Guds kristne kirker
[258]
Loven og det femte budet
[258]
(Utgave 1.1 19981008-19990526)
Det står skrevet: Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg. Det femte budet er det første budet med et løfte og danner grunnlaget for samfunnet. Det er det første i en rekke bud som utgjør Det andre store budet: å elske sin neste som seg selv.
Christian Churches of God
PO Box 369, WODEN ACT 2606, AUSTRALIA
E-mail: secretary@ccg.org
(Copyright © 1998, 1999 Wade Cox)
(Tr. A. Binder 2003)
Disse skriftene kan kopieres og distribueres hvis samtlige av skriftene er kopiert, og hvis det ikke er foretatt endringer eller overstrykninger. Forleggers navn og adresse, samt opphavsrettstegn må inkluderes. Man kan ikke ta betalt for kopier som distribueres. Opphavsretten brytes ikke ved bruk av korte sitater som innlemmes i kritiske artikler og omtaler.
Dette manuskriptet er tilgjengelig (både som originaltekst og i oversatt versjon) på følgende nettsteder:
http://www.logon.org og http://www.ccg.org
Loven og det femte budet
Det femte budet er Andre Mosebok 20:12.
12 Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.
Femte Mosebok 5:16 Hedre din far og din mor, slik som Herren din Gud har befalt deg, så dine dager må bli mange, og det må gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.
Det femte budet er det første budet med et løfte. Det er det første budet i – eller utgangspunktet for – Det andre store budet: å elske sin neste som seg selv.
Matteus 19:18-19 18 Han sa til ham: Hvilke bud? Disse, sa Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke drive hor! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! 19 Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv!
I likhet med de andre budene blir det forsterket gjennom Det nye testamente.
Efeserbrevet 6:1 Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre, i Herren! For dette er rett.
Kolosserbrevet 3:20 Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre i alle ting, for det er til behag for Herren.
Familien som samfunnets fundament
Skapelsen var grunnlagt rundt familien fra og med Edens hage (se The Doctrine of Original Sin Part 1 The Garden of Eden [246] og The Doctrine of Original Sin Part 2 The Generations of Adam [248]). Familien utgjør den sentrale byggesteinen i samfunnet.
Den menneskelige familien ble skapt i Guds bilde; hensikten var at den skulle bli mangfoldig og fremme Guds bilde og bli et tempel for Gud (jf. 1Mos 1:27-30; 1Mos 2:7, 18).
Faren er husets styrke og det er også kvinnen. Kvinnen har et like stort ansvar for familiens indre anliggender, som vi kan se fra Ordspråkene 31:10-31. Faren har også ansvaret for familiens rolle overfor samfunnet. Funksjonen til Ordspråkene 31 er å vise den jevne og velordnede strukturen til familien og samfunnet siden den også er knyttet til kirkens åndelige struktur. Slik kvinnen er i forhold til familien, slik er kirken i forhold til Kristus og begge disse til Gud (se også studieskriftet Proverbs 31 [114]).
Familien har utvidet ansvar under loven, og dette må man ikke gi avkall på eller ta lett på. Som følge av dette er slaveriets merke en skavank i samfunnet, kjennetegnet ved en syl gjennom øret (2Mos 21:6).
På samme måte har husets overhode ansvaret under loven (2Mos 22:8). I alt dette er vi barn av Den Høyeste og Guds sønner. Det er ikke skrevet: Jeg sa at dere er guder, barn av Den Høyeste, alle av dere og Skriften kan ikke gjøres ugyldig (jf. Sal 82:1-6, Joh 10:35).
Salmenes bok 82:1-6 1 En salme av Asaf. Gud står i Guds menighet, midt iblant guder holder han dom: 2 Hvor lenge vil dere dømme urettferdig og holde med de ugudelige? Sela. 3 Vern den ringe og farløse, la den elendige og fattige få sin rett! 4 Redd den ringe og fattige, frels ham fra de ugudeliges hånd! 5 De skjønner intet, og de forstår intet. De vandrer i mørke. Alle jordens grunnvoller vakler. 6 Jeg har sagt: Dere er guder, dere er alle Den Høyestes sønner.
Hele strukturen er som en familie av Guds sønner, både åndelig og fysisk.
Hele skapelsen er underordnet mennesket som en familie, innen Guds plan (1Mos 1:28). Dermed er det også en ordning i familien, slik som det er i Guds familie.
Peters første brev 3:1-7 1 Likeså skal dere hustruer underordne dere under deres egne menn, for at også de som er vantro mot Ordet, kan bli vunnet uten ord ved hustruenes livsførsel, 2 når de ser deres rene liv i gudsfrykt. 3 Deres pryd skal ikke være den utvortes – hårfletninger og påhengte gullsmykker eller fine klær, 4 men hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige prydelse – en mild og stille ånd, som er dyrebar for Gud. 5 For slik smykket de hellige kvinner seg i tidligere tider, de som satte sitt håp til Gud. De underordnet seg under sine menn. 6 Slik var Sara lydig mot Abraham og kalte ham herre. Hennes barn er dere blitt, om dere gjør det gode uten å la dere skremme av noe. 7 Så skal også dere ektemenn leve med forstand sammen med deres hustruer som det svakere kar. Og vis dem ære, for også de er medarvinger til livets nåde – for at deres bønner ikke skal hindres.
Ulydighet mot foreldre innebærer også et løfte.
Ordspråkene 30:17 Et øye som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
Familien blir samfunnets fundament. Samfunnet som en ordning er grunnlagt på familien, gjennom den nåde og åpenbaring som Gud sendte oss i sitt bilde, nemlig hans sønn Jesus Kristus.
Titus 2:1-15 1 Men tal du slik det sømmer seg for den sunne lære: 2 Eldre menn skal være edruelige, verdige, sindige, sunne i troen, i kjærligheten, i tålmodigheten. 3 Likeså skal eldre kvinner i sin ferd opptre slik som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder, heller ikke må de være henfalne til drikk, men de må være lærere i det gode, 4 slik at de kan lære de unge kvinnene til å elske sine menn og sine barn, 5 til å være sindige, rene, huslige, gode, lydige mot sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spottet. 6 Likeså skal du formane de unge menn til å være sindige. 7 Vis deg selv i alle ting som et forbilde i gode gjerninger, med uforfalsket lære, verdighet, 8 sunn og ulastelig tale, så hver motstander må bli til skamme fordi han ikke har noe ondt å si om oss. 9 Tjenere skal du formane til å være lydige mot sine egne herrer i alle ting, og rette seg etter dem uten å si imot. 10 De må ikke stikke noe til seg, men vise all god troskap, så de i alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære. 11 For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. 12 Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, 13 mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, 14 han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger. 15 Tal dette, og forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg.
På denne måten skal foreldre spare til sine barn og forsørge dem og rette blikket fremover, ikke bakover mot det som har vært.
Andre korinterbrev 12:14 Se, for tredje gang er jeg nå rede til å komme til dere. Og jeg vil ikke falle dere til byrde. For jeg søker ikke det dere eier, men dere selv. Det er jo ikke barna som har plikt til å samle til foreldrene, men foreldrene til barna.
På denne måten er det kun en førstefødselsrett i familien, uansett hvor mange hustruer det er (5Mos 21:15-17).
Femte Mosebok 21:15-17 15 Når en mann har to hustruer, en som han elsker, og en som han ikke synes om, og han får sønner med dem begge, både med den han elsker og med den han ikke synes om, og den førstefødte er sønn til den han ikke synes om, 16 da skal han, når han skifter det han eier mellom sine sønner, ikke ha lov til å la sønnen til den han elsker, få førstefødselsretten framfor sønnen til den han ikke synes om, han som er den førstefødte. 17 Men han skal kjennes ved den førstefødte, sønnen til den han ikke synes om. Og han skal gi ham dobbel del av alt det han eier. For han er den første frukt av hans kraft, og det er han som har førstefødselsretten.
I alt dette er barna ansvarlige overfor sine foreldre og underlagt dødsstraff (5Mos 21:18-21). Denne dødsstraffen overdras til foreldrene, og deretter til staten i form av de eldste, og deretter strekker den seg til folket.
