Guds kristne kirker
[261]
Loven og det åttende budet
[261]
(Utgave 1.1 19981010-19990525)
Det står skrevet: Du skal ikke stjele. Dette studieskriftet redegjør for hele strukturen i Guds lov, slik den gjelder for budene som forklart av profetene og testamentene i forbindelse med lesingen av loven i sabbatsårene.
Christian Churches of God
PO Box 369, WODEN ACT 2606, AUSTRALIA
E-mail: secretary@ccg.org
(Copyright © 1998, 1999 Wade Cox)
(Tr. A. Binder 2003)
Disse skriftene kan kopieres og distribueres hvis samtlige av skriftene er kopiert, og hvis det ikke er foretatt endringer eller overstrykninger. Forleggers navn og adresse, samt opphavsrettstegn må inkluderes. Man kan ikke ta betalt for kopier som distribueres. Opphavsretten brytes ikke ved bruk av korte sitater som innlemmes i kritiske artikler og omtaler.
Dette manuskriptet er tilgjengelig (både som originaltekst og i oversatt versjon) på følgende nettsteder:
Loven og det åttende budet
Det står skrevet: Du skal ikke stjele (2Mos 20:15; 5Mos 5:19).
Tredje Mosebok 19:11 Dere skal ikke stjele, og dere skal ikke lyve. Ingen av dere skal gå svikefullt fram mot sin neste.
Eiendom som eies av Gud
Alle ting er til sjuende og sist Guds eiendom. Gud har opprettet lover som omhandler korrekt håndtering og avhending av det som er hans eiendom. Gud har delt skapelsen inn i kategorier vedrørende eiendom vi kan bruke, og eiendom vi ikke kan bruke. Gud har foretatt den inndelingen ifølge et regelverk vi må rette oss etter.
Det er lover om miljøet og hva vi kan gjøre med det. Det er lover som omhandler næringskjeden og hva vi kan spise fra den. Det er lover som omhandler hvilke deler av markens grøde vi kan spise, og hvilke deler som må avsettes for Guds formål, innen skapelsens funksjon.
Hele skapelsen dreier seg om den ene sanne Gud, og dermed bærer det første budet med seg loven om eiendom, som Gud anser som sin under betegnelsen tiende (jf. studieskriftet Tithing [161]).
Det første budet og tienden
Følger man ikke Guds instrukser om tiende, er det tyveri.
Malaki 3:1-12 1 Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei foran meg. Brått skal han komme til sitt tempel, Herren som dere søker, paktens engel som dere stunder etter. Se, han kommer, sier Herren, hærskarenes Gud. 2 Men hvem kan utholde den dagen han kommer? Hvem kan bli stående når han åpenbarer seg? For han er som smelter-ild og som vasker-lut. 3 Han skal sitte og smelte og rense sølvet. Han skal rense Levis barn, lutre dem som sølv og gull. Og de skal bære fram for Herren offergaver i rettferdighet. 4 Da skal Judas og Jerusalems offergaver behage Herren, som i eldgamle dager, som i fordums år. 5 Jeg vil komme til dere og holde dom. Jeg skal være snar til å vitne mot trollmennene og horkarene og mot dem som sverger falskt, mot dem som holder tilbake dagarbeiderens lønn og undertrykker enken og den farløse, de som bøyer retten for den fremmede, og som ikke frykter meg, sier Herren, hærskarenes Gud. 6 Jeg, Herren, har ikke forandret meg, og dere, Jakobs barn, er ikke tilintetgjort. 7 Helt fra deres fedres dager har dere veket av fra mine lover og ikke holdt dem. Vend om til meg, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere sier: Hva skal vi vende om fra? 8 Skal et menneske rane fra Gud, siden dere raner fra meg? Men dere sier: Hva har vi røvet fra deg? - Tienden og de hellige gaver. 9 Forbannelsen har rammet dere, og fra meg røver dere, hele folket. 10 Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg nå på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål! 11 Jeg vil true eter-gresshoppen for deres skyld, så den ikke ødelegger markens grøde for dere. Og vintreet på marken skal ikke slå feil for dere, sier Herren, hærskarenes Gud. 12 Da skal alle folkeslag prise dere lykkelige, for da skal deres land være et herlig land, sier Herren, hærskarenes Gud.
Gud opprettet en ordning som krever betaling for opprettholdelse av tilbedelsen, støtte for de fattige, så vel som muligheten for hans folk til å ta del i hans veier, hans høytider og sabbater.
Guds offer skal være uten lyte. Han anser et skadet offer som en styggedom.
Femte Mosebok 17:1-4 1 Du skal ikke ofre til Herren din Gud et dyr av storfeet eller småfeet som har noe lyte eller skade. For det er en styggedom for Herren din Gud, 2 Dersom det finnes hos deg, i en av byene som Herren din Gud gir deg, en mann eller en kvinne som gjør det som er ondt i Herrens, din Guds øyne, så han bryter hans pakt, 3 og han mot mitt bud går bort og dyrker andre guder eller tilber dem eller solen eller månen eller hele himmelens hær, 4 og dette blir meldt deg, og du får høre om det, da skal du granske saken nøye. Er det da sannhet, er det sikkert og visst at denne styggedom er gjort i Israel,
Dette kravet om et perfekt offer uten lyte eller skade viste til de utvalgte og menneskehetens endelige skjebne.
I tillegg til prisen på tienden skal også prisen på tellingen av Israels folk gis. Gjør man ikke dette, betraktes det som tyveri.
Andre Mosebok 30:11-16 11 Og Herren talte til Moses og sa: 12 Når du holder manntall over Israels barn, da skal alle de som kommer med i manntallet, gi Herren løsepenger for sitt liv når de telles, så det ikke skal komme noen ulykke over dem fordi de telles. 13 Dette skal hver gi som kommer med i manntallet: en halv sekel etter helligdommens vekt – sekelen er tjue gera – denne halve sekel er en gave til Herren. 14 Hver den som kommer med i manntallet fra tjueårsalderen og oppover, skal gi denne gaven til Herren. 15 Den rike skal ikke gi mer og den fattige ikke mindre enn en halv sekel når dere gir gaven til Herren som løsepenger for deres liv. 16 Du skal ta imot løsepengene av Israels barn og bruke dem til arbeidet ved sammenkomstens telt, så det kan være til å minne om Israels barn for Herrens åsyn, til løsepenger for deres liv.
Løsepengene ble betalt av Messias, og det er grunnen til at intet menneske har telt Israel, og intet menneske kjenner troens utstrekning, siden frelsen nå også omfatter de vantro. Troen har strukket seg til å omfatte de vantro, og de kan nå bli en del av Guds tempel (1Kor 3:17). Det er en logisk konsekvens av dette: hvis vi alle ble hentet av Messias for en pris, da har vi ingen rett til å holde oss utenfor templet.
De som tjener templet har rett til å spise av templet.
Første korinterbrev 9:9-14 9 For i Moseloven står det skrevet: Du skal ikke binde for mulen på en okse som tresker. Er det oksene som ligger Gud på hjertet, 10 eller er det ikke med tanke på oss at han sier dette? For vår skyld er det jo skrevet at den som pløyer, skal pløye med håp, og den som tresker, skal gjøre det med håp om å få sin del. 11 Når vi har sådd de åndelige goder hos dere, er det da for mye om vi høster timelige goder fra dere? 12 Har andre slike rettigheter hos dere, skulle da ikke vi ha det enda mer? Men vi har ikke gjort oss bruk av denne rett. Vi tåler alt, for at vi ikke skal legge noen hindring i veien for Kristi evangelium. 13 Vet dere ikke at de som gjør tjeneste i templet, får sitt underhold fra templet? Og de som tjener ved alteret, får sin del fra alteret? 14 Slik har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet.
Belønningen – som vi ser hos Malaki, og i Ordspråkene – er fruktbarhet.
Ordspråkene 3:9-10 9 Vis Herren ære med gaver av ditt gods og med førstegrøden av hele din avling! 10 Så skal dine forrådshus fylles med overflod og dine pressekar flyte over av most.
Ordspråkene 11:24-26 24 Den ene strør ut og får enda mer, den andre holder tilbake mer enn rett er, og det blir likevel bare fattigdom. 25 Den som sprer velsignelse, skal trives. Og den som lesker andre, han blir selv forfrisket. 26 Den som holder korn tilbake, han blir forbannet av folket. Men velsignelse kommer over den som selger korn.
Det er en rekke forpliktelser som henger sammen med velsignelse og en plass i samfunnet.
Hele Guds lov er rettet mot nåde og rettferdighet, og tjenesten for templet er ikke meningsløse taler og tradisjoner, men gjennomføringen av rettferdighet.
Matteus 23:23 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: Rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes.
Templet under Melkisedeks ordren fikk tiende fra Levi. I forbindelse med Messias’ komme, banet Levi vei for en ny presteorden som de skulle være en del av. Levi betalte tiende til Melkisedek (Min Herre er rettferdighet) som en arvelig tittel for prinsen av Salem eller Urusalim. Denne tittelen ble også båret som Adoni-Sedek, som betyr Min Herre er rettferdighet eller Herre av rettferdighet (Jos 10:1). Det er en profeti om deres innlemmelse i den nye ordenen og troen.
Hebreerbrevet 7:1-10 1 Denne Melkisedek var konge i Salem og prest for den høyeste Gud. Det var han som gikk Abraham i møte og velsignet ham da han vendte tilbake etter seieren over kongene. 2 Det er han som Abraham gav tiende av alt. Han er – når en utlegger navnet – for det første rettferdighets konge. Dernest er han også Salems konge, det vil si: freds konge. 3 Han er uten far og uten mor – uten ættetavle. Hans dager har ingen begynnelse og hans liv ingen ende, men han er gjort lik med Guds sønn, og han er prest for alltid. 4 Se hvor stor han er, denne som Abraham, patriarken, gav tiende av krigsbyttet. 5 De av Levis sønner som får tjeneste som prester, har etter loven påbud om å ta tiende av folket, det vil si av sine brødre, enda disse nedstammer fra Abraham. 6 Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått løftene. 7 Nå kan ingen nekte at det er den ringere som blir velsignet av den høyere. 8 Og her er det dødelige mennesker som tar tiende, men der er det en som får det vitnesbyrd at han lever. 9 Og så å si: Gjennom Abraham er også Levi, han som ellers selv mottar tiende, blitt ilagt tiende! 10 For han var ennå i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.
Dette aspektet blir mer detaljert omtalt i studieskriftet Melchisedek [128].
Gud krever at forordningen i Femte Mosebok 14:28 holdes og at det tredje årets tiende bringes frem for Herren.
Femte Mosebok 14:28 Ved slutten av hvert tredje år skal du legge til side hele tienden av avlingen i det året og samle det opp i dine byer.
Tienden fra det tredje året i sjuårssyklusen skal legges opp, og høytiden skal holdes innenfor portene. Hele avkastningen av det andre årets tiende skal gis til presteskapet, slik at de skal kunne sørge for de fattige i hele sjuårsperioden.
Amos taler også om dette. Det daglige offeret ble fjernet da det fysiske templet ble ødelagt. Når Esekiels tempel blir ferdig, er det kun morgenofferet som skal gjeninnføres. Denne rekkefølgen av offer forteller historien om templet og de pågående innhøstingene. Her taler Amos om tiden frem til ødeleggelsen i år 70 e.Kr.
Amos 4:4 Gå til Betel og synd! Gå til Gilgal og synd til gagns! Bær hver morgen fram deres slaktoffer, hver tredje dag deres tiender.
Gud sier han har latt Israel gå med tom munn i deres byer og latt dem mangle brød i deres hjem, likevel har de ikke omvendt seg til ham (jf. Amos 4:1-13). Med andre ord har han påført dem hungersnød, og likevel omvender de seg ikke til ham. De som undertrykket de fattige og knuste de trengende, ble drevet til dette på grunn av sin urettferdighet og omvendte seg ikke til Gud. Det ene ser ut til å følge av det andre. Hvis de raner Gud, ser det også ut til at de undertrykker hans folk og de fattige og farløse.
Det er viktig at man klarer å skille mellom det som tilhører keiseren og det som tilhører Gud (Matt 22:21; Mark 12:17; Luk 20:25).
Således kommer all myndighet fra Gud, og det kreves at alle forvalter den slik Gud har gitt ordre om.
Romerbrevet 13:1-10 1 Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud. 2 Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom. 3 For de som styrer, er ikke til skrekk for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt. Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den. 4 For den er Guds tjener, til gagn for deg. Men gjør du det som er ondt, da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde. 5 Derfor er det nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld. 6 Derfor betaler dere jo også skatt, for de er Guds tjenere som nettopp tar vare på dette. 7 Gi alle det dere skylder dem: skatt til dem som har krav på skatt, toll til dem som har rett til toll, frykt til dem som skal fryktes, ære til dem som bør æres. 8 Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven. 9 For disse bud: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvilket som helst annet bud, de sammenfattes i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv. 10 Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.
De som er i troen har en rekke forpliktelse som går ut på at de må gi Gud, presteskapet og myndighetene det som tilkommer dem.
Det optimale systemet er direkte underlagt Guds profeter, som dommere i Israel. Det administrative monarkiet ble opprettet som et sekundært og mer kostbart system.
Første Samuelsbok 8:10-18 10 Så talte Samuel til folket som krevde en konge av ham, og la fram for dem alle Herrens ord. 11 Han sa: Slik vil han bære seg at, den kongen som kommer til å råde over dere: Sønnene deres vil han ta og sette dem til å stelle med vognene og hestene sine, og de skal løpe foran vognen hans. 12 Han vil sette dem til høvdinger over tusen og høvdinger over femti, til å pløye åkrene og høste avlingen hans, til å lage våpen til hans kriger og utstyr til stridsvognene. 13 Døtrene deres vil han ta og sette til å lage salver og til å koke og bake for ham. 14 Han vil ta de beste jordene og vingårdene og oljehagene deres, og gi dem til sine tjenere. 15 Av åkrene og vingårdene deres vil han ta tiende og gi sine hoffmenn og sine tjenere. 16 Trellene og trellkvinnene deres, de beste unge mennene deres og eslene deres, vil han ta og bruke til sitt arbeid. 17 Av småfeet deres vil han ta tiende, og dere selv skal være treller for ham. 18 Da skal dere en dag rope til Herren på grunn av den kongen som dere har valgt dere. Men den dagen skal Herren ikke svare dere.
Herren kommer ikke til å høre Israels folk under denne byrden, og den skal betales.
Tid er penger
Offergaver og tiender skal ikke holdes tilbake. Det er tyveri.
Andre Mosebok 22:29-30 29 Vent ikke med å gi meg av alt det som fyller din låve og som flyter fra din vinpresse. Den førstefødte av dine sønner skal du gi meg. 30 Det samme skal du gjøre med ditt storfe og ditt småfe. Sju dager skal det være hos moren. Den åttende dagen skal du gi meg det.
Den åttende dagen skal alle Israels unge gis til Gud; ungdyrene og barna gjennom omskjæring og hengivelse.
Andre Mosebok 23:17-19 17 Tre ganger om året skal alle menn blant dere møte fram for Herren Herrens åsyn. 18 Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød, og det fete av mitt høytidsoffer skal ikke bli liggende natten over til om morgenen. 19 Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.
Dersom man ikke står frem for Gud ved tre anledninger, og med en offergave, betraktes det som opprør og tyveri.
Andre Mosebok 34:19-20 19 Alt det som åpner morsliv hører meg til, alt det av din buskap som er av hannkjønn og som blir født først, enten det er storfe eller småfe. 20 Det som åpner morsliv av esler, skal du løse med et stykke småfe. Men dersom du ikke løser det, da skal du bryte nakken på det. Hver førstefødt blant dine sønner skal du løse, og ingen skal vise seg tomhendt for mitt åsyn.
Ingen skal stå tomhendt framfor Gud. Å holde seg selv tilbake som en del av Israels folk er også tyveri.
