og autoritet.
Kristus har ikke skapt Den hellige ånd. Det
er Den hellige ånds kraft som gir Jesus Kristus kraft, og det er derfor Jesus
Kristus og vi er medarvinger til Guds kraft. Det er igjen grunnen til at den
vestlige treénigheten under romersk-katolisismen er feilaktig. Den østlige treénigheten
hevder ikke dette. Treénighetslæren har mange aspekter. Ortodokse trinitarister
hevder at Den Hellige Ånd bare utgår fra Faderen, ikke fra Sønnen. Vestlige
trinitarister hevder at Den hellige ånd utgår fra Faderen og Sønnen. Det var
årsaken til skismaet i 1054 e.Kr. Det skismaet var helt korrekt. Grekerne så at
selv for treénigheten var dette helt absurd. Den Hellige Ånd utgår bare
fra Faderen og gir kraft til alle Guds sønner.
Vi bidrar til å utvikle hele menneskeslekten
inn i et forhold til Gud, idet de mottar den Hellige Ånd og utruster
(empowering them) dem til å komme inn i korreksjon og dom for å komme inn i en prosess
mot fullkommenhet. Når engang demonenes makt er brutt, og de er brakt inn i
korreksjon og hele hærskaren (the Host) er omfordelt i makt under Jesus Kristus
og under oss, er det hele tilbake under Guds vilje.
Demonene blir da ikke lenger utenfor Guds
vilje. Systemet opererer ikke lenger utenfor Guds vilje. Vi er tilbake under
Guds vilje, og derfor er monotéismen intakt. Den Hellige Ånd er da tilbake i
alt. Det vil da være et komplett system under Guds vilje. Det finnes ingen
polytéisme, og universet er da i et harmonisk forhold. Når det skjer, vil vi
være i stand til å overlate riket til Gud.
Gud vil være i stand til å komme til jorden
og overføre forvaltningen av universet hit. Vi kan ikke administrere et univers
i harmoni når det er uenighet på planeten. Kaoset må fjernes før Gud kan overføre sin regjering hit. Foreløpig styres ikke
administrasjonen fra denne planeten. Universets administrasjon vil komme til
denne planeten. Da vil hele jorden være full av Hans herlighet (Jes 6,3), og
Gud og Lammet vil være systemets lys (Åp 21,23). Denne prosessen fortsetter
gjennom tusenårsriket og oppstandelsene, og på slutten av denne prosessen vil
det være en ny skapelse.
Jes 65:17-18 „For se, jeg skaper nye himler og en ny jord, og det som var
før, skal ikke huskes eller komme i hu. 18Men gled dere og fryd dere til evig
tid over det jeg skaper; for se, jeg skaper Jerusalem til jubel og hennes folk
til glede. (RSV)
Den administrative strukturen vil styre fra
Jerusalem, men det vil være en ny himmel og en ny jord. Med andre ord vil denne
jorden, slik vi kjenner den, bli ødelagt. Ved slutten av Herrens dag vil jorden
være så ødelagt at det ikke vil være noen fisk igjen i havet, det vil ikke være
noen trær, det vil være svært få dyr igjen i live, og fuglene vil fråtse i
millioner av døde kropper på denne planeten. Det forteller oss at den må
reformeres. Den må renses ved hjelp av ild. Det er ikke noe hav igjen. I
nyskapelsen under det nye Jerusalem vil havene bli fjernet.
Jesaja 66:22-23 „For likesom de nye himler og den nye jord som jeg vil
skape, skal bli stående for mitt åsyn, sier Herren, slik skal også dine
etterkommere og ditt navn bli stående. 23Fra nymåne til nymåne og fra sabbat
til sabbat skal alt kjød komme for å tilbe for mitt åsyn, sier Herren. (RSV)
Nymåne og sabbat er dager for tilbedelse. Dette forteller oss en rekke
ting. Konseptet med nymåne og sabbat vil forbli sammen med høytidene som
obligatoriske perioder for tilbedelse gjennom hele strukturen. Det vil helt
sikkert være slik gjennom tusenårsriket, men det er også snakk om en ny himmel
og en ny jord. Så tilbedelsesperiodene for Herren vil fortsette på forskjellige
måter, men begrepene om regulerte perioder med nymåne og sabbater vil bestå. Hvis
noen sier til oss: „Dere trenger ikke å holde sabbat eller nymåne“, viser vi
dem til Jesaja 66 og Sakarja 14. Vi vil ganske enkelt vise dem at de må gjøre
disse tingene. Det er åpenbart at Messias vil vedbli. Se også artiklene The Harvests of God, the New Moon
Sacrifices, and the 144,000 (No. 120); The New Moons (No. 125) og The
New Moons of Israel (No. 132).
Kommer ned utfra himmelen
Åpenbaringen 3:12 Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en søyle i min
Guds tempel; aldri skal han gå ut av det, og jeg vil skrive på ham min Guds
navn og navnet på min Guds by,
Kristus skal skrive sin Guds navn på de utvalgte. Gud Faderen er altså
Jesu Kristi Gud, slik vi vet fra Salme 45,6 og Hebreerbrevet 1,8. Kristus har
skrevet „kongenes konge og herrenes herre“ på låret sitt, og han bærer sin Guds
navn. Når folk ser oss, vil de si „elohim“, og de vil si at vi bærer navnet Yahovah
(Jehovah). Det virker som et ekstraordinært konsept. Når de ser oss, vil de si:
„Ja, elohim“ - „Ja, Gud“. Vi vil være dommere i det nye systemet (se artikkelen The
Elect as Elohim (No. 001)).
Jesus Kristus sier
klart og tydelig at de som er trofaste i denne perioden, etter hans
oppstandelse, vil bli gjort til søyler i Guds tempel. Tempelet er altså et
åndelig byggverk og ikke et fysisk. Gud er i hver og en av oss, og når vi
taler, vil de vite at Guds kraft taler gjennom oss. Derfor vil de behandle oss
som elohim. Vi vil være som Gud, fordi vi taler på vegne av Gud. Når vi taler
på Guds vegne, gjør vi ikke feil, hvis vi har gudsfrykten i oss i måten vi
utøver vår autoritet på.