Femte Mosebok 21:18-23 18 Når en mann har en ustyrlig og gjenstridig sønn, som ikke vil lyde sin far og mor, og som er ulydig mot dem selv om de tukter ham, 19 da skal hans far og mor ta og føre ham ut til de eldste i byen, til byens port. 20 Og de skal si til de eldste i byen: Denne vår sønn er ustyrlig og gjenstridig. Han vil ikke lyde oss, han er ødsel og drikkfeldig. 21 Da skal alle mennene i hans by steine ham til døde. Slik skal du utrydde det onde hos deg, og hele Israel skal høre det og frykte. 22 Når en mann har en synd på seg som fortjener døden, og han blir henrettet og deretter hengt på et tre, 23 da skal hans døde kropp ikke bli natten over på treet, men du skal begrave ham samme dag. For forbannet av Gud er den som blir hengt. Og du skal ikke gjøre ditt land urent, det som Herren din Gud gir deg til arv.
Samfunnets fundament
Vi ser nå at familien er fundamentet for samfunnet og nasjonens byggestein. All disiplin i samfunnet overdras til familien som den primære enheten, og retten til disiplin og liv stammer fra og overføres til familien. Foreldrene våre gav oss liv gjennom giftermål og forplantning, samt sin deltakelse i skapelsen gjennom Den allmektige Guds kraft.
Guddommelig befaling om å være hellig
På denne måten utøver familien på en fysisk måte det ansvaret som utgår fra Gud i en åndelig form. Vi har kun én Far.
Malaki 2:10 Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor er vi da troløse mot hverandre, så vi vanhelliger våre fedres pakt?
Han skapte oss, og gjennom hans vilje eksisterer vi og var skapt:
Johannes’ åpenbaring 5:8-10 8 Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner. 9 Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, 10 og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden.
(Merk: alle tekster lyder ’de skal herske som konger på jorden.’)
Han som helliggjør og de som helliggjøres har samme opprinnelse.
Hebreerbrevet 2:11 For både han som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én. Derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre.
Vi skal ikke kalle noe menneske far, for vår Far er Gud alene i himmelen og Han er vår Gud og Far, og Gud og Far til Jesus Kristus som han sendte.
Matteus 23:9 Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen.
Han alene skal være gjenstand for vår hengivenhet og våre bønner.
Matteus 6:1-15 1 Ta dere i vare så dere ikke gir deres almisse for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da har dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. 2 Når du gir almisse, skal du ikke gjøre det kjent med basun, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å bli æret av mennesker. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn! 3 Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør, 4 slik at din gave kan være i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare. 5 Og når dere ber, da vær ikke som hyklerne. De vil gjerne stå i synagogene og på gatehjørnene og be, for å vise seg for folk. Sannelig sier jeg dere: De har fått sin lønn! 6 Men du, når du ber, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare. 7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. 8 Vær ikke som dem! For deres himmelske Far vet hva dere trenger til før dere ber ham. 9 Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. 10 Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden. 11 Gi oss i dag vårt daglige brød. 12 Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. 13 Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen. 14 For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. 15 Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.
Således er forholdet til Faren det primære målet, men kun gjennom Det andre store budet kan vi virkeliggjøre målet med Det første store budet, nemlig Guds kjærlighet. Derfor skal dere være hellige, og alt dere gjør skal være hellig, fra det dere konsumerer til det dere produserer.
Andre Mosebok 22:31 Dere skal være hellige mennesker for meg. Dere skal ikke ete kjøtt av ihjelrevne dyr som dere finner på marken, det skal dere kaste for hundene.
Tredje Mosebok 11:44 For jeg er Herren deres Gud, og dere skal hellige dere. Dere skal være hellige, for jeg er hellig. Dere skal ikke gjøre dere selv urene ved noe av det kryp som rører seg på jorden.
Individet er hellig og må ikke besudles, fordi det var Gud som forløste oss til å bli hellige.
Tredje Mosebok 11:45 For jeg er Herren, som førte dere opp fra landet Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig.
Tredje Mosebok 19:2 Tal til hele Israels barns menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.
Tredje Mosebok 20:26 Dere skal være hellige for meg, for jeg, Herren, er hellig. Og jeg har skilt dere ut fra folkene, for at dere skal høre meg til.
Formålet med skapelsen av menneskeheten
Den hellige familie
På denne måten er familien hellig. Nasjonen er av Gud, og kongedømmet er opprettet for Kristus i Davids ættelinje til evig tid. Vi tilhører den husstanden som én familie, og den familien styres av dommere under Davids husstand, som er av Messias og Melkisedeks presteskap. For Min konge er rettferdighet (Melkisedek) eller Min Herre er rettferdighet (Adonisedek) er de arverettslige titlene for kongen av Jerusalem til evig tid (jf. 1Mos 14:18; Sal 110:4 og Josva 10:1 samt G. Vermes The Dead Sea Scrolls in English vedr. Melkisedek og dets betydning).
Andre Samuelsbok 7:10-16 10 Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo på sitt sted og ikke uroes mer. Urettferdige mennesker skal ikke plage dem lenger, 11 slik det har vært like fra den dag jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg har latt deg få ro for alle dine fiender. Og nå forkynner Herren deg at Herren vil bygge deg et hus. 12 Når dine dagers tall blir fullt, og du hviler hos dine fedre, da vil jeg etter deg oppreise din sønn som skal utgå av ditt liv, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme. 13 Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongekrone til evig tid. 14 Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør det som ondt er, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med menneskebarns plager. 15 Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik som jeg lot den vike fra Saul, han som jeg lot vike plassen for deg. 16 Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for ditt åsyn, og din trone skal være grunnfestet til evig tid.
Messias er dermed gitt farskap over menneskebarna, som sønner av Gud.
Jesaja 9:6-7 6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. 7 Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
Han skal kalles Guds Sønn.
Lukas 1:32-35 32 Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, 33 og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. 34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? 35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds sønn.
Rettferdighet er opprettet med ham for menneskenes familie (Jes 11:4, 5) i Abrahams sæd (Gal 3:6, 9). Han er innsatt som arving til alle ting, etter å ha blitt sendt for å tale til menneskene (Heb 1:1, 2) og vil bekrefte urokkeligheten av sine råd med en ed (Heb 6:17). Det er gjennom troen vi ble advart av Gud gjennom Noa i de første generasjonene, for å redde Guds husstand, og av Sønnen i de andre generasjonene av Adam, og gjennom troen følger vi hans råd (Heb 11:7). Hvis vi hører Kristus til gjennom troen, da er vi Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet (Gal 3:16, 29), ettersom vi også er sønner av Adam og sønner av Gud (Luk 3:38).
I den første Adam bærer vi det jordiske bildet. I den andre Adam bærer vi det himmelske bildet.
Første korinterbrev 15:45-49 45 Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv. 46 Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige. 47 Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen. 48 Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være. 49 Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske.
(jf. Matt 28:18, 19; Esek 21:27)
Hans familie er vår familie siden vi gjør Guds vilje (Joh 19:25-27). Familien er dermed også på to plan, en fysisk eller jordisk familie og en åndelig eller himmelsk familie.
Matteus 12:46-50 46 Mens han ennå talte til folket, se, da stod hans mor og hans brødre utenfor og ville få ham i tale. 47 Og en sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil få deg i tale! 48 Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre? 49 Og han rakte hånden ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre! 50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.
Vi kjennes igjen i denne sammenhengen ved vår tale.
Matteus 12:35-36 35 Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd. 36 Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag.
Vi er således ikke sønner av trellkvinner, men sønner av den sanne ættelinjen og dermed arvinger (1Mos 21:10; 25:1-6). Dette skillet er i samsvar med troen, i Guds arvedel, nedfelt i loven, og skal skille de vantro fra de som tror.
Tredje Mosebok 25:45-46 45 Dere kan også kjøpe treller blant barna av de innflytterne som bor hos dere som fremmede. Blant dem og deres etterkommere, som bor hos dere og er født i deres land, kan dere kjøpe treller eller trellkvinner. De skal være deres eiendom. 46 Og dere kan etterlate dem som arv til deres barn etter dere, så de kan ha dem til eiendom. Dere kan for alltid bruke dem som treller. Men over dine brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hårdhet, bror over bror.
Således går den fysiske opprettelsen av nasjonen forut for den åndelige, og skillet blir fastsatt for å vise at det kun er ved frelse og alle folkeslags inntreden i nasjonen at menneskene får evig liv.