Andre Mosebok 34:23-26 23 Tre ganger om året skal alle menn blant dere vise seg for Herren Herrens, Israels Guds åsyn. 24 For jeg vil jage hedningene bort for deg og utvide ditt land. Og ingen skal ønske å ta ditt land mens du går opp for å vise deg for Herren din Guds åsyn tre ganger om året. 25 Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød. Og påskehøytidens slaktoffer skal ikke bli liggende natten over til om morgenen. Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.
Fjerde Mosebok 18:20-32 20 Og Herren sa til Aron: Du skal ikke ha noen arv i deres land, og det skal ikke tilfalle deg noen del iblant dem. Jeg er din del og din arv blant Israels barn. 21 Men all tiende i Israel har jeg gitt Levis barn til arv, som lønn for den tjenesten de utfører, tjenesten ved sammenkomstens telt. 22 Israels barn skal ikke mer komme nær til sammenkomstens telt, for da fører de synd over seg og må dø. 23 Men levittene skal utføre tjenesten ved sammenkomstens telt. De skal bære skylden for folkets overtredelser. Det skal være en evig lov, fra slekt til slekt. Men noen arvedel skal de ikke ha blant Israels barn. 24 For tienden som Israels barn skal avgi til Herren, har jeg gitt levittene til arv. Derfor har jeg sagt til dem at de ikke skal ha noen arv blant Israels barn. 25 Herren talte til Moses og sa: 26 Du skal tale til levittene og si til dem: Når dere tar imot den tiende av Israels barn som jeg har sagt dere skal få av dem, som den arv dere skal ha, da skal dere gi Herren en gave av den – tiendedelen av tienden. 27 Denne deres gave skal regnes som jevngod med kornet fra treskeplassen og med vinen fra pressen. 28 Slik skal dere også gi en gave til Herren av all den tiende som dere får av Israels barn. Denne gaven til Herren av deres tiende skal dere gi til Aron, presten. 29 Av alle de gaver dere får, skal dere gi til Herren hele den gaven som tilkommer ham. Det beste av enhver gave skal være den delen som helliges til ham. 30 Og du skal si til dem: Når dere har gitt den beste delen av det, da skal det for levittenes del bli regnet likt med det som kommer inn fra treskeplassen og fra vinpressen. 31 Dere kan ete det hvor dere vil, dere og deres husfolk. For det er den lønn dere får for tjenesten ved sammenkomstens telt. 32 Når dere slik gir det beste av det, kommer dere ikke til å føre synd over dere. Da vanhelliger dere ikke Israels barns hellige gaver og skal ikke dø.
Offergavene skal være av det beste og må ikke være besudlet. Dersom man besudler en annens offergaver, eller dersom man ikke skaffer en ren offergave, betraktes det som tyveri eller urettmessig tilvending. Det er ikke bare ondsinnet skade, som det fremstår som, siden nytten eller gleden ved et rent offer har blitt stjålet, samt at offergaven har blitt skadet.
Femte Mosebok 14:22-29 22 Du skal være nøye med å gi tiende av all din avling, av grøden som vokser på marken år for år. 23 For Herrens, din Guds åsyn, på det sted han utvelger til å la sitt navn bo, skal du ete tienden av ditt korn og din most og din olje og det førstefødte av ditt storfe og av ditt småfe, for at du kan lære å frykte Herren din Gud alle dager. 24 Men hvis veien er for lang for deg, så du ikke makter å føre det dit, fordi det sted Herren din Gud utvelger til bolig for sitt navn, er for langt borte fra deg, og Herren din Gud har velsignet deg rikelig, 25 så du kan selge det for penger, og pengene skal du pakke inn og ta dem med deg til det sted som Herren din Gud utvelger. 26 Pengene kan du bruke til å kjøpe deg alt du har lyst til, storfe og småfe og vin og sterk drikk, alt det ditt hjerte attrår, og du skal ete det for Herren, din Guds åsyn og være glad, du og ditt hus. 27 Og så må du ikke glemme levitten som bor i dine byer! For han har ingen del eller arv hos deg. 28 Ved slutten av hvert tredje år skal du legge til side hele tienden av avlingen i det året og samle det opp i dine byer. 29 Så skal levitten – som ikke har noen del eller arv med deg – og den fremmede og den farløse og enken som bor hos deg, komme og ete seg mett, for at Herren din Gud må velsigne deg i alt det arbeid du tar deg fore.
Den andre tienden avsettes til feiringen av Guds høytider, som er obligatoriske. Hvis stedet for feiringen ligger for langt borte, kan tienden omgjøres til penger og de nødvendige tingene kjøpes inn når man ankommer stedet. Når for tiden tar ikke folk av markens grøde; de tar penger og handler inn det de trenger til høytiden. Dermed fremstår ikke nødvendigheten av å gi de fattige føde like klart som før. Pengene, i likhet med avlingen, må samles inn kvelden før høytiden begynner, slik at alle kan få hjelp før høytiden innledes. Gir man ikke offergaver eller hjelp til de fattige, betraktes også det som tyveri.
Tyveri i form av å holde tilbake tienden eller innløse den
Å holde tilbake tienden betraktes som tyveri. Hvis en person trenger å innløse tienden eller bruke den på seg selv, medfører det straff. Hvis en tiende innløses, går straffen ut på at den som innløser eller holder tilbake tienden må legge til en femtedel. Dermed blir det obligatorisk lagt til tjue prosent på tiender som brukes til et annet formål.
Tiden og kalenderen
Gud har opprettet en kalender i himmelen. Den fungerer i henhold til månefasene og kan kjennes klart og tydelig igjen ut fra astronomiske beregninger og nymånen. Følger man ikke denne kalenderen slik den var opprinnelig (og ikke ifølge den jødiske Hillel-kalenderen), er det tyveri av Guds tid.
Dersom man ikke tilegner sabbaten til Gud, er det tyveri av Guds tid. Det forventes av samtlige at de bruker sabbaten til studier av den levende Gud og hans ordning. Hvert sjuende år, ved sabbatsårets høytid, skal loven leses og studeres. Overholder man ikke sabbatene og loven, er det tyveri av Guds tid og den påkrevde tilbedelsen. Gud forlanger at alle mennesker skal tilbe ham i ånd og sannhet.
Guds tempel
Gud har gitt menneskene evner og rikdom for at de skal kunne tilegne disse egenskapene og velsignelsene til hans store ære. Bruker man ikke de evnene Gud har gitt oss til å tilbe ham og hans ordning, betraktes dette også som tyveri.
Andre Mosebok 36:1-38 1 Og Besalel og Oholiab og alle kunstforstandige menn, som Herren hadde gitt forstand og kunnskap, så de forstår seg på alt det arbeid som skulle til for å få helligdommen ferdig, skal i ett og alt gjøre som Herren har sagt. 2 Og Moses kalte Besalel og Oholiab og alle kunstforstandige menn, som Herren hadde gitt kunstnergaver, alle som kjente at deres hjerte drev dem – dem kalte Moses til verket for å fullføre det. 3 Og de fikk hos Moses hele den gaven som Israels barn hadde båret fram til det arbeid som skulle utføres for å få helligdommen ferdig. Men hele folket bar fremdeles frivillige gaver fram til ham hver morgen. 4 Da kom alle de menn som forstod seg på kunst og som utførte alt arbeidet ved helligdommen, hver fra det arbeid han var i ferd med, 5 og de sa til Moses: Folket bærer fram mye mer enn det trengs til det arbeid som Herren har befalt å fullføre. 6 Da lot Moses rope ut i hele leiren: Ingen, verken mann eller kvinne, skal lenger bære noe fram som gave til helligdommen! Så holdt folket opp med å bære fram gaver. 7 Men det som var gitt, var nok til hele det arbeid som skulle fullføres, ja, mer enn nok. 8 Og de kunstforstandige blant dem som var med i arbeidet, laget så tabernaklet av ti tepper. Av fint, tvunnet lingarn og blå og purpurrød og karmosinrød ull ble teppene laget, med kjeruber på i kunstvevning. 9 Hvert teppe var tjueåtte alen langt og fire alen bredt, alle teppene holdt samme mål. 10 Fem av teppene festet de sammen, det ene til det andre, og likeså de fem andre teppene. 11 Og de laget hemper av blå ull i kanten på det ene teppet, ytterst der hvor begge skulle festes sammen. Det samme gjorde de i kanten på det ytterste teppet, der hvor den andre sammenføyningen skulle være. 12 Femti hemper laget de på det ene teppet, og femti hemper laget de ytterst på det andre teppet der hvor de skulle festes sammen. Hempene var rett mot hverandre, den ene mot den andre. 13 Og de laget femti gullkroker og festet teppene til hverandre med krokene, så tabernaklet ble et sammenhengende telt. 14 Så laget de tepper av geitehår til å dekke over tabernaklet, elleve slike tepper laget de. 15 Hvert teppe var tretti alen langt og fire alen bredt. Alle de elleve teppene holdt samme mål. 16 Så festet de fem av teppene sammen for seg og seks for seg. 17 De laget femti hemper i kanten på det ene teppet, ytterst der hvor de skulle festes sammen, og likeså femti hemper i kanten på det andre teppet, der hvor de skulle festes sammen. 18 Og de laget femti kobberkroker til å feste teppene sammen med så det ble ett dekke. 19 Over dekket laget de et varetak av rødfargede værskinn og oppå det et varetak av takasskinn. 20 Plankene til tabernaklet laget de av akasietre og reiste dem på ende. 21 Hver planke var ti alen lang og halvannen alen bred. 22 På hver planke var det to tapper, med en tverrlist imellom. Slik gjorde de med alle plankene til tabernaklet. 23 Og av plankene som de laget til tabernaklet, reiste de tjue planker på den ene side som vendte mot sør, 24 og førti fotstykker av sølv laget de til å sette under de tjue plankene, to fotstykker under hver planke til å feste begge tappene i. 25 Likeså laget de tjue planker til tabernaklets andre side, den som vendte mot nord, 26 og til dem førti fotstykker av sølv, to fotstykker under hver planke. 27 Til baksiden av tabernaklet, mot vest, laget de seks planker. 28 Og to planker laget de til tabernaklets hjørner på baksiden. 29 De var dobbelte nederst, og likeså øverst til den første ringen. Slik gjorde de med dem begge på hvert av hjørnene. 30 Slik ble det åtte planker med sine fotstykker av sølv, seksten fotstykker, to under hver planke. 31 Så laget de tverrstenger av akasietre, fem til plankene på den ene siden av tabernaklet 32 og fem til plankene på den andre siden, og fem til plankene på baksiden av tabernaklet, mot vest. 33 Den mellomste tverrstangen satte de slik at den gikk tvers over midt på plankeveggen, fra den ene enden til den andre. 34 Plankene kledde de med gull. Og ringene på dem, som tverrstengene skulle stikkes i, laget de helt av gull. Tverrstengene kledde de også med gull. 35 Så laget de forhenget av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. De gjorde det i kunstvevning med kjeruber på. 36 Og de laget fire stolper av akasietre til forhenget og kledde dem med gull. Hakene på dem var av gull, og de støpte fire fotstykker av sølv til dem. 37 Til teltdøren laget de et teppe av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn med utsydd arbeid. 38 Og til teppet laget de fem stolper med sine haker. De kledde stolpehodene og stengene med gull. Og til stolpene laget de fem fotstykker av kobber.
Templet ble laget av ting som ble gitt med glede, og viste mot et åndelig system hvor folk ville gi av seg selv med glede. Templets sentrum og tilbedelsessystemet var Paktens ark. Dette formålet pekte mot en ny ordning hvor Guds lov ville bli plassert i menneskenes hjerter. De ble faktisk selv arken, og det er av den grunn måtte arken fjernes og gjemmes bort (jf. The Ark of the Covenant [196]). Den vil aldri mer bli brakt i erindring.
Andre Mosebok 37:1-29 1 Besalel laget arken av akasietre, to og en halv alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høy. 2 Han kledde den med rent gull, både innvendig og utvendig, og han laget en gullkrans på den rundt omkring. 3 Han støpte fire gullringer som han festet i de fire føttene på arken, to ringer på den ene siden og to på den andre. 4 Så laget han stenger av akasietre og kledde dem med gull 5 Og han stakk stengene inn i ringene på siden av arken, så arken kunne bæres. 6 Så laget han en nådestol av rent gull, to og en halv alen lang og halvannen alen bred. 7 Og han laget to kjeruber av gull. I drevet arbeid laget han dem og satte dem ved begge endene av nådestolen, 8 en kjerub ved den ene enden og en kjerub ved den andre enden. Han laget kjerubene i ett med nådestolen, en på hver ende av den. 9 Kjerubene holdt vingene utspent og oppløftet, så de dekket over nådestolen med vingene. De vendte ansiktet mot hverandre, mot nådestolen vendte kjerubene sitt ansikt. 10 Så laget han bordet av akasietre, to alen langt og en alen bredt og halvannen alen høyt. 11 Han kledde det med rent gull og laget en gullkrans på det rundt omkring. 12 Og han laget en list på det av en hånds bredde rundt omkring, og rundt om listen laget han en gullkrans. 13 Så støpte han fire gullringer til det og satte ringen i de fire hjørnene på de fire føttene. 14 Like ved listen satt ringene til å stikke stengene i, så bordet kunne bæres. 15 Stengene laget han av akasietre og kledde dem med gull. Med dem skulle bordet bæres. 16 Så laget han karene som skulle stå på bordet, av rent gull, fatene og skålene som hørte til bordet, og begrene og kannene som det skulle ofres drikkoffer med. 17 Og han laget lysestaken av rent gull. I drevet arbeid laget han den. Både foten på den og stangen, begrene og knoppene og blomstene var i ett med lysestaken. 18 Seks armer gikk ut fra dens sider, tre på den ene siden og tre på den andre. 19 Det var tre beger formet som mandelblomster med knopp og blomst på den første armen, og tre beger formet som mandelblomster med knopp og blomst på den andre armen. Slik var det på alle de seks armene som gikk ut fra lysestaken. 20 På selve lysestaken var det fire beger formet som mandelblomster med knopper og blomster, 21 én knopp under de to første armene i ett med den, og én knopp under de to neste armene i ett med den, og én knopp under de to øverste armene i ett med den – én knopp under hvert par av de seks armene som gikk ut fra lysestaken. 22 Både knoppene og armene var i ett med staken, alt sammen var ett drevet arbeid av rent gull. 23 Så laget han sju lamper til lysestaken og lysesakser og brett av rent gull til den. 24 Han brukte én talent rent gull til lysestaken og alle redskapene som hørte til den. 25 Så laget han røkofferalteret av akasietre. Det var en alen langt og en alen bredt, firkantet, og to alen høyt. Hornene på alteret var i ett med det. 26 Han kledde alteret med rent gull, både ovenpå og på sidene rundt omkring og på hornene. Og han laget en gullkrans på det rundt omkring. 27 Han laget to gullringer til det og satte dem nedenfor kransen, på begge sider av det, to på hver side. De skulle være til å stikke stenger i, så alteret kunne bæres med dem. 28 Stengene laget han av akasietre og kledde dem med gull. 29 Så laget han den hellige salvingsoljen og den rene røkelsen av velluktende krydderier, slik som salvemakerne lager den.
Det finnes ikke noe slikt som nådestolen. Det er dekkingen og dekkingen har to kjeruber over seg som er hjertet av templet og Guds trone. En av disse salvede dekkende kjeruber var Satan (jf. Jesaja kap. 14; Esek kap. 28). Den andre ser ut til å ha vært Mikael som erkeengel, eller Messias som Yahovah-elohim (jf. Judas 9).