Disse søylene i Guds tempel, som er Filadelfia-kirken, er den sterkeste
strukturen i tempelet. Strukturen er lagt på fundamenter, og fundamentene
holder den stabil, mens søylene er de viktigste bærebjelkene og holder tempelet
oppe. Selv om de er de minste og representerer færre søyler, er filadelfierne
den mest solide delen av tempelet. De hersker på samme måte som thyatirene som
hersker over nasjonene med jernstav. De hersker i Guds rike i samsvar med
løftene til laodikéerne (Åp. 4:20-21) - de som overlevde (av laodikéa), for det
er svært få av dem som tar sin plass. Filadelfia-folket utøver all makt i alle
epoker fordi de er de sterkeste strukturene i tempelet. Begrepet „aldri mer gå
ut“ betyr at de er plassert der og aldri mer vil bli fjernet, slik de tidligere
ble. Se artikkelen The Pillars of Philadelphia (No.
283).
Åp 21:1-27
1Da så jeg en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den
første jord var borte, og havet var ikke mer.
Skaperverket kommer ikke til å forbli som
det er. Det vil bli ødelagt av ild, og alle spor av menneskelig bosetning vil
bli fjernet. Gud krever ikke nødvendigvis at havet skal bestå. Som åndelige
vesener trenger vi ikke hav og vann for å eksistere, for vi vil være hinsides
den fysiske prosessen.
2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, komme ned fra himmelen
fra Gud, beredt som en brud som er pyntet for sin mann;
Det finnes to oppfatninger av bruden. Det ene er kirken som
brud, det andre er det nye Jerusalem som brud. Det er en forening av de
himmelske og jordiske hærskarene. Guds by kommer ned fra himmelen, og vi utgjør
tempelet som sitter i Guds by. Vi har åndelige byggverk. Hele Guds by er et
åndelig byggverk. Englene utgjør Guds by. Hvis vi ser på dimensjonene til Guds
by, er den 12 000 stadier eller kanskje 1 500 miles (en stadie er omtrent 200
meter) høy og 1500 miles (2 400 km)
bred. Det er med andre ord en stor firkant, men dimensjonene er allegoriske.
Guds tempel står ikke som blokker oppå hverandre. Det er et sted der Gud bor i
oss, og vi i Guds by er omgitt av englene som utgjør mursteinene i Guds by (se
artikkelen The
City of God (No. 180)).
Vi er alle levende
steiner, og dimensjonene er allegoriske for å vise oss omfanget av den
himmelske hærskaren som utgjør Guds by. Når vi reduserer det til fysiske
dimensjoner, blir ingen av disse dimensjonene forstått. De er i fysiske termer
for at vi skal forstå at det er seks nivåer i templets midtskip, slik at vi
stiger opp gjennom de seks stadiene i jubelårssystemet til det 42. året. Det
siste stadiet, som er det egentlige tempelet, er når vi går inn i tempelet i
vår siste fase og går inn i Det aller helligste på forsoningsdagen, i vårt 50.år
som er jubelåret.
De bygger en fysisk
ting for å forklare oss hva som kommer til å skje i løpet av de 50 årene av
vårt menneskeliv, hvis vi er under Guds system. Så når vi forstår de fysiske
tingene, vet vi hva det betyr. Vi er altså ikke seks lag av mennesker oppå
hverandre.
Begrepet er knyttet
til de seks lagene i livet vårt, det ene på toppen av det andre, for å gjøre
oss klare til å gå inn i Det aller helligste i den siste fasen av kallet vårt.
Noen får ikke 50 år. Noen blir kalt sent og får ikke hele fasen. Så vi blir
kalt på et tidspunkt da vi kan gå inn i dommen et sted opp til det nivået. Vi
kommer inn slik at vi har nok tid til å gå kvalifisert ut. Det kan hende vi
blir kalt inn uten å gjøre alt dette, fordi vi har nok kvaliteter som Gud kan arbeide
med i den siste fasen for å få oss inn i Det aller helligste. Vi har kanskje
bare et år eller så i kallet vårt. Vi blir kanskje døpt og er i den siste fasen
av tempelet, og vi går inn i Det aller helligste. Det er byen Jerusalem.
Når vi blir plassert inne i byen, kommer
byen ned fra himmelen, og hele byen består av levende engler. Vi er plassert i
sentrum av dette som Guds regjering. Det er den virkelige forståelsen av det
nye Jerusalem, og alle er integrert i hverandre. Det er ingen konflikt.
Tempelet, som er de utvalgte, er plassert
sentralt i det nye Jerusalem. Gud og Lammet er lyset i dette tempelet, og de
lyser opp byen. Ånden strømmer ut som en elv til byen, og hele byen blir vannet
fra tempelet, som er Gud. Den hellige ånd er vannet som gir oss næring og
holder byen sammen. Denne prosessen med Guds by som kommer ned, fører til at
hele den menneskelige skare (the Host) blir bygget inn i Guds by.
Vi som tilhører den første oppstandelsen, er
der som Guds tempel i byen, fordi hele byen fungerer som et samlingspunkt for
tempelet der Gud er, og det tempelet er vi. Men i Guds by er hele byen et
tempel, fordi alle er innviet til Gud. Det er et skille mellom tempelet nå og
byen da. Dette er sluttproduktet av hele den tiden. Så vi går utover den prosessen. Vi
er alle forberedt på å gifte oss med Jesus Kristus for å bli tatt inn i dette
systemet og bli en del av den styrende strukturen. Vi kommer alle til å bli
Kristi „brud“ og Guds sønner. Hvordan kan vi være Guds sønner og Kristi brud?