For å bli i stand til dette, er det fastsatt en opplæringsperiode under Messias og det nye presteskapet (jf. Åp 20:1-9).
På den dagen skal vi være som guder, som Yahovahs engel foran oss.
Sakarja 12:8 På den dag skal Herren verne Jerusalems innbyggere. Den iblant dem som snubler, skal på den dag være som David. Og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.
Og hans sæd skal være opprettet for evig.
(Sal 89:4)
Etter den andre oppstandelsen og opplæringsperioden for alle vesener (Jes 65:20) skal vi alle og enhver fortsette mot vår endelige skjebne.
Gud vil da bli alt i alle, og vi skal være Guds bolig, som Guds tempel til evig tid.
Efeserbrevet 4:6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.
Dette er sluttresultatet av det Gud skal bli til.
Andre Mosebok 3:14 Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.
Teksten er egentlig ’eyeh ’asher ’eyeh eller Jeg vil bli det som jeg skal bli til (jf. fotnote til New Oxford Annotated RSV).
Helliggjørelse og renhet
I denne prosessen skal vi helliggjøres og renses. Lovgivningen på dette området er omfattende. Den tar for seg renheten til folket, planeten og miljøet.
Spiselovene finner man i Tredje Mosebok 11:1-47 og Femte Mosebok 14:1-21 (jf. studieskriftet Spiselovene [15]).
Nasjonen og folket ble helliggjort og skilt ut slik at Gud kunne komme til dem. I den fysiske nasjonen satte han imidlertid grenser og talte via Yahovahs engel.
Disse grensene er oppregnet i Andre Mosebok 19:10-25. Den komplette teksten skal leses hvert sjuende år. Disse grensene representerte måten Gud ville virke på gjennom nasjonen og deretter gjennom kirken. Loven ble opprinnelig gitt til de sytti og deretter til nasjonen. Folket ble først helliggjort, og denne prosessen ble utført av kirken og nasjonen hvert år, fra Den første dagen i Det hellige året. Den fortsatte til Den sjuende dagen i Den første måneden, da de enfoldige og villfarne ble helliggjort (jf. studieskriftene The Sanctification of the Temple of God [241] og God’s Feasts as they relate to the Creation [227]). Skillet ble gjort for å vise nasjonen at det fantes en særskilt prosess for tilnærmingen til Gud. Denne prosessen ble etablert av kirken, ved Messias, gjennom dåpen i Den Hellige Ånd.
Således er helliggjørelsen en del av prosessen med å gjøre seg selv hellig, som en mottaker av den levende Gud.
Tredje Mosebok 20:7 Dere skal hellige dere og være hellige, for jeg er Herren deres Gud.
Opprettelse av myndighet
Gud har opprettet sin myndighet på jorden gjennom sine utnevnte ledere. Gud talte gjennom formidlere med sine tjenere profetene (jf. 2Mos 31:1). Denne virksomheten utføres også i rekkefølge fra Guds profeter til folkets ledere.
Andre Mosebok 4:11-23 11 Men Herren sa til ham: Hvem har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? 12 Gå nå du! Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal tale. 13 Men han sa: Å Herre, send bud med hvem du ellers vil! 14 Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: Har du ikke din bror Aron, levitten? Han kan tale, det vet jeg! Nå kommer han deg også i møte, og når han ser deg, blir han glad. 15 Du skal tale til ham og legge ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med din munn og med hans munn og lære dere hva dere skal gjøre. 16 Han skal tale til folket for deg. Han skal være din munn, og du skal være som Gud for ham. 17 Ta nå denne staven i hånden, med den skal du gjøre tegnene. 18 Så gikk Moses, og da han kom tilbake til Jetro, sin svigerfar, sa han til ham: La meg nå få dra tilbake til mine brødre i Egypt og se om de ennå er i live. Og Jetro sa til Moses: Dra bort i fred! 19 Og Herren sa til Moses i Midian: Dra av sted og vend tilbake til Egypt! Nå er de døde, alle de som stod deg etter livet. 20 Så tok Moses sin hustru og sine sønner og satte dem på et esel og vendte tilbake til landet Egypt. Og Moses tok Guds stav i hånden. 21 Og Herren sa til Moses: Når du nå vender tilbake til Egypt, se da til at du gjør alle de under som jeg har gitt deg makt til å gjøre, for Faraos øyne. Men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke lar folket fare. 22 Da skal du si til Farao: Så sier Herren: Min sønn, min førstefødte, er Israel. 23 Jeg sa til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du ville ikke la ham fare. Derfor vil jeg nå slå i hjel din sønn, din førstefødte.
Moses ble gjort til en elohim for Farao (2Mos 7:1-19 (jf. Loven og det første budet [253] og Loven og det andre budet [254]).
Gud peker ut lederne for Israels folk.
Fjerde Mosebok 27:12-23 12 Siden sa Herren til Moses: Stig opp på Abarim-fjellet her og se ut over det landet som jeg har gitt Israels barn! 13 Og når du har sett det, da skal også du samles til dine fedre likesom din bror Aron ble samlet til sine fedre, 14 fordi dere var ulydige mot mitt ord i ørkenen Sin, den gang menigheten trettet med meg. Da skulle dere helliget meg ved å la vann strømme fram for deres øyne. Det er Meribas vann ved Kades i ørkenen Sin. 15 Da talte Moses til Herren og sa: 16 Måtte Herren, han som er Gud over ånden i alt kjød, sette en mann over menigheten, 17 en som kan gå ut og inn foran dem, og som kan føre dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke skal være som får uten hyrde! 18 Og Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn. Han er en mann som det er ånd i. Legg din hånd på ham, 19 og still ham fram for Eleasar, presten, og for hele menigheten og innsett ham i hans tjeneste for deres øyne. 20 Legg noe av din verdighet på ham, så hele Israels barns menighet må lyde ham! 21 Han skal stå fram for Eleasar, presten, og Eleasar skal for Herrens åsyn søke urims dom for ham. Etter hans ord skal de gå ut, og etter hans ord skal de gå inn, han selv med alle Israels barn og hele menigheten. 22 Så gjorde Moses som Herren hadde befalt ham. Han tok Josva og stilte ham fram for Eleasar, presten, og for hele menigheten, 23 og han la hendene på ham og innsatte ham i tjenesten, slik som Herren hadde talt ved Moses.
Således står prestene for Urim og Thummin til råd fremfor Herren, med Israels leder. Lederen, i form av konge, utpekes i henhold til nasjonens skikker. Kristus, og ikke noe menneske, er konge. Ikke desto mindre opprettet Gud denne funksjonen under loven.
Femte Mosebok 17:14-20 14 Når du kommer inn i det landet Herren din Gud gir deg, og du eier det og bor i det, og du så sier: Jeg vil sette en konge over meg, slik som alle de folk som bor rundt omkring meg! 15 – da skal du sette den til konge over deg som Herren din Gud utvelger. En av dine brødre skal du sette til konge over deg. Du må ikke sette over deg en fremmed mann, en som ikke er din bror. 16 Men han skal ikke holde mange hester og ikke sende folket tilbake til Egypt for å hente mange hester. For Herren har sagt til dere: Dere skal ikke mer vende tilbake den veien. 17 Han skal heller ikke ta seg mange hustruer, for at hans hjerte ikke skal komme på avveier. Heller ikke skal han samle seg mye sølv og gull. 18 Når han så sitter på sin kongetrone, skal han få denne lov hos de levittiske prester og la den skrive av for seg i en bok. 19 Og den skal han ha hos seg og lese i den alle sitt livs dager, for at han kan lære å frykte Herren sin Gud, så han nøye holder alle denne lovens ord og disse forskrifter og retter seg etter dem, 20 så han ikke skal opphøye seg over sine brødre, og ikke vike av fra budet, verken til høyre eller til venstre. Da skal han leve lenge som konge i Israel, både han og hans sønner.
Således kan bare en person fra Israels stammer herske over Israel. Kongen er bundet av Guds lover og sine egne bestemmelser innenfor disse lovene.
Pakten vedrørende omskjæring påhvilte Israel, og profetene var tvunget til å kreve den med smerte i sine egne liv.