Andre Mosebok 38:1-31 1 Så laget han brennofferalteret av akasietre. Det var fem alen langt og fem alen bredt, firkantet, og tre alen høyt. 2 Og han laget et horn på hvert av de fire hjørnene, og hornene var i ett med alteret. Han kledde det med kobber. 3 Deretter laget han alle de redskapene som hørte til alteret, bøttene og ildskuffene og skålene til å stenke blod med, kjøttgaflene og fyrfatene. Alle disse redskapene laget han av kobber. 4 Til alteret laget han et gitter, et nettverk av kobber, og han satte det under alterets avsats nederst, så det rakk til midt på alteret. 5 Og han støpte fire ringer til de fire hjørnene av kobbergitteret til å stikke stengene i. 6 Stengene laget han av akasietre og kledde dem med kobber. 7 Han stakk stengene inn i ringene på alterets sider, så det kunne bæres med dem. Alteret laget han av bord, så det var hult. 8 Siden laget han karet og dets fotstykke av kobber. Til dette brukte han speil av kobber, som tilhørte de kvinner som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt. 9 Så laget han forgården: På den ene siden som vendte mot sør, laget han omhengene til forgården av fint, tvunnet lingarn, hundre alen lange. 10 Han laget de tjue stolpene og de tjue fotstykkene til dem av kobber. Hakene på stolpene og stengene til dem laget han av sølv. 11 På nordsiden laget han også omheng, hundre alen lange. De tjue stolpene og de tjue fotstykkene til dem var av kobber, og hakene på stolpene og stengene til dem var av sølv. 12 På vestsiden laget han omheng på femti alen. Og han laget de ti stolpene og de ti fotstykkene som hørte til. Hakene på stolpene og stengene til dem var av sølv. 13 På forsiden, mot øst, laget han også omheng på femti alen. 14 De var femten alen på den ene kanten, med tre stolper og de tre fotstykkene til dem, 15 og de var femten alen på den andre kanten, med tre stolper og de tre fotstykkene til dem. Slik ble det likt på begge sider av porten til forgården. 16 Alle omhengene helt rundt forgården var av fint, tvunnet lingarn. 17 Fotstykkene til stolpene var av kobber. Hakene på stolpene og stengene til dem var av sølv, og stolpehodene var kledd med sølv. Alle disse stolpene i forgården var bundet sammen med stenger av sølv. 18 Forhenget til porten i forgården var laget i kunstsøm, av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn, tjue alen langt og fem alen høyt etter vevens bredde, i likhet med omhengene rundt forgården. 19 De fire stolpene og de fire fotstykkene til dem var av kobber. Hakene på dem var av sølv. Stolpehodene var kledd med sølv, og stengene til dem var av sølv. 20 Alle pluggene til tabernaklet og til forgården omkring den, var av kobber. 21 Her følger regnskapet over det som gikk med til tabernaklet, vitnesbyrdets telt. Moses befalte levittene å sette det opp, og Itamar, sønn av Aron, presten, forestod utregningen. 22 Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme, var den som gjorde alt det Herren hadde befalt Moses, 23 og sammen med ham Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme, som var kyndig i utskjæring og i kunstvevning og utsying med blå og purpurrød og karmosinrød ull og med fint lingarn: 24 Alt det gull som ble brukt til arbeidet med å gjøre hele helligdommen ferdig, det innviede gull, var tjueni talenter og sju hundre og tretti sekel etter helligdommens vekt. 25 Og sølvet, som ble gitt av dem i menigheten som ble ført i manntall, var hundre talenter og ett tusen sju hundre og syttifem sekel etter helligdommens vekt. 26 En beka eller en halv sekel etter helligdommens vekt for hver enkelt, var det som ble tatt inn blant dem som var ført i manntall, fra tjueårsalderen og oppover. Det var seks hundre og tre tusen fem hundre og femti mann. 27 De hundre talenter sølv ble brukt til å støpe fotstykkene til helligdommen og fotstykkene til forhenget – hundre fotstykker av de hundre talentene, en talent til hvert fotstykke. 28 Og de ett tusen sju hundre og syttifem sekel brukte de til hakene på stolpene, til å kle stolpehodene og til å binde dem sammen med stengene. 29 Kobberet var en offergave, og utgjorde sytti talenter og to tusen fire hundre sekel. 30 Det ble brukt til fotstykkene ved inngangen til sammenkomstens telt og kobberalteret og kobbergitteret som hørte til, og alle alterets redskaper 31 og fotstykkene til forgården rundt omkring og fotstykkene ved porten til forgården og alle pluggene til tabernaklet og alle pluggene til forgården omkring den.
Tabernaklet i ørkenen var laget ved hjelp av bidragene eller offergavene fra tellingen av Israels folk. Disse offergavene viste til kirken i ørkenen, samt det faktum at templet var bygd opp av det antall Guds sønner som hadde blitt løst ut av Messias og plassert inni det.
Alteret og kunstgjenstandene var kledd og platene laget av hamret messing, og man brukte speilene til kvinnene i menigheten. Dette pekte mot kvinnenes plass i Guds tempel; også som Guds sønner i ørkenen. Det skulle være førti jubelår, for de førti årene i ørkenen.
Lederne av både Juda og Efraim stammer ble satt til side for å tre inn i det forjettede land mot slutten av den perioden, symbolisert av Kaleb og Josva.
Andre Mosebok 39:1-43 1 Av den blå og purpurrøde og karmosinrøde ull laget de embetsklær til tjenesten i helligdommen. Og de laget de hellige klær som Aron skulle ha, slik som Herren hadde befalt Moses. 2 Livkjortelen laget de av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. 3 De hamret ut gullet til plater og klippet det opp til tråder, så en kunne veve det inn i den blå og purpurrøde og karmosinrøde ull og i det fine lingarn, med kunstvevning. 4 De laget skulderstykker som ble festet til hverandre. Med dem ble den hektet sammen i begge ender. 5 Beltet som hører til og holder den sammen, laget de i ett stykke med den og i samme salgs vevning, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn, slik som Herren hadde befalt Moses. 6 Så laget de onyksstenene i stand og satte dem inn i flettverk av gull. På dem var navnene på Israels barn innrisset, som på et signet. 7 Og de satte dem på livkjortelens skulderstykker, for at de skulle minne om Israels barn, slik som Herren hadde befalt Moses. 8 Så laget de brystduken i kunstvevning, i samme slags vevning som livkjortelen, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. 9 Den var firkantet og lagt dobbelt, et spann lang og et spann bred var den og lagt dobbelt. 10 Og de satte på den fire rader med steiner. I en rad var det en karneol, en topas og en smaragd, det var den første raden. 11 I den andre raden var det en karfunkel, en safir og en diamant. 12 I den tredje raden var det en hyasint, en agat og en ametyst. 13 Og i den fjerde raden var det en krysolitt, en onyks og en jaspis. De ble innfattet i hvert sitt flettverk av gull. 14 Stenene var tolv i tallet etter navnene på Israels sønner, en for hvert navn. På hver sten var navnet på en av de tolv inngravert, som på et signet. 15 Til brystduken laget de også kjeder av rent gull, tvunnet som snorer. 16 Likeså laget de to flettverk av gull og to gullringer, og de satte de to ringene på hver sitt hjørne av brystduken, 17 og de festet de to gullkjedene i de to ringene på hjørnene av brystduken. 18 De to andre ender av kjedene festet de i to flettverk, og festet dem så i livkjortelens skulderstykker på framsiden. 19 Så laget de to gullringer og satte dem på de to andre hjørnene av brystduken, på innersiden av den, den som vender inn mot livkjortelen. 20 De laget to gullringer til, og satte dem på livkjortelens to skulderstykker nederst på framsiden, der hvor den festes sammen, ovenfor livkjortelens belte. 21 Ringene på brystduken bandt de til ringene på livkjortelen med en snor av blå ull, så brystduken satt ovenfor livkjortelens belte og ikke kunne skilles fra livkjortelen – slik som Herren hadde befalt Moses. 22 Så laget de overkjortelen som hører til livkjortelen, av vevd arbeid, helt igjennom av blå ull. 23 Midt på overkjortelen var det en åpning, som åpningen på en brynje, og rundt omkring åpningen var det en bord, for at den ikke skulle bli revet i stykker. 24 På overkjortelens kant nederst satte de granatepler av tvunnet blå og purpurrød og karmosinrød ull. 25 Og de laget bjeller av rent gull, og satte bjellene rundt omkring hele kanten nederst på overkjortelen, mellom granateplene. 26 Den var en bjelle og et granateple, og så igjen en bjelle og et granateple, og slik rundt omkring hele kanten nederst på overkjortelen, som var til bruk ved tjenesten, slik som Herren hadde befalt Moses. 27 Så laget de vevde underkjortler av fint lin til Aron og hans sønner, 28 og luen av fint lin og de høye luene av fint lin til pryd og lerretsbenklærne av fint, tvunnet lingarn, 29 og beltet av fint, tvunnet lingarn og blå og purpurrød og karmosinrød ull i kunstsøm, slik som Herren hadde befalt Moses. 30 Så laget de platen, det hellige hodesmykke, av rent gull. Og de skrev på den, slik som en graverer i signet: Helliget Herren. 31 Og de satte en snor av blå ull i den for å feste den til luen øverst, slik som Herren hadde befalt Moses. 32 Slik ble hele arbeidet med tabernaklet, sammenkomstens telt, fullendt. Israels barn gjorde det i ett og alt slik som Herren hadde befalt Moses. 33 Og de overgav tabernaklet til Moses: teltet med alt som hørte til det, krokene, plankene, tverrstengene og stolpene og fotstykkene 34 og varetaket av rødfargede værskinn og varetaket av takasskinn og det dekkende forhenget, 35 vitnesbyrdets ark med sine stenger og nådestolen, 36 bordet med alt som hørte til, og skuebrødene, 37 lysestaken av rent gull med lampene som skulle settes i rad, og alt som hørte til, og oljen til lysestaken 38 og det gullkledde alteret og salvingsoljen og den velluktende røkelsen og teppet for inngangen til teltet, 39 kobberalteret og kobbergitteret til det, stengene og alt som hørte til, vaskekaret med sitt fotstykke, 40 omhengene til forgården, stolpene og fotstykkene og teppet til forgårdens port, snorene og pluggene og alle de ting som skulle brukes til tjenesten i tabernaklet, sammenkomstens telt, 41 embetsklærne til tjenesten i helligdommen, de hellige klær til Aron, presten, og presteklærne til hans sønner. 42 Som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn i ett og alt hele arbeidet. 43 Og Moses så på alt det som var gjort, og se, nå var det ferdig. I alle deler hadde de gjort det slik som Herren hadde befalt. Og Moses velsignet dem.
Presteskapet ble opprettet under en øversteprest som representerte alle Israels stammer, og på brystplaten hans var det tolv steiner, som er de tolv grunnsteinene plassert i fire rader à tre stykker. De fire oppdelingene i tre symboliserer den kvartalsvise inndelingen under de fire levende vesener. To av disse vesenene er erstatningen for elohim. Man ser dem også i kjerubene til vesenet med både løve- og menneskehode på veggene i Esekiels tempel (Esek 41:19). De tolv grunnsteinene er de tolv hodene til de tolv stammene i Guds by (jf. The City of God [180]). Opptegnelsen over steinene er annerledes i Johannes’ åpenbaring 21:19-20. Inni brystplatepungen finner man Urim og Thummin. Dette er de to steinene til Guds orakel (jf. også The Oracles of God [184]). Stammene selv er omorganisert i kongeriket med forskjellige ansvarsområder og steder, og dette er emnet for et annet arbeid. Plasseringen i Guds rike blir tildelt av Gud og gitt Kristus for at han skal gjennomføre denne oppgaven.
Skapelsen
Skapelsen er Guds eiendom, jorden og dens helhet, og han har gitt den til menneskene for å ha herredømme over skapelsen og alt som er i den, til å bruke, underlegge seg, forvalte og beskytte den ifølge Guds plan (1Mos 26-31; Sal 24:1; 50:12; 1Kor 10:26-28).
Andre Mosebok 9:29 Moses svarte ham: Så snart jeg kommer ut av byen vil jeg rekke ut mine hender til Herren. Da skal tordenen holde opp og haglet ikke falle mer, så du skal kjenne at jorden hører Herren til.
Nasjonene fryktet ikke Gud og tar derfor ennå ikke opp sin arvedel (jf. 2Mos 9:29-35 og studieskriftet Moses and the Gods of Egypt [105]).
Vår skjebne var å bli guder eller elohim, men ifølge Guds vilje og ikke gjennom tyveri. Dette var det sentrale i Adam og Evas fall (1Mos 3:5). Mystisisme og søken etter likhet med Gud som Gud, er den samme feilen som ble gjort av Eva ved påkallelsen av Satan. Vi er alle forutbestemt, utvalgt, kalt, rettferdiggjort og herliggjort (Rom 8:29-30). Vi har tatt på oss den nye personen etter invitasjon fra Gud, og fornyet gjennom kunnskap. Dette blir oss fritt tildelt, men kan ikke oppnås ved tyveri (Kol 3:10).
Apostlenes gjerninger 2:41-47 41 De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. 42 De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. 43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene. 44 Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. 45 De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det. 46 Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet, og holdt måltid med fryd og hjertets enfold. 47 De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.
Det er den skapningen som venter på tilkjennegivelsen av Guds barn.
Romerbrevet 8:19-23 19 For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares. 20 Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, 21 i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten. 22 For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer. 23 Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning.
De utvalgte er ikke som dem som ødelegger Guds ord, men som derimot oppriktig, for Guds åsyn, taler i Kristus (2Kor 5:17). Det meste av verden, de mange, har ødelagt Guds ord og endret tiden og loven. De har fjernet Testamentene fra ordningen de tilhørte og forsøkt å stjele gaven som består av evig liv og som fritt ble tildelt dem som Gud kalte i samsvar med sitt formål.
Gud ønsker lydighet fremfor offer.
Andre Mosebok 19:5 Dersom dere nå virkelig vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom framfor alle folk – for hele jorden er min.
Hva krever Gud av oss?
Femte Mosebok 10:12-17 12 Og nå, Israel, hva krever Herren din Gud av deg uten at du skal frykte Herren din Gud og vandre på alle hans veier og elske ham og tjene Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel, 13 så du holder Herrens bud og hans lover som jeg byder deg i dag, for at det kan gå deg vel? 14 Se, himlenes himler, jorden og alt det som er på den, hører Herren din Gud til. 15 Men bare dine fedre har Herren lagt sin kjærlighet på, så han elsket dem. Og dere som er deres etterkommere, utvalgte han framfor alle andre folkeslag, slik som en kan se det på denne dag. 16 Så omskjær da deres hjertes forhud, og vær ikke så hårdnakket! 17 For Herren deres Gud, han er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot gaver,
Vi skal holde hans bud, i uforandret form.
Planter og dyr
Buskapen er Herrens, men vi kan gjøre bruk av den. Den eksisterende ordningen er utformet for å beskytte mot skader (jf. 2Mos 21:28-32; jf. studieskriftet Loven og det sjette budet [259]).
Som vi har sett, oppstår tyveri ved at noe holdes tilbake. Denne ordningen strekker seg fra Gud til presteskapet, til myndighetene og gjennom hele skapningen til dyrene. Det er skrevet: Du skal ikke binde for mulen på en okse som tresker. Er det kun oksene som ligger Gud på hjertet? (Jf. 5Mos 25:4; 1Kor 9:9; 1Tim 5:18.)
Den som ikke klarer å forsørge familien fornekter troen og er verre enn en vantro. All slik forsømmelse er tyveri.
Tyveri i forbindelse med spiselovene
Spiselovene er opprettet med tanke på å opprettholde individet, næringskjeden og miljøet. De ulike aspektene ved spiselovene blir omtalt i studieskriftene The Food Laws [15] og Loven og det sjette budet [259].
Å spise uren mat er ikke bare dumt med tanke på helsen, men det er også tyveri ifølge den ordningen Gud har utferdiget for hele planeten. Det hersker absolutt ingen tvil om spiselovenes vitenskapelige grunnlag og gyldighet. De rene dyrene spiser fra en næringskjede som vi er blitt pålagt å bevare.