Det kan vi, og det kommer vi til å være, fordi det er allegoriske begreper. Vi vil
alle komme til å være beredt slik at alle blir overgitt til Gud. Se artikkelen Heaven, Hell or the First
Resurrection of the Dead (No. 143A).
Jesus Kristus vil
skape nye regler og ny autoritet, slik at det nye Jerusalem, den himmelske hærskare,
vil bli koordinert med oss, de utvalgte, som Kristi brud og en ny
regjeringsstruktur vil bli dannet. Det vil bli nye regjeringsordninger i
himmelen. Det vil bli dannet et nytt Elohims råd. Det vil bli dannet et nytt
ytre råd av de 70 (faktisk de sytti pluss to, jf. Luk 10,1 Interlinear: hebdomekonta
duo=72). Det vil bli dannet et nytt ytre råd av de 120, 300 og 500, og det
vil bli utvidet til de 144 000.
Konger og prester
vil bli utnevnt og gitt myndighet og åndelig skapelse, områder og ansvar. Hver
eneste ordinasjon som Jesus Kristus har foretatt, fra de 12 apostlene til de
3000 og videre ned til de 144 000, har betydning og sammenheng med Guds styre.
Ingenting er tilfeldig. De gjenspeiles alle i ofringene i tempelsystemet i de århundrer som
utgjør perioden mellom Kristi 2 kommer.
I samsvar med dette føres de utvalgte inn i templet som dets ofre. Disse er det så som deretter
tas inn i den styrende strukturen og tildeles Guds makt. De nye 1000 består av
de 70, 120, 300 og 500, og de ti lysestakene som utgjør det totale antallet (se
Job 33,22-23).
De utvalgte (the elect) utøver administrasjon på samme måte som verdens
imperier forsøker å utøve makt. Det babylonske systemet forsøkte for eksempel å
utøve makt gjennom 120 satraper. De kalte det 127, men i virkeligheten var det
syv regionale ledere og 120 satraper. De prøvde å etterligne systemet i Guds
rike, for de 120 er det neste trinnet ned fra de sytti. Dette var Satans verk-
som prøvde å etterligne Guds rikes og Guds regjerings fysiske form på planeten.
I det sanne, kommende Guds rike vil det til slutt være 144 000 (i hoved-administrasjonen-
ov.anm.), og de vil være administratorer. Under dem vil det være den store
skaren (the great multitude), og de vil i sin tur administrere sine
nøkkelelementer, dvs. de som skal være konger og prester på jorden. Se The
Government of God (No. 174).
Så har vi hele
menneskeslekten under dette systemet. Menneskeheten forenes med englene, og de
blir byen, som så administreres av disse kongene og prestene - milliarder av
dem!
Vi vil ta del i alt
dette, og vi vil bli tildelt direkte ansvarsområder, og vi vil få roller som
konger og prester i dette systemet. Vi vil få mange å ta oss av (to look after),
og vi vil bli plassert på forskjellige steder i administrasjonsstrukturen. Ikke
bare i tusenårsriket, og ikke bare den menneskelige skaren, men vi vil også bli
integrert med den lojale skaren av himmelske engler; de er våre brødre. Vi vil
se Mikael og Gabriel og Rafael og alle de andre englene. Vi vil ha med dem å
gjøre og være på lik linje med dem. Vi vil få tilgang til menneskenes historie
og forståelse, og vi vil forstå Guds mysterier.
Den himmelske hærskaren får innsikt i Guds mysterier gjennom oss
akkurat nå, og de lengter etter å se inn i den fremtiden som det er gitt oss å
forstå (1Pet 1,12). Gud har ennå ikke åpenbart alt for dem eller oss. Etter
hvert som han åpenbarer det for oss, åpenbares det for dem. Gjennom oss viser
han dem hva hans mysterier er, slik at de kan se Guds visdom, for bare på den
måten kan de også utøve tro. Vi må utøve tro fordi vi ikke ser. Men de må også
utøve tro fordi de ser langt mer enn vi gjør. Vi ser gjennom et mørkt glass,
som Paulus sier. Men de vet ikke hva sluttresultatet er, og de er engasjert i
en krig. De vender seg til Gud for å få kjenne noen av mysteriene slik de er
åpenbart for oss i Den hellige ånd og utlagt i kirken. Se artikkelen The
Mysteries of God (No. 151).
I de siste dager
vil Guds plan og mysterier komme til syne, og menighetene og epokene vil nå
fullendelse, og da vil mysteriene bli tydeliggjort. Som Jeremia sier, i de
siste dager vil vi fullt ut forstå dette. Det vil bli utfoldet slik at også
prestene forstår hvor de tok feil. Men englene utøver tro ved å vente på at
mysteriene skal bli utlagt, ikke av dem, men av oss. Det krever ydmykhet, og
Satan kunne ikke utvise slik ydmykhet. Mikael og Kristus kunne det, og Gabriel
kunne det. De måtte vente og lytte til usle og svake mennesker som kunne
utlegge et mysterium fra Gud, slik at de kunne forstå neste trinn i
utviklingen. Det er ydmykhet. Satan kunne ikke gjøre det.
Det vi ser derfra, er at Gud plasserer alle
individer på forskjellige steder i riket. Den som er først, blir sist. Det er
mange mennesker som tror de er rettferdige og har trodd at de er viktige i Guds
rike. De har trodd at de var høytflyvende, men det kommer de ikke til å være i
Guds rike. Den tanken holder oss alle på tå hev. Den posisjonen sier oss at vi
vet at vi har noe åndelig sett å holde fast ved. De som tror at de er
rødglødende (red hot), havner alltid i trøbbel fordi de utvikler
selvrettferdighet. De begynner å se ned på brødrene, og de begynner å utvikle
nikolaittenes lære. Gud hater denne læren fordi den søker å skille
prestetjenesten fra lekfolket, og fordi den etablerer en oppfatning om at geisteligheten
(the ministry) står over lekfolket, noe som er fullstendig ubibelsk. „Den som
er den første, skal senere bli den siste“, minner oss om at vi har et ansvar og
at vi må passe oss så vi ikke faller. Se artikkelen The Nicolaitans (No. 202).