Andre Mosebok 4:25-28 25 Da tok Sippora en skarp stein, med den skar hun bort sin sønns forhud og kastet den for Moses’ føtter og sa: Du er meg en blodbrudgom. 26 Så lot Herren ham være. Da sa hun: En blodbrudgom for omskjærelsens skyld. 27 Herren sa til Aron: Gå Moses i møte i ørkenen! Han gikk av sted og møtte Moses ved Guds berg, og kysset ham. 28 Og Moses kunngjorde for Aron alle de ord som Herren hadde sendt ham med, og alle de tegn han hadde befalt ham å gjøre.
Pakten vedrørende omskjæring viste til hjertets pakt i Den Hellige Ånd, og følgelig var det ikke påkrevd med omskjæring av de vantro når de omvendte seg. Moses var av uomskårne lepper (2Mos 6:30), men han var helbredet og gjort til en Elohim for Farao (2Mos 7:1). Omskjæringen av familien gitt av Abraham og gjenopprettet av Moses og Josva (jf. Jos 5:8; Joh 7:22) viste til omskjæringen i Den Hellige Ånd og ansvaret til de utvalgte (jf. Apg 7:8; 10:45 – 11:2). De vantro ble spart for dette kravet når de trådte inn i Israels menighet i Den Hellige Ånd. For i den høyere loven er det ikke alle omskårne som er av Israels Folk, og ikke alle uomskårne som er utelukket fra pakten med Guds Farskap.
Andre Mosebok 12:49 Det skal være en og samme lov for den innfødte og for den fremmede som oppholder seg hos dere.
Fra dette punktet samlet Moses de eldste, og Moses og Aron talte til dem (2Mos 4:29-31).
Andre Mosebok 4:29-31 29 Så gikk Moses og Aron og samlet alle de eldste av Israels barn. 30 Og Aron bar fram alle de ord Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene for folkets øyne. 31 Og folket trodde. Da de hørte hvordan Herren hadde sett til Israels barn og gitt akt på deres nød, bøyde de seg og tilbad.
Ledelsen av nasjonen er også den måten Gud tar hånd om sin utvidede familie på.
Fjerde Mosebok 12:1-16 1 En gang talte Mirjam og Aron ille om Moses på grunn av den etiopiske kvinnen som han hadde tatt til hustru. For han hadde tatt til ekte en etiopisk kvinne. 2 De sa: Er det bare Moses Herren har talt med? Har han ikke også talt med oss? - Og Herren hørte det. 3 Men Moses var en meget saktmodig mann, mer enn alle mennesker på jorden. 4 Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: Gå ut, alle tre, til sammenkomstens telt! Og de gikk dit ut alle tre. 5 Da kom Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet. Og han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut begge to. 6 Og han sa: Hør nå hva jeg har å si dere: Når det gjelder en profet som dere, så gir jeg, Herren, meg til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer. 7 Men slik er det ikke med min tjener Moses. Han er tro i hele mitt hus. 8 Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter. Og han skuer Herrens skikkelse. Hvordan kunne dere da våge å tale ille om Moses, min tjener? 9 Og Herrens vrede var opptent mot dem, og han gikk bort. 10 Da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som snø. Da Aron vendte seg mot Mirjam, så han at hun var spedalsk. 11 Da sa Aron til Moses: Hør meg, herre! La oss ikke lide for en synd vi har gjort i vår dårskap! 12 La henne ikke være som et dødt foster, hvor kjøttet er halvt fortært når det kommer ut av morslivet! 13 Da ropte Moses til Herren og sa: Å Gud, helbred henne! 14 Og Herren sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulle hun da ikke sitte med skammen i sju dager? La henne bli holdt utestengt fra leiren i sju dager, så kan hun komme tilbake igjen! 15 Og Mirjam ble holdt utestengt fra leiren i sju dager. Folket brøt ikke opp før Mirjam var kommet tilbake. 16 Deretter brøt folket opp fra Haserot og leiret seg i ørkenen Paran.
Den riktige utøvelsen av myndighet tilhører Gud. Av den grunn er opprør som heksekunst, siden opprør er det å opprette en vilje i strid med Guds vilje og som følgelig er polyteisme (jf. 1Sam 15:23).
Utøvelse av myndighet
Selv Guds salvede var underlagt lovene i det femte bud og dets forhold til familien gjennom giftermål, og de samme var deres slektninger. Dertil kom også visdom, som gjennom en annen prest og profet. I Andre Mosebok 18:1-27 ser vi at Moses hadde overlatt sin kone og sine sønner i sin svigerfars varetekt, svigerfaren som han æret. Jetro var også prest i Midian. Jetro brakte familien tilbake og gav råd til Moses i dommen over Israel og angående ordningen med rettferdighet og kontroll.
Moses skulle fungere overfor Gud som en mellommann, og mennene som skulle velges ut til ledere over titalls, femtitalls, hundretalls og tusentalls personer måtte ikke være beheftet med bestikkelser og korrupsjon. Disse mennene ble dommere i Israel. Saker som var for store for dem ble brakt videre til høyere myndigheter.
Ut fra denne ordningen ser vi familiene inndelt i titall, og fra titall til femtitall, og deretter i hundretall, så tusentall, og derfra til lederne over titusener og over stammene. Fra stammene har vi de sytti som rådet av elohim for rettferdighet. Således blir familien en nasjon, som igjen blir en familie av nasjoner, alle i rekkefølge og under den myndigheten som stammer fra Gud og hans lov.
Under hans myndighet handler vi i hans navn og adlyder det tredje budet, som følger etter det første og det andre budet. Som sønner av den eneste sanne Gud blir vi ett sant folk, som igjen er bestemt for å bli guder som elohim, der Eloah er alt i alle. Vi er følgelig Guds tempel.
Første korinterbrev 3:16 Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?
Vi er alle kalt til å bli sønner av den levende Gud.
Femte Mosebok 6:13 Herren din Gud skal du frykte, og ham skal du tjene. Ved hans navn skal du sverge.
Guds navn er en forlengelse av hans myndighet blant hans folk, det være seg åndelig eller fysisk. Således brukes betegnelsen elohim om den himmelske hærskare og dommerne og herskerne av den fysiske nasjonen Israel.
Andre Mosebok 22:28 Gud skal du ikke spotte, og en høvding blant ditt folk skal du ikke banne.
Femte Mosebok 16:18-20 18 Dommere og tilsynsmenn skal du innsette i alle de byer som Herren din Gud gir deg, for hver av dine stammer. De skal dømme folket etter lov og rett. 19 Du skal ikke bøye retten. Du skal ikke gjøre forskjell på folk og ikke ta imot gaver. For gaver blinder vismenns øyne og ødelegger saken for dem som har rett. 20 Rettferdighet, rettferdighet skal du strebe etter, så skal du få leve og eie det landet Herren din Gud gir deg.
Det skal være rettferdighet i alle våre dommer, for rettferdighet er rettskaffenhet.
Guds engler kalles alle Yahovah når de handler på vegne av ham (jf. 1Mos 18:3, 27; betegnelsen brukes om flere vesener i flertall gjennom f.eks. 1Mos 19). Yahovah ble også brukt om de andre to englene som kom med den tredje som kaltes Yahovah. Han ble hos Abraham mens de to førstnevnte reiste til Lot i Sodoma, hvor de igjen ble referert til som Yahovah (jf. studieskriftet Angel of YHVH [24]). Fra tiden for Adams sønn Set begynte menneskene å påkalle Yahovahs navn (1Mos 4:26).
Vi ser det fra det tredje budet, og vi går videre til det fjerde budet, som en avgrensning av helligheten, både i tid og i myndighet.
Tredje Mosebok 19:1-3 1 Og Herren talte til Moses og sa: 2 Tal til hele Israels barns menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig. 3 Enhver av dere skal ha ærefrykt for sin mor og sin far. Og dere skal holde mine sabbater. Jeg er Herren deres Gud.
Ut fra Det første store budet ser vi at det femte er knyttet til de fire foregående budene og utgår fra dem.
Myndigheten for resolusjonen av makten til å handle tilfaller en person og ikke begge. Slik er det med Gud og hærskarene, der alle handler i samsvar med viljen til den eneste sanne Gud (Joh 17:3). Kristus kan således ikke gjøre noe av seg selv (Joh 5:30). Denne forståelsen er viktig når det gjelder ordningen til hærskarene, både fysisk og åndelig. Den gjenspeiles også i familieforholdene.