Forringelsen av planeten er et direkte resultat av vårt tyveri fra Gud og hans skapelse, ved inntak av mat det ikke er tillatt å spise.
Miljøetikk
Det finnes en rekke lover som knytter seg til hvilke dyr vi kan ta og hvilke dyr vi ikke kan drepe i forhold til miljøet. Lovene om hva som kan og ikke kan drepes, som f.eks. fugler og dyr og avkommet deres, er omtalt i Loven og det sjette budet [259]. Følger man ikke disse forskriftene om naturen og dens avkom, sabbatene og den langsiktige bevaringen av miljøet, betraktes dette som tyveri og må betales med fangenskap. Landet må ha sine sabbater (se under).
Offentlig eiendom
I tillegg til begrepet om et fritt miljø under Guds lov, finner man også begrepet eiendom eid av samfunnet. Dette har to aspekter.
Offentlig eiendom og allmennrett
Det første aspektet er eiendom eid av kronen for egen bruk. Det andre aspektet er allmenn eiendom eid av samfunnet generelt, og som er tilgjengelig for befolkningen. Dette begrepet om offentlig eiendom fremkommer i Bibelens opptegninger som forsteder. Det er landområder innenfor levittenes byer, hvor dyr kan gå på fellesbeite. Det er dette som alltid har underbygd det som vi kaller allmennrett. Kronens beslaglegging av landområder som rettmessig tilhører allmennheten er tyveri, på samme måte som når det gjelder enkeltpersoner. Derfor må anskaffelse av eiendom finne sted på rettmessig måte. Det må også foretas byplanlegging hvor fellesområder danner skille mellom boligområder. Det er dette som forstås med en virkelig forstad i bibelsk betydning.
Privat eiendom
Individets rettigheter er i stor grad forbundet med begrepet privat eiendom. Retten til eierskap er nedfelt i bibelsk lov.
Retten til eierskap
Enhver har rett til eierskap uttrykt som kjærlighet til hverandre, som vi har sett ovenfor.
Romerbrevet 13:8-10 8 Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven. 9 For disse bud: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvilket som helst annet bud, de sammenfattes i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv. 10 Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.
Alle skal være trygge, og ingen skal gjøre dem redde (3Mos 26:6).
Når nasjonen blir opprettet, fastsettes innbyggernes arverett ut fra grenser og oppmåling. Å flytte på en grense er tyveri.
Femte Mosebok 19:14 Du skal ikke flytte merkesteinene mellom deg og din neste, de som de gamle har satt på den jord du skal få i arv i det land Herren din Gud gir deg i eie.
Denne handlingen trekker opp lovene om gjenopprettelse ved hjelp av den avkastningen som ble stjålet, siden landet ikke kan overføres i evighet.
Denne handlingen medfører en forbannelse (5Mos 27:17; jf. Ord 22:28; 23:10).
Å fjerne merkesteiner og innta markene til de farløse er tyveri, eller en indikasjon på at man har til hensikt å stjele. Gud vil forsvare de farløse. Men dommerne er ansvarlig for å ta hånd om slike handlinger under loven. Job anklaget Gud siden disse handlingene fant sted (Job 24:2). Men Gud ser og dømmer likevel.
Begrensninger i eierskap innenfor ordningen med jubelår
Tredje Mosebok 25:1-11 1 Herren talte til Moses på Sinai berg og sa: 2 Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, da skal landet ha en sabbatshvile for Herren. 3 I seks år skal du så din åker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde. 4 Men i det sjuende året skal det være en høyhellig sabbat for landet, en sabbat for Herren. Da skal du ikke så din åker og ikke stelle med din vingård. 5 Det som vokser av seg selv etter at du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke. Det skal være et sabbatsår for landet. 6 Det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for dere, for deg og din tjener og din tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos deg. 7 Din buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som vokser der. 8 Så skal du telle fram sju sabbatsår, sju ganger sju år, så tiden for de sju sabbatsår blir førtini år. 9 Og i den sjuende måneden, på den tiende dag i måneden, skal du la basunen lyde gjennom landet. 10 Dere skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der. Det skal være et jubelår for dere. Og dere skal komme tilbake, hver til sin eiendom og hver til sin slekt. 11 Et jubelår skal dette femtiende år være for dere. Ikke skal dere så, og ikke skal dere sanke druer av de ustelte vintrærne i det året.
Disse forpliktelsene gjelder for eierskapet av landet som til sist tilfaller Gud. Med bruk av landet følger også forpliktelser.
Tredje Mosebok 25:23-28 23 Jorden må ikke selges for alle tider. For meg hører landet til. Dere er fremmede og gjester hos meg. 24 I hele det landet dere får til eie, skal dere tillate innhøsting av jorden. 25 Når din bror blir fattig og må selge noe av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste frende, komme og innløse det som hans bror har solgt. 26 Og om en ikke har noen løser, men selv får råd til det og kommer til å eie det som skal til for å innløse det, 27 da skal han regne etter hvor mange år det er gått siden han solgte, og bare betale det overskytende til den mannen han solgte til. Så skal han få sin jordeiendom igjen. 28 Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret. Men i jubelåret skal det gis fritt, så han får sin jordeiendom igjen.
Landeiendom utenfor en by som er omgitt av murer skal ikke holdes for evig tid. Det er også begrensninger på eierstrukturen. Den varierer avhengig av forpliktelser.
Tredje Mosebok 25:29-34 29 Når noen selger et våningshus i en by som er omgitt av murer, da skal hans innløsningsrett vare inntil et helt år er gått etter at han har solgt. Et år skal hans innløsningsrett vare. 30 Men dersom det ikke blir innløst innen et helt år er til ende, da skal huset, om det ligger i en by med murer omkring, for alle tider tilhøre den som kjøpte det, og hans etterkommere. Det skal ikke gis fritt i jubelåret. 31 Men husene i småbyer som ikke har murer omkring, skal regnes like med jordene på landet. De skal kunne innløses, og i jubelåret skal det gis fri. 32 Gjelder det hus i byer som hører levittene til, da skal innløsningsretten vare gjennom alle tider. 33 Når en kjøper noe av en levitt, så skal et hus som er solgt, så fremt det ligger i hans egen by, gis fritt i jubelåret. For husene i levittenes byer er deres eiendom blant Israels barn. 34 Men beitemarkene omkring deres byer må ikke selges, de er deres eiendom for all tid.
Skillet mellom byer med og uten murer er avgjørende for deres evne til å innløse og bli med i ordningen med gjenopprettelse i jubelåret. Det er kun husene i byer omgitt av murer som kan selges for all tid. Prestenes byer, som ser ut til også å omfatte tilfluktsstedene, kan ikke selges for all tid, men kan når som helst innløses av prestene. Intet landsystem utenfor en by med murer, heller ikke i landsbyer eller i byer uten murer, kan fjernes fra jubelårordningen. Dette skillet går dermed til loven om gjenopprettelse og eierskap. En byborger som selger for alle tider kan innløse sin eiendom innen ett år etter salget. Ellers vil huset for alle tider tilhøre den som kjøpte det. Ingen annen eiendom kan selges for alle tider med uinnskrenket eiendomsrett.
Personens integritet
Gjennom tidene har mennesker handlet med mennesker og tatt dem som innleide tjenere og kontraktsarbeidere. Dagens fotballspillere er et eksempel på sistnevnte, skjønt et dyrt eksempel.
Folk gjennomlever ofte harde tider og lider på grunn av dette. Lovgivningen inneholder en rekke punkter som krever at vi beskytter enkeltpersoner, og dersom man ikke oppfyller våre forpliktelser mot hverandre, er også det en form for tyveri.
Tredje Mosebok 25:35-43 35 Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde seg oppe, da skal du støtte ham. Som en fremmed og en innflytter skal han leve hos deg. 36 Du må ikke ta rente eller ågerpenger av ham. Du skal frykte din Gud, så din bror kan leve med deg. 37 Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noe i tillegg for den maten du låner ham. 38 Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt for å gi dere Kana’ans land og være deres Gud. 39 Når din bror blir fattig og selger seg til deg, da skal du ikke la ham tjene hos deg som en trell tjener. 40 Han skal være hos deg som en dagarbeider eller innflytter, og tjene hos deg til jubelåret. 41 Da skal han flytte fra deg, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt. Til sin fedreeiendom skal han vende tilbake. 42 For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av landet Egypt. De skal ikke selges som en trell selges. 43 Du skal ikke herske over ham med hårdhet, men du skal frykte din Gud.
Derfor kan ingen fra nasjonen være en trell, heller ikke kan de tvinges til å tjene med hardhet. Dette har nå fått en vidtrekkende effekt siden de vantro har blitt innlemmet i Guds rike. De som nektet å bli en del av nasjonen og kirken kan få påbud om det ifølge loven.
Tredje Mosebok 25:44-46 44 Men vil du får deg en trell eller en trellkvinne, da skal du kjøpe dem av de folkeslagene som bor omkring dere. 45 Dere kan også kjøpe treller blant barna av de innflytterne som bor hos dere som fremmede. Blant dem og deres etterkommere, som bor hos dere og er født i deres land, kan dere kjøpe treller eller trellkvinner. De skal være deres eiendom. 46 Og dere kan etterlate dem som arv til deres barn etter dere, så de kan ha dem til eiendom. Dere kan for alltid bruke dem som treller. Men over dine brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hårdhet, bror over bror.
Denne loven skal illustrere den åpenbare fordelen med å være borger av nasjonen Israel.
Tredje Mosebok 25:47-55 47 Når en fremmed eller innflytter hos deg kommer til velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge seg til den fremmede som har tilhold hos deg, eller til en som stammer fra en fremmed manns slekt, 48 da skal han kunne løses ut etter at han har solgt seg. En av hans brødre skal løse ham ut, 49 eller hans farbror eller hans farbrors sønn eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut. Eller om han får råd til det, da skal han løse seg selv ut. 50 Når han så gjør opp med den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det år han solgte seg til ham, og til jubelåret. Og pengene som han solgte seg for, skal deles med antall år. Den tiden han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært dagarbeider. 51 Dersom det ennå er mange år igjen, da skal han til utløsning betale tilbake en tilsvarende del av de pengene han ble kjøpt for. 52 Men dersom det er få år igjen til jubelåret, så skal han gjøre opp med ham deretter. Han skal betale sin løsningssum etter sine tjenesteår. 53 Som en dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham. Du må ikke tåle at han hersker over ham med hårdhet. 54 Men dersom han ikke løses ut på en av disse måtene, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn. 55 For meg tilhører Israels barn som tjenere. De er mine tjenere, som jeg har ført ut av landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
Klarer man ikke å ta hånd om tiden og arbeidet for Israels folk, er det tyveri. Derfor er det en forutsetning for arbeid og arbeidsrett som utgår fra disse budene. Det er Gud som eier Israel, ikke noe menneske, og derfor er alle som tilhører Israel, både de innfødte og de vantro som er blitt omvendt, Herrens eiendom, men uten å være treller. De kan heller ikke selges som treller av noen person eller myndighet i landet.
Denne loven vil bli gjenopprettet i Israel og systemet med jubelår vil bli gjenopprettet som han forkynte gjennom sin tjener Jeremia (Jer 32:6-44).
Lammet har forløst mennesker til Gud og vil lede dem til hans hellige bolig, som vi ser i lovsangen til Herren (2Mos 15:1-19).
Andre Mosebok 15:1-19 1 Da sang Moses og Israels barn denne lovsang for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter styrtet han i havet. 2 Herren er min styrke og min lovsang, han ble meg til frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er min stridsmann, Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet. Hans utvalgte stridsmenn sank i Rødehavet. 5 Avgrunner skjulte dem, de sank som stein i dype vann. 6 Din høyre hånd, Herre, er herlig i sin kraft. Din høyre hånd, Herre, knuser fiender. 7 I din høyhet og velde slår du ned dem som reiser seg mot deg. Du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå. 8 Ved ditt åndepust hopet vannene seg opp. Bølgene stod som en voll. Dype vann stivnet i havets hjerte. 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge dem, jeg vil innhente dem. Jeg vil dele ut hærfang, jeg vil mette min sjel med dem. Jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal utrydde dem. 10 Du blåste med din ånde, havet skjulte dem. De sank som bly i de veldige vann. 11 Herre, hvem er som du blant gudene? Hvem er som du herlig i hellighet, forferdelig å lovprise, underfull i gjerning? 12 du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem. 13 Du fører ved din miskunnhet det folk som du forløste. Du leder dem ved din kraft til din hellige bolig. 14 Folkene hører det, de skjelver. Angst griper dem som bor i filisterland. 15 Da blir Edoms stammehøvdinger forferdet. Redsel griper Moabs høvdinger, alle Kana'ans innbyggere forgår av angst. 16 Forferdelse og redsel faller over dem. Ved din arms velde blir de stumme som stein, mens ditt folk drar fram, Herre, mens det folk drar fram som du har vunnet deg. 17 Du vil føre dem inn og plante dem på det berg som er din arv, Herre, det sted du har skapt til bolig for deg, den helligdom, Herre, som dine hender har grunnlagt. 18 Herren skal være konge i all evighet. 19 For da Faraos hester med hans vogner og menn fór ut i havet, da lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens Israels barn gikk på tørr grunn midt gjennom havet.
Og Herren skal bo blant oss som ikke faller i ødemarken. Du skal derfor ikke gjøre det landet Herren bor i urent (4Mos 35:34; 20:22-24).
Slipp heller ikke opp for offergaver til Herren (4Mos 15:1-12). Hvis du som følge av uvitenhet har sluppet opp for offergaver, må det rådes bot (4Mos 15:17-28).
Ingen kan imidlertid utløse sin bror, kun Kristus (Sal 49:6-7).
Tyveri i form av ulikhet under loven
Det skal ikke være noe tyveri i form av ulikhet under loven.
Fjerde Mosebok 15:13-16 13 Hver innfødt skal gjøre slik når han ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren. 14 Og hvis en fremmed som holder til blant dere, eller som for alltid bor blant dere, ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren, skal han gjøre på samme måten som dere. 15 I menigheten skal det være samme lov for dere og for den fremmede som hører til hos dere – en evig lov, fra slekt til slekt. For Herrens åsyn gjelder det samme for den fremmede som for dere selv. 16 Det skal være én lov og én rett for dere og for den fremmede som holder til hos dere.
Likeledes er det en lov for forsoning.
Fjerde Mosebok 15:29-31 29 For den innfødte blant Israels barn og for den fremmede som holder til hos dem, skal det være én lov. Den gjelder for dere alle når noen gjør noe av vanvare. 30 Men den som gjør noe med oppløftet hånd, enten det er en innfødt eller en fremmed, han håner Herren, og han skal utryddes av sitt folk. 31 For han har ringeaktet Herrens ord og brutt hans bud. Den mannen skal utryddes, han skal lide for sin misgjerning.
(Jf. 5Mos 28:63)
Derfor er tyveri basert på vurderingen av en person forbudt (jf. Ord 18:5, 11).
Femte Mosebok 1:17 Dere skal ikke gjøre forskjell på folk når dere dømmer. Den minste som den største skal dere høre på. Dere skal ikke være redde for noen, for dommen hører Gud til. Men om noen sak er for vanskelig for dere, skal dere føre den fram for meg. Så vil jeg høre på den.
(Jf. 5Mos 1:11-18).
Tyveri gjennom myndighet
Det skal ikke forekomme tyveri gjennom myndighet eller nepotisme.
Esekiel 46:18 Fyrsten må ikke ta noe av folkets arv, så han driver dem bort fra deres eiendom. Av sin egen eiendom skal han la sine sønner arve, så mitt folk ikke skal bli spredt ved å miste sine eiendommer.