Kvinner vil komme til innta viktige roller
med makt, ansvar og autoritet. Noen vil herske over (tidligere) menn i stort
antall. Mange menn vil bli skamfulle og ydmyket når de innser hvordan de har
behandlet kvinner. Når det skjer, vil de måtte omvende seg, og de vil få se
hvorfor de er i riket. Det vil bli åpenbart hvorfor disse kvinnene har makt
over dem. Det er fordi de er åndelig sterkere, og det er ingen tilfeldighet at
mange av kvinnene forstår det. Det er mange åndelig sterke kvinner i kirken i
de siste dager. Forholdsmessig sett er det kanskje flere kvinner enn menn som
er sterkere blant de utvalgte, nettopp fordi de har måttet tåle mer og er blitt
mer vant til motgang. De har et mindre syn på sin egen betydning. Når vi går
inn i endetiden og trengselstiden, vil dette være en fordel og ikke en ulempe.
Det kommer til å skje alle slags ting i Guds
rike. Vårt ansvar er å forberede alle som er gitt til denne kirken, slik at vi
kan ta vårt ansvar i Guds evige rike i det nye Jerusalem. Det gjelder både menn
og kvinner. Det er derfor kvinnene må studere og spille en rolle i overføringen
av kirkens autoritet. Vi kan ikke bli bemektiget ved å underkaste oss tanketomhet
(we cannot be empowered by being made in subjection to mindlessness). Det er
grunnen til at systemet måtte ødelegges i dette århundret, og at et nytt system
må skapes. Vi må gi hverandre mulighet til å bli sterkere i troen for å kunne
bli brukt i troen.
Alle har en måte de kan bidra på, uansett
hvor enkle, fattige eller talentløse vi tror vi er. Alle kan se et behov i
Kirken og kan bidra til at budskapet når ut på en eller annen måte. Jo mer vi
når ut med budskapet, jo flere mennesker blir styrket og forstår visjonen om
Guds rike. Det er en mektig visjon og en visjon om håp. Den tanketomheten som
begrenser dette, kommer fra Satan. Nikolaittenes lære er den viktigste faktoren
i den prosessen som holder folk tilbake og begrenser deres kapasitet. Vi har
ingen kapasitet i det hele tatt hvis vi går inn i en kirke og setter oss bak en
alterrekke og mumler meningsløse bønnerepetisjoner, slik hedningene gjør. Det
er ikke kraft, og vi blir ikke utrustet til å gjøre noe som helst. Vi må være
utrustet til å gjøre noe for å kunne utføre oppgaven vår.
Som ånder skal vi
bli med til Lammets bryllupsmåltid sammen med den åndelige hærskaren (engle-skaren-ov
.anm.). Alle er forberedt til ekteskapet under Jesus Kristus, slik at alle blir
overgitt til Gud.
3Og jeg hørte en høy røst fra tronen som sa: „Se, Guds bolig er hos
menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal
være hos dem. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke
mer være, og det skal ikke mer være sorg eller gråt eller smerte, for det som
før var, er forbi.“
Guds bolig er altså hos menneskene. Det vi
ser her er ikke bare Messias som kommer med Guds autoritet; det er Gud med menneskene,
i menneskene. Han tar rett og slett bort all angst og smerte. Alle problemene
som har plaget menneskeheten, og hele forestillingen om død, skrøpelighet og
svakhet, blir rett og slett fjernet. De hører fortiden til. Vi kommer ikke til
å tenke på disse tingene i angst. Gud vil gi alle mennesker kraft slik at det
ikke lenger finnes noen mental nød. Alle vil bli rehabilitert, både mentalt og
fysisk. De vil bli åndelige vesener, men deres åndelige minner og åndelige
enheter vil være intakte. Det vil ikke være noen svekkede tankeprosesser på
grunn av minner fra fortiden.
Alt dette skjer når Gud kommer hit. Når
Jesus Kristus kommer hit ved sitt andre komme, er Gud fortsatt ikke her,
bortsett fra gjennom Den hellige ånds kraft. Gud kan ikke komme hit før alt er
underlagt Kristus, for Gud er hellig og vil ikke bli forurenset av ondskap - og
opprør er ondskap. Gud vil få denne planeten til å opphøre å eksistere hvis den
ikke lykkes i å overvinne det onde. Det er ikke Guds plan at denne planeten
skal ødelegges, men alternativet er at hvis vi ikke lykkes, og det ikke blir
gjort, så har Gud ikke noe annet valg enn å ødelegge denne planeten. Men det
kommer ikke til å skje.
5 Og han som satt på tronen, sa: „Se, jeg gjør alle ting nye.“ Og han
sa: „Skriv dette, for disse ordene er pålitelige og sanne. 6Og han sa til meg: „Det
er gjort! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Til den tørste vil jeg gi
fra kilden med livets vann uten betaling. 7Den som seirer, skal få denne arven,
og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.
Vi snakker her om at Gud er Alfa og Omega. Det fantes ingen El før ham.
Ingen Gud var før ham, og ingen Gud er etter ham. Det fantes ingen El sammen
med ham før skapelsens begynnelse. Han alene er den ene sanne Gud, fra Johannes
17:3 (se artikkelen Arche av Guds skapelse
som alfa og omega (No. 229)).
Vi vil alle bli Guds sønner i kraft etter
vår oppstandelse fra de døde, slik Jesus Kristus ble Guds sønn i kraft etter
sin oppstandelse fra de døde (som vi forstår av Rom. 1:4). Det er Gud som taler
gjennom Jesus Kristus. Han er begynnelsen og enden, og han skapte Jesus Kristus
som begynnelsen på skaperverket og som sluttresultatet av det (Kol 1:16). Men
Gud er begynnelsen i den forstand at han skapte Kristus, og han skapte elohim-ene
og hærskarene og alt annet. Alt som finnes og ble skapt, er skapt ved hans
vilje (Åp 4,11).