Hvis det oppstår en konflikt, kan ikke kvinnens ed binde familien, og mannens vilje kan brukes til å bryte eden som kan være i strid med familiens oppfattede interesser. Slik seirer også Guds vilje over hærskarene. Vi ser at loven er beskrevet i Fjerde Mosebok 30:1-16, som må leses hvert sjuende år. En kvinnes ektemann, eller far hvis hun ikke har noen ektemann, kan annullere kvinnens ed. Hvis han tier stille den dagen han hørte den, er den bindende. Hvis han annullerer den, er den ugyldig. Kun de løftene en enke gir etter ektemannens død står ved lag i kraft av seg selv.
Således er en kvinne underkastet sin ektemann og blir tatt bort fra sin familie og gitt til ektemannens familie. Dette representerer de utvalgte som kirken, som tas fra foreldrestammen og plasseres i ektemannens stamme, under én familie, underkastet den eneste sanne Gud. Likesom mannen er kvinnens overhode, så er Kristus kirkens overhode, under Faren.
Således er mannen kvinnens overhode (som en familie), og overhodet til alle menn er Messias, og overhodet til den salvede Kristus er Gud (1Kor 11:3).
Første korinterbrev 11:3 Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode.
Den fysiske familien strekker seg kun til døden, men den åndelige er evig, der vi verken tar til ekte eller blir gitt til ekte, men hvor vi er lik med, og i en orden med englene (Luk 20:34-35) som elohim (Sak 12:8). Som Messias er englene våre brødre (jf. Sal 22:22; Åp 3:5 (jf. Matt 10:32; 6:11; 12:10)).
Familien som stamme i Israel
Familiene er organisert i stammer og også i stammegrupperinger. Dette er nedtegnet i Fjerde Mosebok 2:1-34.
De tolv stammene er oppdelt i fire grupper à tre stammer. Disse grupperingene har også betydning for omorganiseringen.
Bibelen fastslår at stammene var talt og nedtegnet. Stammenes arvedel var tildelt i henhold til stammens størrelse, ut fra antall menn i stridsdyktig alder, det vi si fra tjue år og oppover.
Fjerde Mosebok 26:51-56 51 Dette var de av Israels barn som ble mønstret, seks hundre og ett tusen sju hundre og tretti. 52 Og Herren talte til Moses og sa: 53 Mellom disse skal landet skiftes ut til arv etter folketallet. 54 Den stammen som er stor, skal du gi en stor arv, den som er liten, skal du gi en liten arv. Hver stamme skal få sin arv etter tallet på dem som ble mønstret der. 55 Ved loddkasting skal landet skiftes ut. Etter navnene på sine fedrestammer skal de ta arv. 56 Etter som loddet faller, skal hver stamme, stor eller liten, få sin arv.
Dermed skulle landet deles ved hjelp av loddkasting, slik tilfellet ofte er i dag. Følgelig omfatter jubelåret omfordeling ved hjelp av loddkasting.
Av de mennene som ble mønstret på Sinai, gjenstod det ingen ved mønstringen på Moabs sletter, unntatt Kaleb, sønn av Jefunnes, og Josva, sønn av Nun, for Herren hadde sagt at de sikkert kom til å dø i ørkenen (4Mos 26:65). Dette skulle vise mot dem som ikke ville gå inn i det forjettede land gjennom dåpen i Den Hellige Ånd, i de førti årene i ørkenen, fra Messias’ død til den andre gjenkomsten. De som ikke har angret og mottatt dåpen, verken har eller kommer til å tre inn i Israel og Guds arvedel. De har havnet i ørkenen. Disse menneskene, selv om de er av stammenes folk, har ennå til gode å bli opptatt i Guds familie i den andre oppstandelsen.
Lydighet mot loven
Fjerde Mosebok 2:34 Og Israels barn gjorde i alle deler slik som Herren hadde befalt Moses. Slik slo de leir under sine banner, og slik brøt de opp, enhver etter sin ætt og sin familie.
Slik er folket innordnet i familier.
Andre Mosebok 12:3 Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett lam for hvert hus.
Soning skjer i henhold til familienes husholdning.
Andre Mosebok 15:26 Han sa: Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, dersom du gir akt på hans bud og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på deg noen av de sykdommer som jeg la på egypterne. For jeg er Herren, din lege.
Gjennom lydighet mot Guds lover blir familiene og nasjonen bevart.
Heller ikke kan nasjonene tillate seg å dyrke avguder, og nasjonen Israel står sentralt i denne loven. Gjennom dette blir familiene beskyttet, både overfor mennesker og dyr.
Andre Mosebok 23:24-26 24 Du skal ikke tilbe deres guder eller tjene dem. Du skal ikke gjøre det som de gjør. Men du skal rive deres avgudsbilder ned og slå deres steinstøtter i stykker. 25 Dere skal tjene Herren deres Gud, og han skal velsigne ditt brød og ditt vann. Og jeg vil holde sykdom borte fra deg. 26 Det skal ikke være noen kvinne i ditt land som føder i utide eller er ufruktbar. Dine dagers tall vil jeg gjøre fullt.
Straffen for avgudsdyrking er fangenskap og ødeleggelse av avkommet og nasjonen.
Amos 5:25-27 25 Bar dere fram for meg slaktoffer og matoffer i ørkenen i de førti år, Israels hus? 26 Nei, dere bar teltet til kongen deres og fotstykket til avgudsbildene, deres guds stjerne, som dere hadde laget. 27 Jeg vil føre dere bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus, sier han som har navnet Herren, hærskarenes Gud.
(jf. Loven og det andre budet [254].)
Gjennom familien lærer man å overholde loven fra barnsben av.
Femte Mosebok 32:46 sa han til dem: Akt på alle de ord som jeg i dag gjør til et vitne mot dere. Byd deres barn å ta vare på dem, så de holder alle ordene i denne lov!
Dermed blir livet til individet forlenget innen familien og nasjonen.
Femte Mosebok 32:47 For dette er ikke noe tomt ord for dere, men det er deres liv. Og ved dette ord skal dere leve lenge i det land dere nå drar til over Jordan og skal ta i eie.
Dette er det sentrale tema i loven og hos profetene.
Markus 7:10-13 10 For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. 11 Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban – det vil si, en gave til templet, 12 da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. 13 Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskrifter dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere.
Loven kan ikke tolkes gjennom tradisjonen, men ifølge Guds skrevne ord, talt gjennom hans tjenere profetene.
Begrensning av menneskets myndighet
All makt og myndighet, inkludert den til Messias, utgår fra Gud, og det samme gjør visdom og forståelse (jf. Matt 21:23; Sal 62:11).
Daniel 2:20-22 20 Daniel tok til orde og sa: Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til. 21 Han omskifter tider og stunder. Han avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstandige forstand. 22 Han åpenbarer det dype og skjulte. Han vet hva som er i mørket, og hos ham bor lyset.
Den Høyeste gir myndighet til den han vil (Dan 4:25). Den kan gis til de vantro eller de falne hærskarene, eller Guds sønner (5Mos 32:8). Derfor skal alle mennesker adlyde en lovlig myndighet.
Romerbrevet 13:1 Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud.
Gud skal adlydes i alt, og der hvor forordninger utarbeidet av mennesker står i konflikt med de som er utarbeidet av Gud, er det Guds forordninger som skal følges.
Apostlenes gjerninger 5:29 Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker!
Lydigheten overfor Gud som vår Far er knyttet til hans lov.
Femte Mosebok 28:58-59 58 Dersom du ikke gir akt på å holde alle ordene i denne lov, de som står skrevet i denne boken – dersom du ikke frykter dette herlige og forferdelige navn: Herren din Gud, 59 da skal Herren sende uhørte plager over deg og uhørte plager over din ætt, store og vedholdende plager og onde og langvarige sykdommer.
Når Guds myndighet delegeres til mennesker, og når en konge blir satt til å herske over oss, da kan ikke den myndigheten gis til en fremmed (jf. 5Mos 17:14-20 over).
Ingen person er skikket til å herske med mindre de handler i samsvar med Guds lov. Hans etterkommere er også bundet til dette lydighetsløftet.
Man skal søke råd hos familien (Ord 23:22, 25). Familien skal også bistå med tidlig og riktig irettesettelse. Disiplinen er familiens ansvar, og det er ikke noen velgjerning å holde tilbake passende irettesettelser gjennom midler som fysisk avstraffelse med ris (Ord 13:24; 19:18; 23:13-16; 22:15). Evnen til å lære av avstraffelse er et tegn på visdom (Ord 15:32, 33).