Tilegnelse av eiendom skal derfor skje på rettferdig vis og ikke komme i konflikt med ordningen for jubelår, eller gjelde personer (jf. også Ord 28:19). Kronen eller staten skal ikke tilegne seg eiendommer av nepotistiske eller unødvendige grunner.
Tilegnelse på rettferdig vis er en av de viktigste faktorene når det gjelder å bevare et fritt og rettferdig samfunn.
Gjenopprettelse og rehabilitering
Formålet med hele lovgivningen kommer inn under kategoriene Forebygging og deretter gjenopprettelse, eller Gjenoppbygging og rehabilitering.
Efeserbrevet 4:28 Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det!
Det finnes imidlertid spesifikke lover vedrørende straff og rettsmidler som omhandler tyveri.
Forebygging av progressiv ulikhet blant stammene
Arvelovene vi har sett utvikle seg under det femte og sjette bud, støtter eller verner om integriteten til stammens/nasjonens velstand. Vi har sett dette i lovene i Fjerde Mosebok 27:1-11
Rett til overføring av eierskap
På samme måte skal det ikke tas hensyn til personer når det gjelder arven. Det er også tyveri. For fedrenes eiendeler tilhører stammen ifølge jubelsystemet, og ikke ut fra velvilje.
Femte Mosebok 21:15-17 15 Når en mann har to hustruer, en som han elsker, og en som han ikke synes om, og han får sønner med dem begge, både med den han elsker og med den han ikke synes om, og den førstefødte er sønn til den han ikke synes om, 16 da skal han, når han skifter det han eier mellom sine sønner, ikke ha lov til å la sønnen til den han elsker, få førstefødselsretten framfor sønnen til den han ikke synes om, han som er den førstefødte. 17 Men han skal kjennes ved den førstefødte, sønnen til den han ikke synes om. Og han skal gi ham dobbel del av alt det han eier. For han er den første frukt av hans kraft, og det er han som har førstefødselsretten.
Førstefødselsretten gikk tapt gjennom synd i Israel og blant patriarkene, som vi har sett i eksemplet med Ruben. Denne virksomheten viste til de utvalgtes evne til å forspille sin stilling gjennom synd. Førstefødselsretten dreier seg om evnen til å opprettholde ansvaret for familien.
Rettferdighetsbegrepet
Gjennom hele loven finner man rettferdighetsbegrepet innen stammen og familien. Folket har et ansvar overfor familien og nasjonen.
Det følger dermed fra logikken i Rettsbasert teori at det ikke kan være noen individuelle rettigheter, bare en teori om forpliktelser. Samfunnet som maksimerer individuelle rettigheter klarer ikke å maksimere nytteverdien av dem i det lange løp. Således er hele den bibelske loven basert på en teori om forpliktelser overfor familien og nasjonen som først og fremst stammer fra en forpliktelse overfor Gud. På samme vis har samfunnet en forpliktelse overfor individet. Dermed er hele rettferdighetssystemet holdt i hevd som en pålagt forpliktelse i det første og det andre store budet.
Alminnelig tyveri
Den første og viktigste kategorien under det åttende budet er vanlig tyveri. Det finnes, som vi kommer til å se, mange former for tyveri. De to første ble uttrykt som bud i kraft av seg selv, nemlig tyveri av liv i det sjette budet og tyveri av familien i det sjuende budet. Det åttende budet tar utelukkende for seg de mindre aspektene ved eiendomsbegrepet, nemlig fast eiendom og personlig eiendom. Følgelig beskriver det tiende budet hustru sammen med fast eiendom og personlig eiendom under klassifiseringen begjær.
Tyveri karakteriseres på to måter. Tyveri for å skaffe mat er en fordømmelse for både familien og samfunnet. Det er ikke desto mindre tyveri og må tilbakebetales på en rekke ulike måter, blant dem tap av anseelse.
Ordspråkene 6:30-31 30 Forakter ikke folk en tyv når han stjeler for å stille sin sult? 31 Og hvis han blir grepet, må han betale sjudobbelt, alt det gods han har i sitt hus, må han gi fra seg.
(Jf. Ord 13:11)
Gud gir velstand, og dermed burde intet menneske sulte.
Femte Mosebok 8:17-18 17 Si da ikke ved deg selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet meg denne rikdom. 18 Men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir deg kraft til å vinne deg rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han med ed har inngått med dine fedre, som en kan se den dag i dag.
Rehabilitering er ”samfunnets rolle” når det gjelder behandling av tyven (Ef 4:28).
Tyveri i vekt og mål
Tredje Mosebok 19:35-37 35 Dere skal ikke gjøre urett i dom, i lengdemål, i vekt eller i hulmål. 36 Rette vektskåler, rette vektlodder, rett efa og rett hin skal dere ha. Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt. 37 Dere skal ta vare på alle mine lover og alle mine bud og holde dem. Jeg er Herren.
De samme standardiserte målene skal brukes både i husholdninger og i forretningsøyemed, og det anses som tyveri å bruke feilaktig vekt og mål. Du skal gi fullt mål for å forlenge livet, som i det femte budet, for dette betraktes på lik linje med rettferdighet og Herrens arbeid (jf. Mika 6:10-11; Ord 11:1; 16:11; 20:10, 23).
Femte Mosebok 25:13-16 13 Du skal ikke ha to slags vektsteiner i din pung, en stor og en liten. 14 Du skal ikke ha to slags efa i ditt hus, en stor og en liten. 15 Hele og rette vektsteiner, hel og rett efa skal du ha. Da skal du leve lenge i det land Herren din Gud gir deg. 16 For hver den som gjør slikt, hver den som gjør urett, er en styggedom for Herren din Gud.
Standardiserte verdier for vekt og mål blir omtalt hos profeten Esekiel.
Esekiel 45:9-12 9 Så sier Herren Herren: Nå får det være nok, dere Israels fyrster! Få bort vold og ødeleggelse og gjør rett og rettferdighet, hold opp med å drive mitt folk fra gård og grunn, sier Herren Herren. 10 Rette vektskåler og rett efa og rett bat skal dere ha. 11 En efa og en bat skal ha samme mål, så en bat er tiendedelen av en homer, og en efa tiendedelen av en homer. Etter homeren skal deres mål rette seg. 12 En sekel skal være tjue gera. En mine skal hos dere være tjue sekel, tjuefem sekel, femten sekel.
Tyveri ved baktaling og ondskap
De fleste er ikke klar over at baktaling og ondskap er tyveri og skade på en person. Folk betenker seg ikke på å videreføre baktaling om andre, og vanligvis skyldes dette at de har tatt side i saken. Falsk religion har gjennom tidene vært kilde til mer baktaling og ondskap enn noe annet. Når mennesker ikke kan motbevise et argument, tyr de til baktaling, og der hvor de er i stand til det, begår de drap. Dette er utførlig gjennomgått i studieskriftet Loven og det niende budet [262].
Å stjele en persons gode navn og rykte er i strid med Guds lov og er tyveri i sin verste form.
Tyveri ved funn
Det finnes en annen kategori av tyveri, nemlig tyveri ved funn. Intet menneske kan holde tilbake en annens eiendom, selv ikke fiendens, som vi har sett i tekstene (2Mos 23:4-5; 5Mos 22:1-4).
Rett til eierskap – personlig og fast eiendom
Eiendeler deles vanligvis opp i to former: fast eiendom og personlig eiendom. Eiendomsretten utgår fra direkte eierskap og drift av en forretning eller husholdning.
Det er vanligvis lettere å se disse aspektene, siden tyveri normalt medfører en direkte fysisk handling og fjerning av en fysisk gjenstand. Disse aspektene er knyttet opp mot verdien av eierskap og tapet av gjenstanden gjennom erstatning eller en erstatningsverdi etter vurdering.
Rett til eierskap – materielt og immaterielt
Neste trinn i kategoriene fører frem til materielle og immaterielle verdier. Tap av immaterielle verdier kan henge sammen med omdømme, vennskapelig innstilling, livskvalitet, kjærlighet og hengivenhet, kreative og kunstnerisk rettigheter osv.
Det er mye vanskeligere å fastslå og vurdere slike ting, likevel er det ofte nettopp dette folk ikke har noe problem med å ødelegge gjennom hat, baktaling og begjær.
Urettmessig tilbakeholdelse av eiendom og lønn
Det er i strid med Guds lover å holde tilbake lønn eller eiendom til de fattige i form av klær og soveplass. Bedrageri er likeledes forbudt.
Andre Mosebok 22:26-27 26 Dersom du tar din nestes kappe i pant, skal du gi ham den igjen før solen går ned, 27 for den er det eneste han har, det er den han skal kle kroppen med, hva skal han ellers ligge i? Og når han roper til meg, vil jeg høre, for jeg er barmhjertig.
Tredje Mosebok 19:13 Du skal ikke frata din neste noe med urett og ikke rane noe fra ham. Du skal ikke la en dagarbeiders lønn bli natten over hos deg til om morgenen.
Femte Mosebok 24:14-15 14 Du skal ikke gjøre urett mot en nødlidende og fattig dagarbeider, enten han er en av dine brødre eller en av de fremmede som bor i ditt land, rundt om i dine byer. 15 Du skal gi ham lønn på dagen, og før solen går ned. For han er fattig og stunder etter sin lønn. Ellers kunne han rope over deg til Herren, og du kunne få skyld på deg.
Betalingen for dagarbeid skal finne sted samme dag. Det er i strid med loven å holde tilbake dagarbeidernes lønn til neste morgen. Kun ved avtalt arbeid kan det gis utbetaling hver eller annenhver uke. Månedlige lønnsutbetalinger er i realiteten en kontraktsfestet avtale mellom partene.
Disse lovtekstene er klare og enkle kunngjøringer. De går til kjernen av loven hva gjelder nestekjærlighet. Jakob, Jesu Kristi bror, har mye å si om dem.
Jakobs brev 5:1-6 1 Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som kommer over dere! 2 Rikdommen deres er råtnet, og klærne deres er blitt møllspiste. 3 Deres gull og sølv er rustet bort, og rusten på det skal bli et vitnesbyrd mot dere, og den skal fortære deres kjød som ild. Dere har samlet skatter i de siste dager! 4 Se, lønnen dere har holdt tilbake fra arbeiderne som har skåret åkrene deres, roper høyt, og ropene fra høstfolkene er nådd fram til Herren Sebaots ører. 5 Dere har levd i overdådighet og overflod på jorden. Dere har gjødd deres hjerter på slaktedagen. 6 Dere har domfelt og drept den rettferdige, ingen gjør motstand mot dere.
Det samme temaet finner man hos Paulus.
Første Timoteusbrev 5:18 For Skriften sier: Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker! – Og: Arbeideren er sinn lønn verd!
(Jf. Rom 13:7)
Gud talte også gjennom Jeremia:
Jeremia 22:13 Ve ham som bygger sitt hus med urettferdighet og sine saler med urett, han som lar sin neste trelle for ingenting og ikke gir ham sin lønn for arbeidet,
Gud vil gripe til handling for å bekjempe dette maktmisbruket.
Malaki 3:5 Jeg vil komme til dere og holde dom. Jeg skal være snar til å vitne mot trollmennene og horkarene og mot dem som sverger falskt, mot dem som holder tilbake dagarbeiderens lønn og undertrykker enken og den farløse, de som bøyer retten for den fremmede, og som ikke frykter meg, sier Herren, hærskarenes Gud.
Messias fortalte om lønnen vår, den som vi alle skal få og som er den samme for alle, nemlig frelse. De som undertrykker dagarbeideren og holder tilbake lønnen uten rett, skal ikke komme inn i Guds rike (jf. Matt 20:1-16).
På samme måte skal kirkens husholdninger ikke holde tilbake presteskapets lønn, heller ikke lønnen til de som arbeider for dem. Ingen som er i troen skal måtte gå fra hus til hus (Luk 10:7; 1Tim 5:17, 18). Enhver skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid (1Kor 3:8). Men de som er i troen skal tjene som et eksempel for andre, og skal hjelpe og beskytte dem.
Åger og utlån av penger mot rente
En av de kategoriene mennesker som betegnes som en del av Herrens menighet er den som ikke låner ut penger mot rente, og som ikke tar bestikkelser mot den uskyldige (Sal 15:5).
Salmenes bok 15:5 Den som ikke låner ut sine penger mot rente, og som ikke tar bestikkelser mot den uskyldige. - Den som handler etter dette, skal ikke rokkes i evighet.
Det følger av dette at åger og utlån mot rente ikke bare er forbudt, men at det forhindrer en person fra å tre inn i Guds rike.
Ordspråkene 28:8 Den som øker sitt gods ved rente og åger, han samler til den som forbarmer seg over de fattige.
Det kan ofte synes som om dette ikke er tilfellet i det daglige, men det handler også om evnen til å tre inn i dommen og den første oppstandelsen.
Jeremia ser det som en kilde til forbannelser.
Jeremia 15:10 Ve meg, min mor, at du fødte meg – meg som alle i landet strider mot og tretter med! Jeg har ikke lånt dem noe, og de har ikke lånt meg noe, og enda forbanner hver mann meg!
God fordømmer ”den blodige byen” for denne synden.
Esekiel 22:12 Gaver tok de hos deg for å utøse blod, rente og overmål tok du, og mot din neste gjorde du urett og vold. Og meg glemte du, sier Herren Herren.
Gud taler også om dette i Esekiel 18:3-20. Den sjelen som synder, skal med sikkerhet dø. Åger nevnes spesielt her som noe som forhindrer en person fra å oppnå evig liv (Esek 18:8, 13). Begrepet åger er også forbundet med økning og dermed er det forbudt å låne ut mot rente. Det utelukker de utvalgte fra den første oppstandelsen. Det er tyveri.
Folket ble tvunget til å pantsette sine jordeiendommer og hus for å kjøpe korn i gjenopprettelsen, på Esras og Nehemjas tid. Nehemja fikk folk som overtok landeiendommer til å gi dem tilbake til sine rettmessige eiere, siden utlån av penger mot rente, og spesielt pantsettelse, er tyveri og ikke vil tillates i Guds rike. Åger eller utlån av penger mot rente er i strid med Guds lov og må stanses.
Nehemja 5:1-13 1 Men det reiste seg et stort skrik fra folket og deres hustruer mot deres jødiske brødre. 2 Noen sa: Vi med våre sønner og døtre er mange. La oss få korn, så vi kan ete og berge livet! 3 Andre sa: Våre marker og vingårder og hus må vi sette i pant. La oss få korn så vi kan stille sulten! 4 Andre igjen sa: Vi har lånt penger på våre marker og vingårder for å betale skatten til kongen. 5 Vi er da av samme kjøtt og blod som våre brødre, og våre barn er som deres barn. Men vi må la våre sønner og døtre bli treller. Ja, noen av våre døtre er alt kommet i trellekår, og det står ikke i vår makt å hindre det, for våre marker og vingårder hører andre til. 6 Jeg ble meget vred da jeg hørte deres klagerop og alt det de fortalte. 7 Jeg overveide saken med meg selv. Og så irettesatte jeg stormennene og forstanderne og sa til dem: Dere krever rente av deres brødre! Så sammenkalte jeg et stort folkemøte mot dem. 8 Og jeg sa til dem: Så langt det var mulig, har vi løskjøpt våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Og så vil dere selge deres brødre, og de må selge seg til oss! Da tidde de og fant ikke ett ord til svar. 9 Så sa jeg: Det er ikke rett det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke hedningene, våre fiender, skal få grunn til å håne oss? 10 Også jeg og mine brødre og mine folk har lånt dem penger og korn. La oss ettergi denne gjelden! 11 Gi dem nå i dag tilbake både markene, vingårdene, olivenhagene og husene, og ettergi dem rentene av pengene og kornet og mosten og oljen som dere har lånt dem! 12 Da sa de: Vi vil gi det tilbake og ikke kreve noe av dem, vi vil gjøre som du sier. Og etter at jeg hadde tilkalt prestene, lot jeg dem sverge på at de ville gjøre som de hadde sagt. 13 Jeg rystet også ut brystfolden på min kjortel og sa: Slik skal Gud gjøre med hver mann som ikke holder dette sitt ord, han skal ryste ham ut av hans hus og gods – så utrystet og tom skal han bli! Og hele forsamlingen sa: Amen! Og de priste Herren, og folket gjorde som det hadde sagt.