Han er også omega-en i den forstand at han
gjennom Den Hellige Ånd vil bli alt i alle, og at vi alle vil bli elohim som Yahovas
(Jehovas) engel ved vårt hode (Sak 12,8)( oversettes også i norsk bibel som : foran
dem og alluderer til Israels ørkenvandring der Guds engel, som var Jesus Kristus
i pre-inkarnert form, gikk foran dem -ov.anm). Engelen er Jesus Kristus ved
vårt hode, som er elohim for vårt folk (se YHVHs Engel (No.
024)). Vi vil få tilgang til Guds kraft gjennom
Den hellige ånd. Vi vil alle eksistere som én sammenbundet konstruksjon,
ettersom Den hellige ånd er det aspektet av Gud som holder oss sammen slik
mørtel binder murstein, og binder oss sammen, murstein på murstein. Det er slik
vi kan bli ett byggverk.
Til den tørste vil jeg gi fra kilden med
livets vann uten betaling (v. 6) er Den Hellige Ånds
konsept (se artikkelen The Holy Spirit (No. 117)). Denne kilden kommer til
alle mennesker som er i Guds rike.
Uttrykket min sønn (v. 7) indikerer
at vi skal bli lik med himmelens hærskare. Job kapittel 1 og ve. 38 viser at
Gud allerede har flere sønner, men vi vil bli inkludert i den generiske gruppen
av Guds sønner i likhet med englene og erkeenglene. Jesus Kristus er ikke den
eneste Guds sønn - det er mange. Vi kommer til å bli Guds sønner på samme måte
som den himmelske hærskaren er Guds sønner. Se artikkelen How God Became a Family
(No. 187)).
8Men de feige, de troløse, de urene, morderne, horkarlene,
trollmennene, avgudsdyrkerne og alle løgnere, de skal havne i sjøen som brenner
med ild og svovel, som er den annen død.“
Dette gjelder hvis vi ikke overvinner disse
tingene i den første og andre oppstandelsen. Kirken er full av slike mennesker
som Gud kaller ut av disse situasjonene. Vi er alle kalt til å overvinne og
seire, slik at vi kan være et eksempel for andre mennesker som blir dømt etter
disse standardene. Gud behandler ikke ting på en urettferdig måte. Han kaller
mennesker og gir dem kraft til å seire for å vise at ting kan overvinnes. Se
artikkelen The Resurrection of the
Dead (No. 143).
9Da kom en av de sju englene som hadde de sju skålene fulle av de sju
siste plager, og han talte til meg og sa: „Kom, jeg vil vise deg bruden,
Lammets hustru.“ 10Og i Ånden førte han meg bort til et stort, høyt fjell og
viste meg den hellige byen Jerusalem som kom ned fra himmelen fra Gud, 11med
Guds herlighet, med en glans som en sjelden juvel, som en jaspis, klar som
krystall. 12Den hadde en stor, høy mur med tolv porter, og ved portene var det
tolv engler, og på portene var navnene på Israels sønners tolv stammer
innskrevet; 13i øst tre porter, i nord tre porter, i sør tre porter og i vest
tre porter. 14Og bymuren hadde tolv grunnmurer, og på dem var de tolv navnene
på Lammets tolv apostler innskrevet. (RSV)
De tolv portene er altså navnene på Israels
tolv stammer, og de tolv stammenes dommere er byens grunnmurer. Tolv nivåer,
tolv fundamenter er for hver av de tolv apostlene. Selv om de er dommere,
legger vi merke til at de ikke er plassert over dem, men under dem, slik at de
kan stå på dem. Israel står på de tolv apostlene som fundamenter, den ene over
den andre i Guds by. Derfor er disse apostlene ikke som hedningene, der herrene
hersker over dem, men de er faktisk som Kristus som tjener. Det er en funksjon av
Den hellige ånds lederskap. Det er en omvendt pyramide, ikke en pyramide. Det
er ikke et hierarki. Det er en base, slik at hver enkelt gjennom sin tjeneste
kan bli grunnlaget og fundamentet for dem han tjener. Dette er vårt lederskap.
Det er slik vi skal opptre; ved å gi våre liv for hverandre.
De tolv apostlene oppnår lederskap i Elohims indre
råd i gjenopprettelsen av det nye Jerusalem og den himmelske hærskaren.
Den integrerte rangen er slik at
utskiftningen av den falne skaren effektueres fra mennesker. De er integrert,
og de nye regjeringsordenene inntar disse posisjonene i byen. Denne byen er et
åndelig byggverk. Vi utgjør en del av byen, og den himmelske hærskaren utgjør
resten av den. På samme måte som vi er Guds tempel, er også disse menneskene
det nye Jerusalems by. Vi er det indre, det aller helligste, men alle utgjør
denne byen. Noen forstår ikke dimensjonene, noe som tyder på at den fysisk sett
er 1500 miles høy (2400 km).
De fleste reduserer disse kraftfulle
begrepene til fysiske termer, slik at de kan begrense Gud til noe de kan
avvise. Det er det trinitaristene forsøker å gjøre, og dermed gjør de Gud
irrelevant. De plasserer Kristus som det nye, likeverdige (co-equal) og med-evige
(co-eternal) vesenet, slik at Guds lover kan avvises. Når vi snakker om at Den
hellige Ånd håndterer dette og sier at Gud er alt for alle, i stedet for
alt i alle, og vi ser på de fysiske dimensjonene, mister vi Kongeriket
av syne. Vi kan ikke få disse begrepene inn i treénighetstanken. Derfor
begrenser treénighetstanken alt vi er og gjør. Det er et demonisk konsept som har
som mål å redusere vår endelige kapasitet. Se artikkelen Binitarianism
and Trinitarianism (No. 076).