Ordspråkene 15:32-33 32 Den som ikke vil vite av tukt, forakter sin egen sjel. Men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand. 33 Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.
Hebreerbrevet 12:11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.
Irettesettelser som gis i oppdragelsen av de unge vil bli belønnet i fremtiden i form av korrekt oppførsel. Manglende evne til å oppdra og irettesette de unge vil føre til at samfunnet ødelegges. Det grunnleggende problemet i dagens samfunn skyldes en mangel på bibelsk opplæring og disiplin i ung alder, samt de unges evne til å dra lærdom av sin utdanning.
Ordspråkene 22:6 Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel.
Utdanning og oppfostring av de unge kan ikke med hell delegeres til andre. Det er foreldrenes ansvar å gi de unge opplæring og disiplin. Når dette ansvaret tas bort eller oppgis, begynner samfunnet å gå i oppløsning.
Ordspråkene 29:15 Ris og tukt gir visdom, men en gutt som er overlatt til seg selv, gjør sin mor skam.
Det er derfor skilsmisse er så skadelig, siden det splitter familien og fjerner innflytelsen på de unge under Guds styresett.
Ordningen med irettesettelse strekker seg til alle nivåer og aldersgrupper i samfunnet.
Ordspråkene 1:7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap. Visdom og tukt blir foraktet av dårer.
Direktivene og forordningene for folket kommer via familiene, og familien er det stedet hvor loven oppbevares. Det er også derfor det kreves at loven skal leses hvert sabbatsår.
Femte Mosebok 4:7-9 7 For hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har guder som er så nær dem som Herren vår Gud er nær oss, hver gang vi kaller på ham? 8 Og hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger fram for dere i dag? 9 Vokt deg bare og ta deg vel i akt så du ikke glemmer det dine øyne har sett. La det ikke gå deg av minne alle ditt livs dager, men gjør det kjent for dine barn og barnebarn,
På samme måte gjentas denne formaningen for familien og husstanden.
Femte Mosebok 6:6-7 6 Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. 7 Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp.
(jf. Ord 4:10)
Denne opplæringen i loven finner sted hvert sjuende år, også når det gjelder nasjonen. Denne opplesningen fungerer som en vesentlig kontroll av all virksomhet.
Femte Mosebok 31:10-13 10 Og Moses bød dem og sa: Hvert sjuende år, i ettergivelsesåret, på løvhyttefesten, 11 når hele Israel møter fram for å vise seg for Herrens, din Guds åsyn på det sted han utvelger, da skal du lese opp denne lov for hele Israel så de hører på det. 12 Kall folket sammen, mennene og kvinnene og barna og de fremmede som bor i dine byer, så de kan høre det og lære å frykte Herren deres Gud og akte vel på å holde alle ordene i denne lov. 13 Deres barn, som ikke kjenner den, skal få høre den og lære å frykte Herren deres Gud alle de dager dere lever i det land som dere nå drar til over Jordan og skal ta i eie.
Vern av miljøet er også knyttet til lovene som omhandler familien, og dyrenes familier, samt at et langt liv følger av lydighet mot loven.
Femte Mosebok 22:6-7 6 Når du på din vei treffer på et fuglereir i et tre eller på jorden, med unger eller egg i, og moren ligger på ungene eller eggene, da skal du ikke ta både moren og ungene. 7 Du skal la moren fly, men ungene kan du ta. Da skal det gå deg vel, og du skal leve lenge.
Det er det samme som gjelder enten dyrene er ville eller tamme.
Tredje Mosebok 22:28 Dere skal ikke slakte et dyr av storfeet eller småfeet på samme dag som dets unge.
Dette strekker seg også til å omfatte kokingen av en killing i morens melk. Denne spesielle formen for tilberedning var forbudt siden den undergraver selve familiebegrepet, men den ser også ut til å ha vært knyttet til både fruktbarhetskulter og mysteriekulter.
Andre Mosebok 23:19 Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.
Den fullstendige strukturen i loven må overholdes slik at individet og familien kan bestå.
Femte Mosebok 4:40 Du skal ta vare på hans lover og hans bud, som jeg gir deg i dag, for at det kan gå deg vel, og dine barn etter deg, og for at du kan leve mange dager i det landet Herren din Gud gir deg til evig eie.
Femte Mosebok 5:29 Måtte de bare alle dager ha det samme hjertelag til å frykte meg og ta vare på alle mine bud, så det kan gå dem og deres barn vel til evig tid!
Femte Mosebok 5:33 Hele den veien Herren deres Gud har befalt dere å følge, skal dere gå. Da skal dere få leve, det skal gå dere vel, og deres dager skal bli mange i det landet dere skal ta i eie.
Befalingen om å handle som et folk og en nasjon overfor Gud strekker seg også til de landområdene som Herren skal gi dere.
Femte Mosebok 7:12-26 12 Når dere nå hører disse bud og tar vare på dem og holder dem, da skal Herren din Gud holde fast ved den pakt og den miskunn han har lovt dine fedre med ed. 13 Han skal elske deg og velsigne deg og øke din ætt. Og han skal velsigne ditt livs frukt og ditt lands frukt, ditt korn og din most og din olje, kalvene av ditt storfe og lammene av ditt småfe, i det landet han med ed har lovt dine fedre å gi deg. 14 Velsignet skal du være framfor alle andre folk. Det skal ingen ufruktbar være blant dine menn eller dine kvinner, og heller ikke blant dine husdyr. 15 Herren skal holde all sykdom borte fra deg, og ingen av Egypts onde sykdommer som du lærte å kjenne, skal han legge på deg. Men han skal legge dem på alle dem som hater deg. 16 Alle de folk som Herren din Gud gir i din hånd, skal du gjøre ende på. Du skal ikke spare dem. Og du skal ikke dyrke deres guder, for det vil bli en snare for deg. 17 Men om du tenker som så: Disse folk er større enn jeg, hvordan skal jeg makte å drive dem ut? 18 – da skal du ikke være redd for dem. Du skal komme i hu hva Herren din Gud gjorde med Farao og med alle egypterne, 19 de store plager som du så for dine øyne, de tegn og under du så da Herren din Gud førte deg ut med sterk hånd og utrakt arm. Det samme skal Herren din Gud gjøre med alle de folk som du er redd for. 20 Herren din Gud skal endog sende vepser mot dem, til alle de er omkommet som er blitt tilbake og har gjemt seg for deg. 21 Du skal ikke være redd for dem. For Herren din Gud er midt iblant deg, en stor og forferdelig Gud. 22 Herren din Gud vil litt etter litt drive disse folk ut for deg. Du skal ikke makte å gjøre ende på dem på kort tid, for da kom villdyrene til å bli for mange for deg. 23 Herren din Gud skal overgi dem til deg og slå dem med stor forvirring, til de er ødelagt. 24 Han skal gi deres konger i din hånd, og du skal tilintetgjøre deres navn under himmelen. Ingen skal kunne stå seg mot deg, til du har utryddet dem. 25 Deres guders utskårne bilder skal dere brenne opp med ild. Du skal ikke ha lyst til sølvet eller gullet som er på dem, eller ta det til deg, for at det ikke skal bli til en snare for deg. For det er en styggedom for Herren din Gud. 26 Du skal ikke la noen styggedom komme inn i ditt hus, så du blir slått med bann sammen med det. Du skal avsky det og akte det for en styggedom, for det er slått med bann.
Disse budene ble gitt til Israel siden Kana’ans etterkommere var fordømt for sin avgudsdyrking.
Hele strukturen til familien, nasjonen og loven ser fremover mot Messias, og familien er fårene i hans flokk.
Johannes 10:7-16 7 Jesus talte da igjen: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er døren inn til fårene. 8 Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere. Men fårene hørte ikke på dem. 9 Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde. 10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod. 11 Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. 12 Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. 13 For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene. 14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15 likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene. 16 Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne kveen. Også dem skal jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.
Således peker hele strukturen til familien og loven mot en nasjon, som Israel, under Gud, stående med Messias foran seg.