Loven er klar og tydelig. Penger som lånes ut, skal ikke belastes med renter. Dette skal ikke finne sted verken når det gjelder penger eller matvarer eller andre gjenstander.
Andre Mosebok 22:25 Dersom du låner penger til noen av mitt folk, til den fattige som bor hos deg, da skal du ikke gå fram som en ågerkar mot ham. Dere skal ikke kreve renter av ham.
Femte Mosebok 23:19-20 19 Du skal ikke ta rente av din bror, verken av penger eller av matvarer eller av noen annen ting som det tas rente av. 20 Av utlendingen kan du ta rente, men ikke av din bror. Da skal Herren din Gud velsigne deg i alt det du tar deg fore i det landet du kommer inn i for å ta det i eie.
Men den lovkyndige sa til Kristus: Hvem er min bror? De vantro blir også frelst nå. Intet menneske kan låne ut mot rente til en annen i nasjonen. Alle nasjoner er nå åpne for Guds rike. Samaritanene og egypterne er jødenes brødre i kraft av troen.
Juda skal ikke låne ut til Efraim, og Efraim skal ikke låne ut til Manasse. Det skal ikke finnes noe system for utlån av penger mot renter i Guds tusenårsrike. Utlån skal finne sted mellom nasjonene der formålet er handel og bistand.
Kommentaren til Kristus i Matteus 25:27 og Lukas 19:23 må ikke oppfattes som at man kan se gjennom fingrene med rentebelastning. Skikken med åger og økninger i form av renter er klart og tydelig forbudt av Gud gjennom loven og profetene. Kristus stilte et retorisk spørsmål. Svaret ble gitt til den som trodde at eieren var en hard mann, og dermed gravde han ned talenten. Kristus sa da at han var en ond og doven tjener. Han skulle ha gitt pengene til pengevekslerne, og Kristus kunne da ha fått igjen sine egne med renter. Men en slik praksis fordømmes av Gud. Kommentarene er allegoriske, er knyttet til Gud rike og har ingenting med penger å gjøre.
Å låne ut penger for å få dem til å vokse er åger, og Gud fordømmer en slik praksis og de menneskene som gjør dette. Hva angår penger, kan folk pålegge et gebyr for en tjeneste og intet mer. Der hvor det er relatert til renteinntekter, er det åger og tyveri, og det må betales tilbake under loven om tyveri som et brudd på det åttende budet. Under Messias' styre skal enhver som låner ut og tar renter bringes til doms og betale tilbake i henhold til den straffen som gjelder for tyveri og uærlig vinning.
Gjeld og ettergivelse
Knyttet til vern om forbud mot åger og rentebelastning er sabbatsårets ettergivelse av all gjeld.
Femte Mosebok 15:1-23 1 Hvert sjuende år skal du la være et ettergivelsesår. 2 Slik skal det være med ettergivelsen: Enhver som har lånt noe til sin neste, skal ettergi ham det. Han skal ikke kreve sin neste og sin bror, for den ettergivelse som er utlyst, er fra Herren. 3 Utlendingen kan du kreve, men det du har til gode hos din bror, skal du ettergi. 4 Det skulle ikke finnes noen fattig hos deg, for Herren din Gud skal velsigne deg i det land som Herren din Gud gir deg til arv og eie, 5 når du bare lytter oppmerksomt på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle disse bud som jeg gir deg i dag. 6 For da skal Herren din Gud velsigne deg, slik som han har lovt. Du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av noen. Du skal herske over mange folk, men de skal ikke herske over deg. 7 Når det er en fattig hos deg, blant dine brødre i noen av byene i det landet som Herren din Gud gir deg, da skal du ikke være hårdhjertet og lukke din hånd for din fattige bror, 8 men du skal lukke opp din hånd for ham og låne ham det han mangler og trenger til. 9 Vokt deg at det ikke kommer en ond tanke opp i ditt hjerte, så du sier: Nå er det snart det sjuende året, ettergivelsesåret! Og du ser med onde øyne på din fattige bror og gir ham ikke noe – for da kommer han til å klage over deg til Herren, og du fører synd over deg. 10 Du skal gjerne gi ham, og la ikke ditt hjerte være ondt når du gir ham. For Herren din Gud vil velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt det du tar deg fore, fordi du gir. 11 For fattige kommer det alltid til å være i landet. Derfor byder jeg deg og sier: Du skal lukke opp din hånd for din bror, for de trengende og fattige som du har i ditt land. 12 Når noen av ditt folk, en hebraisk mann eller kvinne, blir solgt til deg, da skal han tjene deg i seks år. Men i det sjuende året skal du gi ham fri, så han kan gå hvor han vil. 13 Når du gir ham fri, skal du ikke la ham gå tomhendt fra deg. 14 Du skal sørge vel for ham med gaver av ditt småfe og fra din treskeplass og fra din vinpresse. Du skal gi ham av det som Herren din Gud har velsignet deg med. 15 Du skal komme i hu at du selv har vært trell i landet Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut. Derfor byder jeg deg dette i dag. 16 Men sier han til deg: Jeg vil ikke gå fra deg! – fordi han har det godt hos deg og holder av deg og dine, 17 da skal du ta en syl og stikke den gjennom hans øre inn i døren, og så skal han være din trell for all tid. Det samme skal du gjøre med din trellkvinne. 18 La det ikke falle deg tungt å gi din trell fri og la ham gå! For i seks år har han opptjent for deg dobbelt så mye som du måtte ha gitt en dagarbeider i lønn. Og Herren din Gud skal velsigne deg i alt det du gjør. 19 Alt førstefødt av hankjønn blant ditt storfe og ditt småfe, skal du hellige til Herren din Gud. Du skal ikke bruke det førstefødte av ditt storfe til arbeid, og du skal ikke klippe det førstefødte av ditt småfe. 20 Du og ditt hus skal ete det hvert år for Herrens åsyn på det sted Herren utvelger. 21 Men er det noe lyte på det, blir det halt eller blindt eller har det noen annen alvorlig feil, da skal du ikke ofre det til Herren din Gud. 22 Hjemme i dine byer kan du ete det. Både den urene og den rene kan ete det, som om det var en gasell eller en hjort. 23 Men blodet skal du ikke ete. Du skal helle det ut på jorden som vann.
Hele ordningen er utformet for å frigi individet fra gjeld og trelldom hvert sjuende år. Dersom man ikke overholder denne loven, er det en skam, og det undergraver individets og nasjonens frihet under Guds lov. Ønsket om fortsatt trelldom er i seg selv en svakhet blant individene innen denne ordningen.
Hele konseptet er at frivillige offergaver med rene og lytefrie dyr, innen Guds husholdning, er det sentrale i Guds kallelse og plan. Ville dyr og dyr med skader eller lyte tilhører ikke de førstefødte og kan dermed spises innenfor portene. De skal med andre ord ikke være en del av tiendeofringen, som i seg selv symboliserer de utvalgte.
Tyveri av livskvalitet i forbindelse med enker, foreldreløse og fremmede
Eierskap og eiendomsrett fører til forventninger. Enhver forventer å kunne ha en akseptabel livskvalitet.
Vi har sett de vantros forventninger om en plass blant Israels folk, som en del av Guds plan. De vantro skal lære å stole på oss og Guds etablerte myndighet under Messias (jf. 1Mos 39:20-23; 40:3, 5; 42:16, 19; Matt 12:21; Rom 15:12). Dette vil skje ved at man ikke misbruker Guds makt gjennom å kontrollere de svake og de farløse, de fattige og de fremmede.
Vi skal ikke undertrykke noen av de fattige, enkene eller de farløse, for da vil Gud høre deres rop og gjøre undertrykkernes hustruer til enker og deres barn farløse som følge av krig (2Mos 22:21-24; 23:9). Vi skal ikke plage den fremmede, men han skal leve blant oss og vi skal elske ham som en av våre egne, for vi var også fremmede i Egypt (3Mos 19:33,34). Den fremmede skal også gjøre bot sammen med oss (3Mos 16:29) eller utelukkes og atskilles fra oss (3Mos 17:8,9). Fremmede skal kunne opptas i nasjonen Israel, for de ble kjøpt til en pris av Messias og frelsen tilhører nå de vantro. Derfor har de fått sin plass på visse betingelser, men den kan ikke stjeles fra dem. De må imidlertid bli en del av nasjonen og systemet (3Mos 22:10, 11, 15, 18). Deres motbydelige skikker er forbudt blant oss, men vi må elske disse personene som oss selv (3Mos 18:26; 5Mos 10:17-22). Hvis en enke eller et farløst barn plages på noe vis, vil Gud høre dem (2Mos 22:23).
Tyveri fra de fattige gjennom pant
Vi kan ikke ta noe fra de fattige som en sikkerhet for et lån, og som påvirker deres velferd, livskvalitet, helse, sikkerhet eller livsopphold.
Femte Mosebok 24:10-15 10 Når du låner din neste noe, skal du ikke gå inn i hans hus for å hente det pantet han skal gi. 11 Du skal bli stående utenfor, og den mannen du låner til, skal komme ut til deg med pantet. 12 Dersom det er en fattig mann, så skal du ikke legge deg til å sove med hans pant i din besittelse. 13 Du skal gi ham pantet tilbake når solen går ned, for at han kan legge seg i sin kappe og velsigne deg. Det skal tjene deg til rettferdighet for Herrens, din Guds åsyn. 14 Du skal ikke gjøre urett mot en nødlidende og fattig dagarbeider, enten han er en av dine brødre eller en av de fremmede som bor i ditt land, rundt om i dine byer. 15 Du skal gi ham lønn på dagen, og før solen går ned. For han er fattig og stunder etter sin lønn. Ellers kunne han rope over deg til Herren, og du kunne få skyld på deg.
Her gjentar vi at den innleide dagarbeideren skal betales omgående og at han ikke skal undertrykkes.
Det er forbudt for en utlåner å tiltvinge seg adgang eller komme uinnbudt for å kreve inn gjeld. Alle slike handlinger på være hjemlet i loven.
Omsorg for de fattige
Lovens ånd strekker seg til omsorg for de fattige, ikke bare det at man avstår fra å undertrykke dem.
Lovens ånd viser hvordan Gud fordømmer folk som avstår fra handel på nymånedagene og sabbatene bare for å gjøre sine brødre til handelsvarer så snart nymånedagene eller sabbaten er over. Slik er det også i disse siste dagene. Israel er som en kurv med moden frukt.
Amos 8:1-8 1 Så lot Herren Herren meg se dette synet: Det stod en korg med moden frukt der. 2 Og han sa: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En korg med moden frukt. Da sa Herren til meg: Enden er kommet for mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger bære over med dets synd. 3 Palassets sanger skal bli til klageskrik på den dagen, sier Herren Herren. Der ligger lik i mengde, overalt kastes de til side i stillhet. 4 Hør dette, dere som tråkker på den fattige og gjør ende på de saktmodige i landet. 5 Dere sier: Når er nymånedagen slutt, så vi kan selge korn? Og sabbaten, så vi kan åpne kornbodene – og gjøre efaen liten og sekelen stor og forfalske vekten 6 og kjøpe de hjelpeløse for penger og den fattige for et par sko og selge lettkorn? 7 Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Jeg skal aldri glemme alt det de har gjort. 8 Må ikke jorden skjelve av den grunn, og må de ikke sørge, alle de som bor på den? Må ikke hele jorden heve seg som Nilen, stige og falle som elven i Egypt?
(Jf. Neh 5:1-13)
Omsorgen for de fattige innebærer her et tydelig ansvar ifølge loven.
Lukas’ evangelium 6:30-34 30 Gi til hver den som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar ifra deg det som ditt er. 31 Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. 32 Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem. 33 Og om dere gjør vel imot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme. 34 Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen.
Dersom mennesker har et behov, er man forpliktet til å låne ut og ikke be om å få det tilbake igjen. Likeledes er de som låner forpliktet til å gi tilbake samt låne ut der hvor det er behov.
Elsk deres fiender (Lukas 6:36); beskytt dem som flykter (5Mos 23:15-16).
De som verken har undertrykt de fattige, tatt rente eller overmål skal få leve (Esek 18:17; jf. Job 24:2-10; Ord 22:22, 23).
Urett som utplyndring
Det å ta imot gaver i egenskap av dommer forleder de vise og skaper urett (2Mos 23:8; 3Mos 19:15; 5Mos 16:18-20).
All urett berøver den parten som uretten rammer. Dette behandles i studieskriftet Loven og det niende budet [262].
Gud belønner rettferdighet (Sal 137:8).
Gud vil oppreise og gjenopprette barna av sitt folk.
Joel 3:11-13 11 Judas barn og Jerusalems barn solgte dere til grekerne for å få dem langt bort fra sitt land. 12 Se, jeg kaller dem til oppbrudd fra hvert sted som dere har solgt dem til. Og det som dere har gjort, lar jeg komme tilbake på deres eget hode. 13 Deres sønner og døtre vil jeg selge til Judas barn, og de skal selge dem til sabeerne, et folk som bor langt borte, for Herren har talt.
Alt som vedrører dommen må skje i rettferdighet, først i kirken og deretter i nasjonen (Matt 18:7; 1Kor 6:1-8). Handler man ikke rettferdig i kirken, er det urettmessighet og tyveri.
Uaktsom skade på eiendom
Der hvor det skje skade på grunn av uaktsomhet, må det bøtes på. Prøv å gå videre og gjør det bedre enn det var fra før. På samme måte, hvis du blir tvunget til å tjene, bør du yte den tjenesten med glede (jf. Matt 5:41; 27:32; Mark 15:21).
Uaktsom skade på personer
Andre Mosebok 21:18-19 18 Når menn kommer i trette, og den ene slår den andre med en stein eller med neven, og han ikke dør, men blir sengeliggende – 19 dersom han da kommer opp igjen og går ute med stokk, da skal den som slo, være fri for straff. Men han skal gi ham vederlag for den tid han har tapt, og sørge for at han blir fullt frisk.
Disse skadene har oppstått som følge av kombinert uaktsomhet eller deltakelse fra begge partene. Det er ingen straff for angrepet, siden begge bidrog til det. Ikke desto mindre skal den skadelidende få vederlag for tap av tid og helse av den parten som forårsaket skaden.
Uaktsom skade på tredjepart skal erstattes som fastsatt av domstolene (2Mos 21:22).
Skader forårsaket av dyr, eller handlinger som omfatter tredjepart blir beskrevet i Andre Mosebok 21:28-33. Reaksjon på uaktsomt drap blir fastsatt av domstolen og kan resultere i dødsstraff.
Hærverk på eiendom
Femte Mosebok 23:24-25 24 Når du kommer inn i din nestes vingård, kan du ete druer, så mye du vil, til du er mett. Men du må ikke sanke noe i ditt spann. 25 Når du kommer inn i din nestes kornåker, kan du plukke aks med hånden. Men sigd må du ikke bruke på din nestes kornåker.
Ingen kan hindres i å spise korn fra en åker på grunn av sult, men det tillates ingen skade på grøden. Det blir betraktet som skade eller tyveri hvis det blir fjernet.
Ondsinnet skade på personer
Ondsinnet skade forekommer i flere kategorier.
Det skjer med hustruer (5Mos 22:13) og med kvinner som ikke er trolovet (5Mos 22:28-29).
Kidnapping skal straffes med døden (2Mos 21:16).
Myndighetene skal ikke utøve vold og tyveri mot noen (Luk 3:14; jf. Jes 17:14).