15 Og han som talte til meg, hadde en målestav av gull for å måle byen
og dens porter og murer. 16Staden ligger i firkant, dens lengde er like stor
som dens bredde, og han målte byen med sin målestav, tolv tusen stadier; dens
lengde og bredde og høyde er like store. 17Han målte også dens mur, hundre og
førtifire alen etter en manns mål, det vil si en engels mål.
En mann og en engel er her synonymer. Det er
et englemål det er snakk om; det er et åndelig mål.
18 Muren var bygget av jaspis, og byen var av rent gull, klar som
glass. 19Fundamentene på bymuren var smykket med alle slags juveler; den første
var jaspis, den andre safir, den tredje agat, den fjerde smaragd, 20den femte
onyks, den sjette karneol, den syvende krysolitt, den åttende beryll, den
niende topas, den tiende krysopras, den ellevte jakint, den tolvte ametyst.
21Og de tolv portene var tolv perler, hver av portene var laget av en enkelt
perle, og byens gater var av rent gull, gjennomsiktige som glass. (RSV)
De tolv juvelene har en åndelig betydning.
22 Og jeg så ikke noe tempel i byen, for dens tempel er Herren Gud den
allmektige og Lammet. 23Og byen trenger verken sol eller måne til å skinne på
seg,
Vi så ikke noe tempel, for vi
oppfattet tempelet som et åndelig byggverk. Byen trenger verken sol eller måne,
for Lammets lys er dens lys. Da slutter vi å være det indre tempelet, men blir
det nye Jerusalems by. Der blir alle Guds sønner inkludert, men det var vi som
dannet grunnlaget. Tempelet slutter å være tydelig og blir en del av byen,
fordi administrasjonen av de utvalgte som ledere for hele byen slutter å være
atskilt fra selve byen. Den er blitt utvidet, og Gud og Kristus er blitt navet,
sentrum eller kjernen i den. Den Hellige Ånd virker i alle i hele byen.
Tempelet er utvidet. I stedet for å være en
separat bygning i byen, er lederne i hele byen faktisk et oppbevaringssted for
Guds Ånd. Tempelet, som er Åndens oppbevaringssted, utvides altså slik at hele
byen blir Åndens oppbevaringssted. Sentraladministrasjonen, som er en del av
byen, er fortsatt Guds sønner, eller det sentrale nøkkelelementet som Gud
styrer skaperverket sitt gjennom. Det er ikke på samme måte som hedningene
styrer nasjonene sine. Det er ikke et hierarkisk system der vi trenger en
gruppe som forteller en annen hva den skal gjøre. Vi er innrettet i familier
som alle styres direkte av Gud. Det er et vanskelig konsept fordi vi tenker i
hierarkier. Det er et én-til-én-forhold til Kristus og Gud. Hvert menneskes
hode er Kristus, og Kristi hode er Gud (1Kor 11,3).
Det har skjedd et sprang i måten mennesker
forholder seg til Gud på. I stedet for tempelet har vi nå en forlengelse av
tempelet, der ånden strekker seg gjennom hele byen.
Vi går fra å være tempelet til å bli byen og
integreres i en større struktur. Gud fyller tomrommet og tar over og blir alt i
alle. Dermed ender vi opp med en prosess med et indre nav som binder hele byen sammen.
Gud er byen fordi han er i oss gjennom Den hellige ånd.
For Guds herlighet er dens lys, og dens lampe er Lammet. 24Ved dens lys
skal folkeslagene vandre, og jordens konger skal føre sin herlighet inn i den,
25og dens porter skal aldri lukkes om dagen - og det skal ikke være natt der;
26de skal føre folkenes herlighet og ære inn i den. 27Men ikke noe urent skal
komme inn i den, heller ikke noen som driver med styggedom eller løgn, men bare
de som er skrevet i Lammets livsbok. (RSV)
Vi har å gjøre med prosessen der
folkeslagene blir ført inn i den åndelige kapasitet, blir frelst og
deretter ført inn i byen. Det er ingen tvil om at hedningene arver Guds rike
gjennom det nye Jerusalem. Byens porter er perlene med visdommen i evangeliet
om Guds rike slik det forvaltes av de tolv apostlene. Det er ikke fysiske
perler. Symbolikken er helt og holdent åndelig.
Administrasjonen
Åpenbaringen 22:1-5 Så viste han meg elven med livets vann, klar som krystall,
som rant fra Guds og Lammets trone 2gjennom midten av byens gater, og på hver
side av elven livets tre med tolv slags frukt, som ga frukt hver måned, og
treets blader var til legedom for folkeslagene. 3Det skal ikke mer være noe som
er forbannet, men Guds og Lammets trone skal være der, og hans tjenere skal
tilbe ham; 4de skal se hans åsyn, og hans navn skal stå på deres panner. 5Og
natt skal ikke være mer; de trenger ikke lys av lampe eller sol, for Herren Gud
skal være deres lys, og de skal regjere i evigheters evighet. (RSV)
Gud er forsonet med oss, og de utvalgte har
del i forvaltningen. Kristus sitter i tronsalen, og vi har del i denne tronen.
Vi deler det ansvaret og den myndigheten. Løftet til Laodikea-menigheten, til
dem som seirer i denne menigheten, er fra Åpenbaringen 3.
Åpenbaringen 3:21 Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte sammen med meg
på min trone, slik jeg selv seiret og satte meg sammen med min Far på hans
trone. (RSV)
Vi sitter på Jesu Kristi trone slik Jesus
Kristus sitter på Guds trone. Så Gud blir alt, og vi deler alle dette ene
administrative ansvaret. Det er et veldig kraftfullt system. Det at vi
overlater det til Gud, reduserer ikke vår makt, men øker den snarere, ettersom
administrasjonen er sentrert på jorden og hele den himmelske hærskaren kommer
hit. Vi får faktisk økt makt ved at administrasjonen fjernes og integreres med
englesystemene. Erkeenglene vil bli integrert med apostlene, som selv vil bli
erkeengler.