Ulydighet mot loven
Ulydighet i familien under loven skal straffes med døden (5Mos 21:18-23) som vi har sett ovenfor. Således overlates dødsstraffen i første rekke til familien, og dernest til vitnene (5Mos 17:6-7). Intet menneske kan bli henrettet foruten ved to vitners hånd.
Femte Mosebok 17:6-7 6 Etter to eller tre vitners utsagn skal dødsdommen bli fullbyrdet. Ingen skal dø bare etter ett vitnes utsagn. 7 Vitnene skal først løfte hånden for å avlive ham, dernest hele folket. Slik skal du utrydde det onde hos dere.
Familien skjebne er bestemt under loven og hor og sodomi er forbudt for familien, og inntektene fra slik virksomhet er forbudt i Guds hus. Ingen hore eller sodomitt (eller midler fra disse tjenestene) kan komme inn i templet og Guds rike.
Femte Mosebok 23:17-18 17 Det skal ikke være noen tempelskjøge blant Israels døtre, og det skal ikke være noen mann som driver tempelutukt blant Israels sønner. 18 Du skal ikke komme inn i Herrens, din Guds hus med skjøgelønn eller hundepenger, selv om du skulle ha lovt det. For begge deler er en styggedom for Herren din Gud.
Hele familien er ansvarlig for forvaltningen av loven og dødsstraffen.
Femte Mosebok 13:6-10 6 Om din bror, din mors sønn, eller din sønn eller din datter, eller din hustru i din favn eller din venn, som du har så kjær som din egen sjel – om noen av disse lokker deg i hemmelighet og sier: La oss gå bort og dyrke andre guder – slike som du og dine fedre ikke har kjent, 7 av gudene hos de folk som bor rundt omkring dere, enten nær ved deg eller langt borte fra deg, fra jordens ene ende til den andre – 8 da skal du ikke samtykke og ikke høre på ham. Du skal ikke spare ham og ikke ha medynk med ham og ikke skjule ham, 9 men du skal slå ham i hjel. Du skal selv være den første som løfter hånden mot ham for å ta livet av ham, og siden skal hele folket gjøre det samme. 10 Du skal steine ham så han dør, fordi han søkte å føre deg bort fra Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset.
Messias viste oss det korrekte synet på loven, ettersom loven også er brutt og fordreid gjennom tradisjonene til fariseerne og de rabbinske skolene. Dette faller under samme rubrikker som de som ødelegger loven.
Markus 7:6-13 6 Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. 7 Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud. 8 Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter. 9 Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter! 10 For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. 11 Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban – det vil si, en gave til templet, 12 da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. 13 Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskrifter dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere.
Av den grunn har man tillatt at Juda og Levi stammer har blitt ødelagt i århundrer, og ennå hører de ikke ordene til den levende Gud, men setter budene til side til fordel for menneskenes tradisjoner.
Femte Mosebok 28:58-68 58 Dersom du ikke gir akt på å holde alle ordene i denne lov, de som står skrevet i denne boken – dersom du ikke frykter dette herlige og forferdelige navn: Herren din Gud, 59 da skal Herren sende uhørte plager over deg og uhørte plager over din ætt, store og vedholdende plager og onde og langvarige sykdommer. 60 Han skal la alle Egypts sykdommer, som du gruer for, komme over deg, og de skal henge ved deg. 61 Alle andre sykdommer og alle andre plager, som det ikke står skrevet noe om i denne lovens bok, skal Herren la komme over deg, til du er ødelagt. 62 Bare en liten flokk skal bli igjen av dere – dere som var så tallrike som himmelens stjerner – fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst. 63 Likesom Herren gledet seg ved å gjøre vel mot dere og gjøre dere tallrike, slik skal Herren glede seg ved å forderve dere og ødelegge dere. Dere skal rykkes opp av det land du kommer inn i og skal ta i eie. 64 Herren skal sprede deg blant alle folkene fra jordens ene ende til den andre. Der skal du dyrke andre guder, som verken du eller dine fedre har kjent, stokk og stein. 65 Blant disse folk skal du aldri ha ro. Der skal ingen hvile være for din fot. Herren skal der gi deg et bevende hjerte og uttærte øyne og en vansmektende sjel. 66 Ditt liv skal henge i et hår. Du skal engstes natt og dag og aldri være sikker på ditt liv. 67 Om morgenen skal du si: Var det bare kveld! Og om kvelden skal du si: Var det bare morgen! – for den angst du kjenner i ditt hjerte, og for det syn du ser med dine øyne. 68 Herren skal føre deg tilbake til Egypt på skip, den vei som jeg sa deg at du aldri mer skulle få se. Der skal dere bli budt ut til dine fiender som treller og trellkvinner, men det er ingen som kjøper.
Myndighet innen familien
Familiens myndighet innehas av faren, slik som det også er i Guds hus. Av den grunn har vi sett at en manns løfte til Gud er bindende, og en kvinnes løfte er underkastet samtykke fra hennes mann. Faren, og senere gjennom ekteskapet, mannen, kan forkaste et løfte fra datteren eller hustruen hvis det er i strid med hans myndighet og ansvar. Dette er en av grunnene til at Adam ble holdt ansvarlig også for Evas synder. Kristus har ansvaret for å presentere oss for Gud uten plett og lyte. Dette stammer fra offerlovene.
Tredje Mosebok 22:19-20 19 da skal dere gjøre det slik at Herren kan ha velbehag i dere: Det skal være en hann uten lyte av storfeet, av sauene eller av geitene. 20 Noe som det er lyte på, må dere ikke ofre, for da har Herren ikke velbehag i dere.
Vi er førstegrøden av Guds avling. Slik som Kristus var uten lyte, slik må også vi være uten lyte, som bruder til Brudgommen, gjort hvite i Lammets blod (jf. Dan 11:35; Åp 3:18; 6:11; 7:13-14; 15:6-7; 19:7-10).
Alle disse ansvarsområdene innehas av familien og i første rekke av foreldrene. På denne måten er Gud ansvarlig for å sørge for sine barn under hans egne lover. Således blir alle hærskarene sørget for innenfor hans allvitenhet og allmektighet og innenfor hans vilje og fullkomne kjærlighet. Et vesen som ikke kjenner til hele fremtiden kan ikke være Gud. Derfor har Gud, som allvitende, sørget for sine barn med sin fullkomne kjærlighet, representert ved loven og de to store budene (jf. Fjerde Mosebok 30:1-16 og studieskriftet Lost Sheep and the Prodigal Son [199]).
Myndigheten i familien tilfaller overhodet. Dermed kan et løfte av en kvinne bli annullert av hjemmets overhode i tilfelle en oppfattet eller opplevd interessekonflikt i familien. Taushet skal oppfattes som en bekreftelse på avgjørelsen eller avtalen (4Mos 30:1-16 over).
Løfter til Gud gjennom kirken er bindende og straffes med døden hvis de avlegges gjennom Den Hellige Ånd, slik tilfellet var med Ananias og hans hustru Saffira, som begge samtykket i løftet (Apg 5:1-10).
Ansvar innen familien
Foreldrene har ansvaret for å sørge for familien. Den som ikke sørger for familiens behov, er verre enn en vantro.
Ansvaret tilfaller i første rekke faren, så moren, deretter besteforeldrene, og til sist den utvidede familien eller kirken.
Første Timoteusbrev 5:1-16 1 Du skal ikke tale hårdt til en gammel mann, men formane ham som en far, unge menn som brødre, 2 gamle kvinner som mødre, unge kvinner som søstre – i all renhet. 3 Du skal hedre dem som virkelig er enker. 4 Men har en enke barn eller barnebarn, da skal disse lære å vise sin gudsfrykt først mot sin egen slekt og gjøre gjengjeld mot sine foreldre. Dette er sømmelig i Guds øyne. 5 Men den som virkelig er enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud. Hun lever i bønn og påkallelse natt og dag. 6 Men den som lever etter sine lyster, er levende død. 7 Dette skal du gi påbud om, for at de kan være ulastelige. 8 Men den som ikke har omsorg for sine egne, og særlig for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro. 9 En enke kan bli ført på listen om hun ikke er yngre enn seksti år og om hun har vært én manns hustru. 10 Hun må ha ord for gode gjerninger, ha oppdratt barn, vist gjestfrihet, vasket de helliges føtter, tatt seg av nødlidende og alltid ha lagt vinn på å gjøre godt. 11 Men yngre enker skal du avvise, for når de i kjødelig lyst sviker Kristus, vil de gifte seg, 12 og får den dom over seg at de har forlatt sin første tro. 13 Dessuten lærer de seg til lediggang, når de går rundt i husene. Og ikke bare går de ørkesløse, men de farer også med sladder og legger seg borti andres saker, og snakker om slikt som ikke passer seg. 14 Jeg vil derfor at de yngre enker skal gifte seg, få barn, og styre sitt eget hus, slik at de ikke gir motstanderen noen anledning til baktalelse. 15 For det er allerede noen som har vendt seg bort og følger Satan. 16 Dersom en troende mann eller kvinner har enker, da skal de sørge for dem og ikke la dem falle menigheten til byrde, for at den kan sørge for de virkelige enker.