Plyndring fra foreldrene er tyveri og beslektet med det ødeleggeren gjør (Ord 28:24)
Skade ved tilbakeholdelse, kameratskap, bedrageri eller bytte
Skade ved å finne eller holde tilbake eiendom, eller gjennom kameratskap eller bedrageri, eller å bytte noe i smug blir betraktet som å fjerne noe gjennom plyndring.
Tredje Mosebok 5:20-24 20 Og Herren talte til Moses og sa: 21 Når noen synder og farer troløst fram mot Herren, idet han lyver for sin neste om noe som er ham betrodd eller overlatt til ham, eller om noe han har røvet, eller om han med vold har tatt noe fra sin neste, 22 eller om han har funnet noe som var mistet, og lyver om det, eller han sverger falskt om noe av alt det et menneske kan forsynde seg med - 23 da skal den som har syndet på denne måten og ført skyld over seg, gi tilbake det han har røvet eller tatt med vold, eller det som var mistet og som han har funnet, 24 eller hva det kan være som han har sverget falskt om. Han skal godtgjøre det med dets fulle verdi, og enda legge til femtedelen. Han skal gi det til eiermannen samme dag som han bærer fram sitt skyldoffer.
Når det gjelder tyveri av noe man har blitt overlatt i kameratskap, handler det om tillitsbrudd. Det er en rekke aspekter ved loven som har sitt utspring i dette. I alle ovennevnte tilfeller må eiendelene erstattes, og enda en femtedel skal legges til. Dette kommer i tillegg til kostnadene ved ofringen til presten.
Gjenopprettelse og rehabilitering
Overtredelsene skal bli tilgitt. Anger er dermed det underliggende tema i loven.
Lukas evangelium 17:4 Om han så synder imot deg sju ganger om dagen, og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer! – så skal du tilgi ham.
Synd ut fra uvitenhet er omtalt i Tredje Mosebok kap. 4 og 5. Formålet med ofringene var å synliggjøre angeren og boten. Kristus betalte straffen for synden, og dette kunne ikke gjøres opp i sin helhet ved blodet fra dyrene. I de siste dagene skal systemet opprettes, ofringen vil finne sted og straffen vil bli gjeninnført. Dette begrenser på ingen måte Kristi virke og offer, men det er en synliggjøring av bot og anger (jf. 4Mos 15:28). Når dette er gjort, skal vedkommende få tilgivelse.
For de som har mye kjærlighet å gi, blir mye tilgitt; og for de som har lite kjærlighet å gi, blir lite tilgitt. Guds sønn har myndighet til å tilgi synd (Luk 7:47-48). For salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Salig er den som Herren ikke vil beskylde for synd (Sal 32:1-2; Rom 4:7-8; Kol 2:13).
Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt (Jak 5:15). Sykdom er dermed atskilt fra synd. Således blir all synd tilgitt for Guds navns skyld gjennom Jesus Kristus (1Joh 2:12).
Den som holder tilbake tilgivelse ved anger begår tyveri og forhindrer gjenopprettelsen, samt at han stjeler fra livet til den som angrer og de som er rundt ham.
For en del av Herrens bønn er slik: Forlat oss vår skyld som vi og forlater våre skyldnere. Tilgivelse er betinget, og unnlater man å tilgi, betraktes det som drap og tyveri, dvs. brudd på det sjette og det åttende budet. Det utelukker de selvrettferdige fra å tre inn i Guds rike. For de selvrettferdige gjelder tyveriet livskvaliteten til dem som er rundt dem og vilkåret for tilgivelse for de som virkelig viser anger. Gjennom sin uvitenhet kommer de ikke selv inn i Guds rike og forhindrer andre – som ellers ville gjort det – i å komme inn.
Tyveri av en manns hustru medfører en rekke straffereaksjoner. Abimelek skulle straffes selv om han ikke hadde ligget med Sara, men kun tatt henne med, siden Abraham hadde sagt at hun var hans søster. Selv om denne erklæringen var sann, ble andre viktige fakta holdt tilbake, og ikke desto mindre satte det Abimelek i en stilling hvor både han og nasjonen kunne ha blitt ødelagt (jf. 1Mos 20:3-7). Det sjuende budet var i kraft på den tiden og var også kjent blant de vantro. Til tross for Abrahams synder var han en profet, og Gud hørte på hans bønner. Gud hadde utvalgt ham og satt ham til side og ville ha med ham å gjøre til tross for disse syndene. Abraham ble dermed ikke rettferdiggjort ved sine egne handlinger, men ved Guds nåde alene (jf. 1Mos 20:3-7, 14-18). Han velsignet deretter Abimelek på grunn av sin omtanke for Abraham. Gud vil bevare nasjonene gjennom troen slik som han gjorde da (Jes 2:4). Gud gav oss denne forlikelsens tjeneste (2Kor 5:18).
Vi har sett at tyveri ved å finne noe eller holde noe urettmessig tilbake, fjerne noe eller holde noe tilbake på uærlig vis, skal erstattes med at femtedelen av gjenstandens verdi skal komme i tilegg, pluss at prisen av et offer til Gud gjennom presteskapet skal tilføyes (jf. 3Mos 5:20-24 over).
Når noe blir fjernet eller drept, solgt eller avhendet på en slik måte, da skal verdien av dyret/gjenstanden erstattes med et langt høyere beløp. Når det gjelder buskap, skal én erstattes med fem, og når det gjelder sauer, skal én erstattes med fire. Hvis han holder dyret i hendene og dyret fortsatt er i live, skal erstatningen være det dobbelte av det som er stjålet.
Hvis noen blir tatt mens han bryter seg inn i en annens eiendom under dekke av mørket, kan vedkommende drepes uten at drapsmannen får straff. Hvis han drepes etter soloppgang, skal drapsmannen straffes.
Tyven skal levere tilbake alt som er stjålet, eller bli solgt som slave. Skader ved brann som skyldes uaktsomhet anses også som tyveri og krever full erstatning. Forsømmelse når det skjer tap på en annens eiendom når man er satt til å beskytte den, krever erstatning som utgjør det dobbelte av tapet.
Andre Mosebok 22:1-15 1 Når noen stjeler en okse eller en sau og slakter eller selger den, da skal han gi fem okser istedenfor oksen og fire sauer istedenfor sauen. 2 Dersom tyven blir grepet mens han bryter seg inn, og blir slått så han dør, da kommer det ingen blodskyld av det. 3 Men skjer det etter at solen er gått opp, da blir det blodskyld av det. Tyven skal gi full bot. Har han ingen ting, skal han selges til vederlag for det han har stjålet. 4 Dersom det han har stjålet, finnes levende hos ham, enten det er en okse eller et esel eller en sau, da skal han gi dobbelt igjen. 5 Når noen lar sitt fe beite på sin åker eller i sin vingård, og han slipper det løs så det kommer til å beite på en annens åker, da skal han gi i vederlag det beste på sin åker og det beste i sin vingård. 6 Når ild bryter løs og fatter i tornehekker, og kornbånd eller det stående korn eller hele åkeren brenner opp, da skal den som tente ilden, gi fullt vederlag. 7 Når noen gir sin neste penger eller gods for at han skal gjemme det, og det blir stjålet fra mannens hus, da skal tyven, om han blir funnet, gi dobbelt igjen. 8 Men blir tyven ikke funnet, da skal husets eier føres fram for Gud, for at det kan bli avgjort om han har forgrepet seg på sin nestes eiendom, eller om han ikke har gjort det. 9 Dersom noen på urett vis har tilrevet seg andres eiendom, enten det er en okse eller et esel eller en sau eller klær eller i det hele tatt noe som er kommet bort, og en så sier: Her er det! - da skal saken mellom de to komme fram for Gud. Den som Gud dømmer skyldig, han skal gi sin neste dobbelt igjen. 10 Når noen gir sin neste et esel eller en okse eller en sau, eller i det hele tatt noe husdyr å ta vare på, og det dør eller kommer til skade eller røves uten at noen ser det, 11 da skal ed ved Herren skille mellom dem og avgjøre om han ikke har forgrepet seg på sin nestes eiendom. Eieren skal ta eden for god, og den andre skal ikke gi noe vederlag. 12 Men blir det stjålet fra ham, da skal han gi dets eier vederlag. 13 Blir det revet i hjel, da skal han føre det fram til bevis. Han skal ikke gi vederlag for det som er revet i hjel. 14 Når noen låner et dyr av sin neste, og det kommer til skade eller dør, og dyrets eier ikke er til stede, da skal låntakeren gi full bot. 15 Men dersom eieren er til stede, da skal han ikke gi vederlag. Dersom det er leid, da skal leiesummen være vederlag.
Loven angående vederlag for ting som drepes når man har dem i sin varetekt eller låner dem, går til spørsmålet om vederlag på grunn av uaktsomhet. Dermed har kravet om å passe godt på gjenstander man har i sin varetekt en annen forgrening i loven. For å si det med dagens språk, er den personen som tar hånd om et dyr eller en gjenstand ansvarlig for eventuell skade eller død, og må gi eieren kompensasjon for tapet. Hvis han var ansvarlig og skaden skyldtes angrep av ville dyr, måtte han bevise det, men han ville bli fritatt for ansvar siden dette kunne ha skjedd uansett hvem som var ansvarlig.
Tilsidesettelse av løfter og forpliktelser
Tredje Mosebok 27:1-34 1 Herren talte til Moses og sa: 2 Tal til Israels barn og si til dem: Når noen gjør et hellig løfte om å vie noen til Herren, da skal du sette løsesummen slik: 3 Du skal verdsette en mann som er mellom tjue og seksti år gammel, til femti sekel sølv etter helligdommens sekel. 4 Men er det en kvinne, da skal du verdsette henne til tretti sekel. 5 Er det en som er mellom fem år og tjue år gammel, da skal du verdsette en som er av mannkjønn, til tjue sekel, og en som er av kvinnekjønn, til ti sekel. 6 Et det en som er mellom en måned og fem år gammel, da skal du verdsette en gutt til fem sekel sølv og en pike til tre sekel sølv. 7 Er det en som er seksti år gammel eller mer, da skal du, dersom det er en mann, verdsette ham til femten sekel, og en kvinne til ti sekel. 8 Men dersom noen er for fattig til å betale etter din verdsetting, da skal han stilles fram for presten, og presten skal verdsette ham. Presten skal verdsette ham alt etter det han som gav løftet, har råd til. 9 Dersom det gjelder et dyr, slike som en ofrer til Herren, da skal alt det en gir Herren av slikt, være hellig. 10 En skal ikke gi noe annet i stedet og ikke bytte det ut, verken et godt med et dårlig eller et dårlig med et godt. Bytter noen et dyr med et annet, da skal både dyret og det som det byttes med, være hellig. 11 Men dersom det er et eller annet urent dyr, som en ikke skal ofre til Herren, da skal dyret stilles fram for presten, 12 Og presten skal verdsette det etter som det er, godt eller dårlig. Som du, prest, verdsetter det, slik skal det være! 13 Men vil noen innløse det, da skal han gi femtedelen mer enn det du har verdsatt det til. 14 Når noen helliger sitt hus som gave til Herren, da skal presten verdsette det etter som det er, godt eller dårlig. Som presten verdsetter, slik skal det stå ved makt. 15 Men dersom den som har helliget sitt hus, vil innløse det, da skal han gi femtedelen mer enn du har verdsatt det til, så blir det hans. 16 Dersom noen helliger Herren noe av sin jordeiendom, da skal du verdsette det etter såkornet, en homer byggsæd til femti sekel sølv. 17 Dersom han helliger sin jord fra jubelåret av, da skal din verdsetting stå ved makt. 18 Men dersom han helliger sin jord etter jubelåret, da skal presten utregne pengene etter de år som er tilbake til neste jubelår, og de skal gjøres avkortning i den verdi du har satt. 19 Vil den som har helliget jorden, innløse den, da skal han gi femtedelen mer enn du har verdsatt den til. Så skal den være hans for godt. 20 Men dersom han ikke innløser jorden, eller han selger den til en annen, da kan den ikke innløses mer. 21 Men når jorden gis fri i jubelåret, skal den være helliget Herren, likesom bannlyst jord. Den skal tilhøre presten som hans eiendom. 22 Men dersom noen helliger til Herren et jordstykke som han har kjøpt, som ikke har tilhørt den jordeiendom han har arvet, 23 da skal presten utregne for ham hva det skal verdsettes til, etter tiden inntil jubelåret. Samme dag skal han gi det du verdsetter det til, det skal være helliget Herren. 24 I jubelåret skal jorden komme tilbake til den han har kjøpt den av, til den som har retten til denne arvejord i landet. 25 All din verdsetting skal skje etter helligdommens sekel. Sekelen skal være tjue gera. 26 Ingen skal hellige det førstefødte i buskapen. Som førstefødt hører det Herren til. Enten det er et dyr av storfeet eller av småfeet, hører det Herren til. 27 Men dersom det er av de urene dyr, da skal en innløse det etter din verdsetting og legge femtedelen til. Dersom det ikke innløses, da skal det selges etter din verdsetting. 28 Men intet bannlyst som noen vier til Herren av alt det han eier, må selges eller innløses, enten det er folk eller fe eller jordeiendom, alt bannlyst er høyhellig for Herren. 29 Et menneske som er lyst i bann, skal ikke løses, men lide døden. 30 All landets tiende av jordens utsæd og av trærnes frukt hører Herren til. Den er helliget Herren. 31 Vil noen innløse noe av sin tiende, da skal han legge femtedelen til. 32 Og all tiende av storfe og av småfe, av alt det som går under hyrdestaven – hvert tiende dyr – skal være helliget Herren. 33 En skal ikke se etter om det er godt eller dårlig, og ikke bytte det. Dersom en bytter det, da skal både dyret og det som det byttes ut med, være hellig. Det skal ikke innløses. 34 Dette er de bud som Herren gav Moses på Sinai berg og bød ham å kunngjøre for Israels barn.
Hele konseptet med tiender og innløsning går ut på at alt som er viet til Gud av rene dyr ikke kan innløses, siden det viser til de utvalgte som avlingens førstegrøde. Å innløse tienden er å holde tilbake, og det skal påløpe tjue prosent eller en femtedel i straff; dette er obligatorisk når en annens eiendom holdes tilbake. For tienden er Guds eiendom.
Prosedyrer og rettslig orden
Alle budene bærer i seg muligheten til å sette mennesker i varetekt i påvente av en rettslig prosedyre (Jf. 3Mos 24:12; 4Mos 15:34; 1Kong 22:27). Ingen avgjørelser kan drøyes uten grunn. Retten må utøves raskt.
Det skal være ulike nivåer av dommere slik at alle saker kan håndteres raskt og på det riktige nivået (2Mos 18:12-24). Intet menneske skal gjøre mot en annen det de ikke vil at andre skal gjøre mot dem (Matt 7:12). Ens gjerninger skal komme tilbake på ens eget hode (Obadja 15).