Vi har konseptet med de 3 og de 30. Jesu
Kristi transfigurasjon med Moses og Elia på hver sin side av ham skaper en indre
kjerne i Elohims råd. Det er grunnen til at Gud i 2. Mosebok 7 og 4 sa til
Moses: „Jeg vil gjøre deg til en Elohim“. Han gjorde ham til en Gud for Aron og
en Gud for Farao. Han sa ikke: „Jeg vil gjøre deg til dommer“. Han sa: „Jeg vil
gjøre deg til en Gud“ - det samme ordet som brukes om ham selv og om Elohims
råd. Disse menneskene blir administrativt mektige vesener. Det er derfor det er
to kjeruber på hver side av nådestolen i tempelet. De representerer de to
støttene til det sentrale styringsorganet. Moses og Elia er de to støttepillarene
til det sentrale styringsorganet, og så går det ned til tolv gjennom apostlene,
tolv gjennom dommerne og videre til de sytti osv.
Dette er reelle krefter, ikke bare
beskrivende betegnelser. De er der for å gi oss en idé om vårt folks fremtid
(destiny). Ved de dødes oppstandelse får de sin makt og myndighet, men de får
sin fulle makt og myndighet når dette riket overgis til Gud. Etter hvert som vi
går gjennom dette, får vi et tusenårig ansvar, og vi utfører det. Så får vi et
ansvar i oppstandelsen, og det oppfyller vi. Så får vi et ansvar når vi til
slutt blir forsonet i hærskaren. Det er tre nivåer som åndelige vesener.
Deretter fortsetter det ut i universet.
Administrasjonen fortsetter fordi vårt
formål i livet og skapelsen ikke er tusenårsriket. Tusenårsriket er ikke målet
og hensikten med vårt kall. Det er bare det redskapet vi bruker for å korrigere
menneskeheten og dømme den falne hærskaren. Det er en periode av Herrens dag,
og den „dagen“ varer i tusen år. Det er derfor Peter sa at en dag bare er tusen
år for Herren (2Pet 3,8). Herrens dag er tusen år i sin hensikt og sitt formål,
og den ender med de dødes oppstandelse, en periode som varer i hundre år. Se
artikkelen The Golden Jubilee and the
Millennium (No. 300).
Herrens dag omfatter opprettelsen av riket,
tusenårsriket, de dødes oppstandelse og deretter forsoningen. Det er en utvidet
periode på tusen år med rettferdig styre (Just Rule). Prosessen er ikke bare
denne perioden i seg selv. De tusen årene er bare et undervisningsverktøy.
Menneskeartens fulle formål sammen med (in line with) med englehæren er ikke en
gang forsøkt fremsatt. Det er å herske over stjernene (to rule the stars). Det
finnes avsnitt i Bibelen som omhandler konseptet om hvor vi går til og hva vi
er etlet til. Men vårt kall (destiny) er å herske over stjernene og gjenskape
den administrative strukturen og håndtere universet i en ny orden. Vi kommer
til å få skaperkraft på samme måte som elohimene hadde skaperkraft, og vi
kommer til å skape. Det finnes en godt skjult passasje i Mosebøkene som ikke er
skrevet ned her, samt Salme 8 og Daniel 2.
Salme 8:1-9 Til korlederen, ifølge Gittith. En salme av David. Herre,
vår Herre, hvor majestetisk er ditt navn på hele jorden! Du hvis herlighet over
himmelen besynges 2av spedbarns og småbarns munn, du har grunnlagt et bolverk
på grunn av dine fiender, for å stille fienden og hevneren. 3Når jeg ser på
dine himler, dine fingres verk, månen og stjernene som du har skapt, 4hva er
mennesket at du tenker på det, og menneskesønnen at du har omsorg for ham? 5Men
du har gjort ham til noe mindre enn Gud, og du har kronet ham med herlighet og
ære.
Se artikkelen Psalm 8 (No. 014).
Vi får makt i elohim-familien som Guds
sønner og får del i Guds kraft. Det er litt mindre enn englene (KJV)(i vår
nåværende tilstand er vi gjort lavere enn englene- ov. anm.). Men på hebraisk
står det: litt mindre enn Gud (se RSV), som er elohim. LXX
oversetter dette med englene. Dermed har vi å gjøre med englene som
elohim. Det hebraiske ser ut til å si at menneskesønnen ( mennesket, son of man
) er lavere stilt enn elohim (lacks a little from elohim) (se Green‘s
Interlinear Bible).
6Du har gitt ham herredømme over dine henders verk; du har lagt alt
under hans føtter, 7alle sauer og okser, alle dyrene på marken, 8fuglene under
himmelen og fiskene i havet, alt som ferdes på havets stier. 9HERRE, vår Herre,
hvor majestetisk ditt navn er på hele jorden! (RSV)
Dette er en forestilling om at jorden - hele
Guds verk - er lagt under menneskene.
Daniel 2:11 Det kongen ber om, er vanskelig, og ingen andre enn gudene,
som ikke bor hos mennesker, kan vise kongen det.“
Det ser ut til at dette
verket skaper en forestilling om at vi skal overta et system som overskrider
den fysiske skapelsen. Dette punktet må studeres nærmere for å utvikle dette
konseptet.
Daniel 2:44-45 Og i disse kongers dager skal himmelens Gud opprette et rike
som aldri skal bli ødelagt, og dets herredømme skal aldri overlates til et
annet folk. Det skal knuse alle disse rikene og gjøre ende på dem, og det skal
bestå til evig tid, 45 likesom dere så at en stein ble hugget ut av fjellet
uten menneskehånd, og at den knuste jern, bronse, leire, sølv og gull. En stor
Gud har kunngjort for kongen hva som skal skje i fremtiden. Drømmen er sikker,
og tolkningen av den er sikker. (RSV)
Det ser ut til at konseptet med at alle
kongedømmer brytes ned, også omfatter den himmelske hærskaren og
omorganiseringen av dens administrative struktur. Det betyr nødvendigvis at det
må være et nyordnet system. Det må inkludere stjernene. Når det skapes en ny
himmel og en ny jord, må det bety at det må finnes en eller annen form for regulering
av dette systemet. Vi har ikke fått vite hvordan vi skal gjøre det. Bibelen er
uklar når det gjelder hva vi skal gjøre i tusenårsriket, bortsett fra at vi får
herredømme og myndighet, gitt at disse tingene kommer til å skje (referanser
knyttet til universet finnes i Dan. 7:27 og 12:3)
Daniel 7:27 Og kongedømmet og herredømmet og storheten i kongedømmene
under hele himmelen skal bli gitt til folket til den Høyestes hellige; deres
rike skal være et evig rike, og alle herredømmer skal tjene og adlyde dem.
(RSV)
Alle herredømmer under hele himmelen viser
oss at det overskrider jorden. Det er ikke snakk om alle herredømmer på jorden,
men om alle herredømmer under hele himmelen. Prosessen med å omorganisere
forvaltningen gir oss, som standard (by default) og som et faktum,
skaperkraften. Det som ble gjort av elohimene her, blir sett av oss, for at vi
kan utøve vår skaperevne på en rettferdig måte. Grunnen til at vi tillates å gå
gjennom alt dette på jorden, er for å forberede oss på en funksjon i fremtiden,
slik at vi ikke ødelegger den.
Det er
ingen grunn til at vi skal gå gjennom dette nå, med mindre det dreier seg om å
bli forberedt på fremtiden. En grunn for at dette gjøres slik, kan sies å være
at vi vil se tilbake på denne perioden og ikke ende opp i et nytt opprør. Vi
vil ikke lenger tenke på denne nåværende skapelsen. Vi skal ikke lenger tenke
på det som var her. Men det er ikke bare for at vi ikke skal få et nytt opprør,
for vi vil ikke lenger se tilbake. Vi vil ikke tenke på det. Det må altså ha
vært en grunn til at vi ble sendt gjennom denne prosessen for fullkommengjøring.
Det må være for å utøve makt over det ordnede universet i fremtiden. Det ser
ikke ut til å være noen annen grunn til at vi skulle utsettes for denne
sekvensen av å liv og korrreksjon (of living and correction), at denne typen
ondskap ble tillatt å finne sted, enn at vi skal bli perfeksjonert for en annen
jobb i fremtiden. Dette er en treningsskole. Vi blir opplært til noe. Vi kan
bare se gjennom et mørkt glass. Når vi ser Gud ansikt til ansikt, vil vi
begynne å fatte hva vi skal gjøre. Hele funksjonen er omrisset i Åpenbaringen
22.
Åpenbaringen 22:6-15 Og han sa til meg: „Disse ordene er pålitelige og
sanne. Og Herren, profetenes ånders Gud, har sendt sin engel for å vise sine tjenere
hva som snart skal skje.
Der er en engel som i de siste dager - rett
før Messias‘ komme - gir oss et budskap om hva som må skje. Denne inspirasjonen
blir gitt oss i de siste dager, og Kristus kommer snart.
7Og se, jeg kommer snart.“ Salig er den som tar vare på ordene i
profetien i denne boken. 8Jeg, Johannes, er den som hørte og så disse ting. Og
da jeg hørte og så dem, falt jeg ned for å tilbe for føttene til engelen som
viste meg dem, 9men han sa til meg: „Det må du ikke gjøre! Jeg er en medtjener
sammen med deg og dine brødre, profetene, og sammen med dem som holder seg til
ordene i denne boken. Tilbe Gud.“
Tilbe Gud. Han er objektet for tilbedelse. Sluttprosessen ligger i
tilbedelsen av Gud ( se artikkelen The God We Worship (No. 002)).
10 Og han sa til meg: „Forsegl ikke ordene i profetien i denne boken,
for tiden er nær. 11La den onde fortsatt gjøre ondt, og den urene fortsatt være
uren, og den rettferdige fortsatt gjøre rett, og den hellige fortsatt være
hellig.“
Ordene var ikke forseglet i denne boken
fordi tiden var nær. Det var ikke en lukket bok. Det var meningen at vi skulle
forstå den.
12“Se, jeg kommer snart og kommer med min lønn, for å gjengjelde enhver
det han har gjort. 13Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen
og enden. 14Velsignet er de som vasker sine klær, for at de skal få rett til
livets tre og gå inn i byen gjennom portene. 15Utenfor er hundene og
trollmennene og horkarlene og morderne og avgudsdyrkerne og alle som elsker og
praktiserer løgn. (RSV)
Konseptet er at Gud er alfa-en og omega-en,
og at han delegerer sitt ansvar, sine titler og sin autoritet til Kristus og
til hærskaren. Løgn er plassert som en synd på linje med de verste
forbrytelsene. Vi kan ikke forvrenge sannheten og arve Guds rike. Det er derfor
Gud straffer prester og profeter som lyver, fordi de er i posisjoner der de
ikke bør gjøre det. Det er grunnleggende. Sannheten er sentral for prestedømmet
og profetien.
Åpenbaringen 22:16-20 „Jeg, Jesus, har sendt min engel til deg med
dette vitnesbyrdet for menighetene. Jeg er Davids rot og avkom, den strålende
morgenstjernen.“ 17Ånden og bruden sier: „Kom.“ Og den som hører, skal si: „Kom!“
Og la den som tørster, komme, og la den som ønsker det, ta livets vann uten
pris.
Dette er Jesus Kristus, som identifiserer
seg selv som engelen som brakte budskapet.
18Jeg advarer hver og en som hører ordene i profetien i denne boken:
Hvis noen legger noe til dem, vil Gud legge til ham de plager som er beskrevet
i denne boken, 19og hvis noen tar bort fra ordene i denne profetiens bok, vil
Gud ta bort hans del i livets tre og i den hellige by, som er beskrevet i denne
boken. 20Han som vitner om dette, sier: „Sannelig, jeg kommer snart.“ Amen.
Kom, Herre Jesus! (RSV)
q