Gjenopprettelse gjennom befrielse
Femte Mosebok 15:1-18 1 Hvert sjuende år skal du la være et ettergivelsesår. 2 Slik skal det være med ettergivelsen: Enhver som har lånt noe til sin neste, skal ettergi ham det. Han skal ikke kreve sin neste og sin bror, for den ettergivelse som er utlyst, er fra Herren. 3 Utlendingen kan du kreve, men det du har til gode hos din bror, skal du ettergi. 4 Det skulle ikke finnes noen fattig hos deg, for Herren din Gud skal velsigne deg i det land som Herren din Gud gir deg til arv og eie, 5 når du bare lytter oppmerksomt på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle disse bud som jeg gir deg i dag. 6 For da skal Herren din Gud velsigne deg, slik som han har lovt. Du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av noen. Du skal herske over mange folk, men de skal ikke herske over deg. 7 Når det er en fattig hos deg, blant dine brødre i noen av byene i det landet som Herren din Gud gir deg, da skal du ikke være hårdhjertet og lukke din hånd for din fattige bror, 8 men du skal lukke opp din hånd for ham og låne ham det han mangler og trenger til. 9 Vokt deg at det ikke kommer en ond tanke opp i ditt hjerte, så du sier: Nå er det snart det sjuende året, ettergivelsesåret! Og du ser med onde øyne på din fattige bror og gir ham ikke noe – for da kommer han til å klage over deg til Herren, og du fører synd over deg. 10 Du skal gjerne gi ham, og la ikke ditt hjerte være ondt når du gir ham. For Herren din Gud vil velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt det du tar deg fore, fordi du gir. 11 For fattige kommer det alltid til å være i landet. Derfor byder jeg deg og sier: Du skal lukke opp din hånd for din bror, for de trengende og fattige som du har i ditt land. 12 Når noen av ditt folk, en hebraisk mann eller kvinne, blir solgt til deg, da skal han tjene deg i seks år. Men i det sjuende året skal du gi ham fri, så han kan gå hvor han vil. 13 Når du gir ham fri, skal du ikke la ham gå tomhendt fra deg. 14 Du skal sørge vel for ham med gaver av ditt småfe og fra din treskeplass og fra din vinpresse. Du skal gi ham av det som Herren din Gud har velsignet deg med. 15 Du skal komme i hu at du selv har vært trell i landet Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut. Derfor byder jeg deg dette i dag. 16 Men sier han til deg: Jeg vil ikke gå fra deg! – fordi han har det godt hos deg og holder av deg og dine, 17 da skal du ta en syl og stikke den gjennom hans øre inn i døren, og så skal han være din trell for all tid. Det samme skal du gjøre med din trellkvinne. 18 La det ikke falle deg tungt å gi din trell fri og la ham gå! For i seks år har han opptjent for deg dobbelt så mye som du måtte ha gitt en dagarbeider i lønn. Og Herren din Gud skal velsigne deg i alt det du gjør.
Alle mennesker skal gjenopprettes i året for befrielse. Ha ikke noe ønske om å gjøre mennesker til slaver, verken fysisk eller økonomisk ved at de er i tjeneste eller skyld til deg.
Ifølge alle offerlovene skal vi bruke det som blir avsatt til Herren på riktig måte, og ikke misbruke det før det er gitt til Gud.
Femte Mosebok 15:19-23 19 Alt førstefødt av hannkjønn blant ditt storfe og ditt småfe, skal du hellige til Herren din Gud. Du skal ikke bruke det førstefødte av ditt storfe til arbeid, og du skal ikke klippe det førstefødte av ditt småfe. 20 Du og ditt hus skal ete det hver år for Herrens åsyn på det sted Herren utvelger. 21 Men er det noe lyte på det, blir det halt eller blindt eller har det noen annen alvorlig feil, da skal du ikke ofre det til Herren din Gud. 22 Hjemme i dine byer kan du ete det. Både den urene og den rene kan ete det, som om det var en gasell eller en hjort. 23 Men blodet skal du ikke ete. Du skal helle det ut på jorden som vann.
I all den arven Gud har gitt oss, arbeider de som har sitt virke i kirken og det utnevnte presteskapet for oss, og de må således få til sitt livsopphold fra de tiender og offergaver vi gir gjennom troen. Ikke stjel fra dem som Gud har valgt ut til å gjøre sitt arbeid.
Femte Mosebok 18:1-8 1 De levittiske prester, hele Levi stamme, skal ikke ha noen del eller arv med Israel. De skal leve av Herrens ildoffer og av hans arv. 2 Men noen arv skal de ikke ha blant sine brødre. Herren er deres arv, slik som han har sagt til dem. 3 Dette skal prestene ha rett til å få av folket – av dem som ofrer et slaktoffer, enten av storfeet eller av småfeet: De skal gi presten bogen og kjevene og vommen. 4 Førstegrøden av ditt korn, av din most og av din olje og den første ullen av dine sauer skal du gi ham. 5 For Herren din Gud har utvalgt ham av alle dine stammer, for at han skal stå og gjøre tjeneste i Herrens navn, han og hans sønner, alle dager. 6 Dersom en levitt flytter fra en av byene rundt om i Israel, hvor han oppholder seg, til det sted Herren utvelger, og han kommer med et oppriktig hjerte, 7 Og så gjør tjeneste i Herrens, din Guds navn, slik som alle hans brødre, de andre levittene som står der for Herrens åsyn, 8 så skal de alle nyte like stor del av gavene, bortsett fra det han kan ha fått ved salg av sin fedrearv.
Levittene ble utpekt til Guds tjeneste og nå er også presteskapet til Melkisedek utpekt (jf. Heb 7:1 – 8:13).
Fjerde Mosebok 1:47 Men levittene etter sin fedrestamme ble ikke mønstret sammen med dem.
Presteskapet er utpekt for Gud, siden alle de utvalgte er det presteskapet Gud har valgt.
Fjerde Mosebok 8:13-19 13 Du skal stille levittene fram for Aron og hans sønner, og du skal innvie dem som et svingeoffer for Herren. 14 Slik skal du skille levittene ut blant Israels barn, og levittene skal høre meg til. 15 Deretter skal levittene komme og tjene ved sammenkomstens telt, når du har renset dem og innviet dem.16 For de er helt overgitt til meg som en gave fra Israels barn. I stedet for alt som åpner morsliv, alle førstefødte blant Israels barn, har jeg tatt dem ut for meg. 17 For alt førstefødt blant Israels barn tilhører meg, både folk og fe. Den dagen jeg slo alt førstefødt i landet Egypt, helliget jeg dem for meg. 18 Men nå har jeg tatt levittene i stedet for alle førstefødte blant Israels barn. 19 Jeg tok ut levittene blant Israels barn. Og jeg overgav dem helt til Aron og hans sønner, for at de skulle gjøre tjeneste ved sammenkomstens telt for Israels barn. De skulle gjøre soning for dem, så Israels barn ikke skal føre ulykke over seg ved å komme nær til helligdommen.
Levittene så mot kirken og symboliserte hele nasjonen Israel som Guds førstefødte. Nå symboliserer kirken nasjonenes førstefødte og verdens frelse.
Fjerde Mosebok 18:15-18 15 Alt som åpner morsliv, alt levende som de kommer til Herren med, enten det er mennesker eller dyr, skal høre deg til. Men du skal la dem løse det som er førstefødt av mennesker. Likeså skal du la dem løse det som er førstefødt av de urene dyr. 16 Fra de er en måned gamle, skal løsepengene utredes etter det verd du setter: fem sekel sølv etter helligdommens vekt, sekelen regnet til tjue gera. 17 Men det førstefødte av kyr eller av sauer eller av geiter skal ikke løses. De er hellige, deres blod skal du stenke på alteret, og fettet skal du brenne som ildoffer til en velbehagelig duft for Herren. 18 Men kjøttet skal høre deg til. Likesom svingebrystet og det høyre låret, skal det høre deg til.
Å holde tilbake en førstefødt er tyveri, og dermed kan ikke de utvalgte holdes tilbake fra Gud som konger og prester.
Femte Mosebok 15:19-23 19 Alt førstefødt av hannkjønn blant ditt storfe og ditt småfe, skal du hellige til Herren din Gud. Du skal ikke bruke det førstefødte av ditt storfe til arbeid, og du skal ikke klippe det førstefødte av ditt småfe. 20 Du og ditt hus skal ete det hver år for Herrens åsyn på det sted Herren utvelger. 21 Men er det noe lyte på det, blir det halt eller blindt eller har det noen annen alvorlig feil, da skal du ikke ofre det til Herren din Gud. 22 Hjemme i dine byer kan du ete det. Både den urene og den rene kan ete det, som om det var en gasell eller en hjort. 23 Men blodet skal du ikke ete. Du skal helle det ut på jorden som vann.
Dermed kan dyr med skader spises, mens de uten skader kan settes til side for Herren. Dette viser til det faktum at de utvalgte får sine klær gjort hvite i lammets blod, samt at de settes til side for å arbeide for Gud under hans Kristus.
Femte Mosebok 26:1-19 1 Når du kommer inn i det land Herren din Gud gir deg til arv, og du tar det i eie og bor der, 2 da skal du ta førstegrøden av all jordens frukt som du høster i det land Herren din Gud gir deg. Du skal legge det i en kurv og gå til det sted Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der. 3 Du skal gå til den som er prest på den tiden, og si til ham: Jeg vitner i dag for Herren din Gud at jeg er kommet inn i det land Herren med ed har lovt våre fedre å gi oss. 4 Og presten skal ta kurven av din hånd og sette den ned foran Herrens, din Guds alter. 5 Da skal du ta til orde og si for Herrens, din Guds åsyn: Min far var en omvankende arameer. Han drog ned til Egypt og bodde der som fremmed med en liten flokk. Der ble han til et stort, sterkt og tallrikt folk. 6 Men egypterne fór ille med oss og plaget oss og la hårdt trellearbeid på oss. 7 Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud. Og Herren hørte vår røst og så vår nød, vår møye og vår trengsel. 8 Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og med utrakt arm og med store, forferdelige gjerninger og med tegn og under. 9 Han førte oss til dette sted og gav oss dette land, et land som flyter med melk og honning. 10 Her kommer jeg nå med førstegrøden av landets frukter som du, Herre, har gitt meg. – Så skal du legge det ned for Herrens, din Guds åsyn og tilbe for Herrens, din Guds åsyn. 11 Og du skal glede deg over alt det gode Herren din Gud har gitt deg og ditt hus, du og levitten og den fremmede som bor i ditt land. 12 Når du i det tredje året, tiendeåret, er blitt ferdig med å utrede hele tienden av din avling, når du har gitt levitten, den fremmede, den farløse og enken, så de kan ete seg mett hos deg i dine byer, 13 da skal du si for Herrens, din Guds åsyn: Nå har jeg båret det hellige ut av huset og gitt det til levitten og til den fremmede, til den farløse og til enken, nøyaktig etter det bud som du har gitt meg. Jeg har ikke overtrådt noen av dine bud og ikke glemt noe. 14 Jeg har ikke ett noe av tienden mens jeg hadde sorg, og ikke båret bort noe av den mens jeg var uren, og jeg har ikke gitt noe av den til de døde. Jeg har vært lydig mot Herrens, min Guds røst. Jeg har i ett og alt gjort slik som du har befalt meg. 15 Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen! Og velsign ditt folk Israel og det land du har gitt oss, slik som du med ed har lovt våre fedre, et land som flyter med melk og honning! 16 På denne dag byder Herren din Gud deg å holde disse lover og bud. Du skal akte vel på at du holder dem av hele ditt hjerte og av hele din sjel. 17 I dag har du sagt at Herren skal være din Gud, og at du vil vandre på hans veier og holde hans lover og forskrifter og lyde hans røst. 18 Og Herren har i dag gitt deg sitt ord at du skal være hans eiendomsfolk, slik som han har sagt til deg, for at du skal holde alle hans bud. 19 Han vil sette deg høyt over alle folk han har skapt, til pris og til ry og til pryd. Du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik som han har sagt.
Dermed er tiender og høytider obligatoriske og viser frem til gjenopprettelsen. Hvis man ikke holder høytidene og gir tiender, anses det som tyveri, og utelukker vedkommende individ fra den første oppstandelsen. Tiender kan heller ikke brukes for de døde, noe som var vanlig i hedningenes begravelsesritualer i gammel tid.
Etterlevelse av loven og frihet
Hver og en av vårt folk ble kjøpt for en pris, dermed kan vi ikke bli menneskers tjenere (1Kor 7:23). Vi skal verken bli tjenere eller gjøre andre til tjenere. Vi får befaling om ikke å stjele. Å ta friheten og fødselsretten fra andre mennesker er simpelt tyveri, og utelukker tyven fra Guds rike. Stå fast på den friheten som gjorde oss frie og som gjennom lydighet bevarer vår egen og andres frihet (Gal 5:1).
Sabbatsårets plass i rettssystemet
Sabbatsåret er et befrielsens år og må tas i betraktning i alle rettssystemer, kontrakter og erstatningssaker. Alle erstatninger og priser må ha forbindelse med jubelåret og sabbaten, og ingen dommer kan avsies som er i strid med jubelårsystemet (jf. også Loven og det fjerde budet [256]).
Unnlatelse i å etterleve loven – bevisst eller ubevisst
Dersom man ikke etterlever den rettslige orden som gjelder budene, kan man potensielt risikere dødsstraff. Enhver må sikre at hele loven opprettholdes og etterleves. Det åttende budet er intet unntak. Unnlater man å ta hånd om en annens eiendom, er dette forsømmelse i lovens forstand.
Femte Mosebok 22:1-4 1 Dersom du ser at din brors okse eller lam har gått seg vill, må du ikke la være å hjelpe. Du skal føre dem tilbake til din bror. 2 Men dersom din bror ikke bor i nærheten av deg, eller du ikke vet hvem det er, da skal du ta dem hjem til deg. De skal være hos deg til din bror spør etter dem. Da skal du gi ham dem tilbake. 3 Det samme skal du gjøre med hans esel og med hans klær og med alt det din bror har mistet – det som er kommet bort for ham, og som du finner. Du har ikke lov til å la være å hjelpe. 4 Dersom du ser din brors esel eller okse ligge over ende på veien, skal du ikke dra deg unna. Du skal hjelpe ham med å reise dem opp.
Likeledes er man forpliktet til å avsløre et brudd på loven (5Mos 22:24). Unnlater man dette, anses det som et samtykke til lovbruddet samt at man gleder seg over dem som begår det (Sal 50:18; Rom 1:32; 1Tim5:22).
Hvis noen søker vinning gjennom falskt vitnesbyrd, da skal det samme gjøres mot dem som ville ha blitt gjort mot den som er anklaget (5Mos 19:18, 19). Vi må heller ikke holde tilbake vitnemål i en sak (Ord 24:10-12) (jf. Loven og det niende budet [262]).
Intet menneske skal utøve vold mot en annen gjennom brudd på noe bud (Ord 28:17; jf. Luk 10:29-30).
Å skjule sitt eget tyveri ved uærlighet, og dermed involvere en annen gjennom bedrageri eller å lokke vedkommende i en felle, er den mest ondsinnede formen for tyveri.
Kristus sa at fariseerne gav tiende i form av mynte og rute og alle slags hagevekster, men forsømte rettferd og kjærlighet til Gud. De måtte gjøre begge deler (Luk 11:42).
Eiendom og det åttende budet er til for å beskytte individet i samfunnet, samt beskytte samfunnet fra individet. Eiendom er ikke et mål i seg selv. Det er rett og slett et middel for å sikre velferden for hverandre. Å ta eller få er ikke Guds måte. Å lage og skape slik at ethvert individ blir beriket ved vårt nærvær på planeten er fremdriften til loven og profetene.
Forbrytelse og straff – en oppsummering
Femte Mosebok 24:7 Dersom en mann blir grepet i å røve en av sine brødre blant Israels barn og mishandle eller selge ham, da skal denne tyven dø. Slik skal du rydde det onde bort hos deg.
Av denne teksten fremgår det at kidnapping straffes med døden. Imidlertid er det et mer omfattende konsept i teksten som går videre til salg av medmennesker. På dette viset er organisasjoner som tvinger mennesker i militærtjeneste eller selger dem, del av dette nettverket. Dermed bryter de Guds lov, og de ansvarlige enkeltpersonene må vise anger.
Intet menneske kan stjele et annet menneskes livskvalitet og arve Guds rike. Eiendomsloven er kun et fysisk aspekt av en høyere åndelig lov. Tyveri fra mennesker er simpelthen en annen form for tyveri fra Gud. Om vi ikke kan bli betrodd fysiske gjenstander, hvordan kan vi da bli betrodd åndelige ting? Vi må angre og lære å elske hverandre, og dermed opprettholder vi velferden til hverandre på en fri og ren måte.