Familien er forsørgeren, men kirken er den ultimate familien og kilden til bistand. De er de yngre kvinnenes ansvar å gifte seg og stifte familie siden de er velsignet.
Sosial samhandling
Individet er i første rekke ansvarlig for sin egen atferd i forhold til familiens indre anliggender.
Andre Mosebok 21:15 Den som slår sin far eller sin mor, skal dø.
Og i andre rekke både i forhold til familien og til samfunnet.
Andre Mosebok 21:17 Den som banner sin far eller sin mor, skal dø.
Tredje Mosebok 20:9 Hver den som banner sin far eller sin mor, skal dø. Sin far og sin mor har han bannet, hans blod være over ham!
Denne formaningen repeteres for tredje gang for å understreke dens betydning.
Femte Mosebok 27:16 Forbannet være den som ringeakter sin far eller sin mor! Og alt folket skal si: Amen.
Alder skal også respekteres.
Tredje Mosebok 19:32 For de grå hår skal du reise deg og ære den gamle, og du skal frykte din Gud. Jeg er Herren.
Beskyttelse av fremmede
Jakobs barn bestod av sytti sjeler. Under Moses representerte disse eldste Jakobs sønner og Israels styre. Fra Messias kom de sytti, og demonene var underlagt dem, som de eldste i kirken, som er det åndelige Israel og sluttresultatet av Guds styre.
Andre Mosebok 1:1-22 1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt. De kom sammen med Jakob, hver med sitt hus: 2 Ruben, Simeon, Levi og Juda, 3 Issakar, Sebulon og Benjamin, 4 Dan og Naftali, Gad og Aser. 5 De som stammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler. Josef var allerede i Egypt. 6 Så døde Josef og alle hans brødre og hele dette slektledd. 7 Men Israels barn var fruktbare og tiltok sterkt, de økte og ble meget tallrike. Det ble fullt av dem i landet. 8 Da kom det en ny konge over Egypt, og han kjente ikke til Josef. 9 Han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og mer tallrike enn vi. 10 La oss nå gå klokt til verks mot dem, så de ikke blir enda mer tallrike. For om det blir krig, vil de kanskje slå seg i lag med våre fiender og stride mot oss og dra ut av landet. 11 Så satte de slavefogder over dem for å plage dem med tvangsarbeid. De måtte bygge for Farao to byer til opplagssteder, Pitom og Ra'amses. 12 Men jo mer de plaget dem, dess mer tok de til og dess flere ble de, så egypterne begynte å grue seg for Israels barn. 13 Egypterne tvang Israels barn til å trelle for seg. 14 De forbitret livet for dem med hårdt arbeid i leire og tegl og med all slags arbeid ute på markene – alt det slavearbeid som de tvang dem til å gjøre. 15 Og kongen i Egypt sa til de hebraiske jordmødre – den ene av dem hette Sifra og den andre Pua: 16 Når dere hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal dere se etter i fødestolen. Er det da en gutt, skal dere drepe ham, er det en pike, kan hun få leve. 17 Men jordmødrene fryktet Gud, de gjorde ikke som kongen i Egypt bød dem, men lot guttebarna leve. 18 Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor gjør dere dette og lar guttebarna leve? 19 Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske. De er sterkere, og før jordmoren kommer til dem, har de født. 20 Og Gud gjorde vel mot jordmødrene. Folket økte og ble meget tallrikt. 21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem etterkommere. 22 Da gav Farao hele sitt folk dette påbud: Hver sønn som blir født hos Israel, skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve.
Av denne årsak er Guds sønner forfulgt av den verdslige guden og hans ordning. Beskyttelsen av dem er belønnet av Gud, slik som jordmødrene ble belønnet. Belønningen for beskyttelsen er også gitt i lignelsen om sauene og geitene (Matt 25:31-46).
Beskyttelse av familien som en geografisk enhet
Familien danner grunnlaget for stammegruppen, som er en utvidet familiestruktur. Stammene i sin tur utgjør nasjonen. Stammene er beskyttet i sine landområder under Guds lover. Denne beskyttelsen av stammene er nedtegnet i Fjerde Mosebok 27:1-11 (som skal leses i sin helhet hvert sabbatsår), i historien om Selofhads døtre. Selofhad døde i ørkenen for sin egen synd og hadde ingen sønner. Arvedelen hans var beskyttet og ble videreført til døtrene, som fikk arvedelen i egen rett, men de kunne ikke gifte seg utenfor stammen. Dette gjenspeiler også overføringen og arvedelen til de utvalgte. Arvedelen skulle beholdes i familien og overføres til nærmeste slektning, og dette er en forskrift i domsslutningen blant Israels folk.
Dermed skal også de med arvedel i stammen gifte seg innenfor stammen, og således blir familien og stammen beskyttet.
Fjerde Mosebok 36:1-12 1 Overhodene for familiene som nedstammet fra Gilead, sønn av Manasses sønn Makir, og som tilhørte Josefs barns ætter, gikk fram for Moses og for de høvdingene som var overhoder for Israels barns familier, 2 og de sa: Herren har befalt min herre å gi Israels barn landet til arv ved loddkasting, og min herre har fått befaling av Herren om å gi vår bror Selofhads arv til hans døtre. 3 Men blir de nå gift med menn fra Israels barns andre stammer, så går deres arv fra våre fedres arv og legges til den stammens arv som de kommer til å tilhøre. Slik blir vår arvedel mindre. 4 Og når jubelåret kommer for Israels barn, så blir deres arv lagt til den stammens arv som de kommer til å tilhøre, og deres arv går fra vår fedrestammes arv. 5 Da bød Moses Israels barn etter Herrens ord og sa: Josefs barns stamme har rett i det de sier. 6 Slik byder Herren om Selofhads døtre: De kan gifte seg med hvem de vil, bare de gifter seg innen sin fedrestammes ætt, 7 for at ikke noen arv hos Israels barn skal gå over fra en stamme til en annen. Israels barn skal holde fast hver ved sin fedrestammes arv. 8 Enhver datter i Israels barns stammer som får arv, skal gifte seg med en mann av sin fedrestammes ætt, for at Israels barn kan arve hver sine fedres arv, 9 og for at ingen arv skal gå over fra en stamme til en annen, men Israels barns stammer holde fast hver ved sin arv. 10 Selofhads døtre gjorde slik som Herren hadde befalt Moses. 11 Mahla, Tirsa, Hogla, Milka og Noa, Selofhads døtre, ble gift med sine farbrødres sønner, 12 de ble gift med menn av Manasses, Josefs sønns ætter, så deres arv ble hos deres fedreætts stamme.
På denne måten skal familiene, fra kongefamilien og nedover, være beskyttet, og landområdene skal bevares gjennom ordningen med jubelår.
Esekiel 46:16-18 16 Så sier Herren Herren: Når fyrsten gir noen av sine sønner en gave, så er det hans arv. Det skal tilhøre hans sønner, det er deres arv og eie. 17 Men når han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, så skal det tilhøre ham inntil frihetsåret, men så skal det komme tilbake til fyrsten. Bare hans sønner skal hans arv tilhøre. 18 Fyrsten må ikke ta noe av folkets arv, så han driver dem bort fra deres eiendom. Av sin egen eiendom skal han la sine sønner arve, så mitt folk ikke skal bli spredt ved å miste sine eiendommer.
Ingenting skal tas gjennom undertrykkelse, og ordningen er fortsatt bevart.
Beskyttelse av enker og foreldreløse
Gud er beskytter for de forsvarsløse, og gjengjeldelsen følger fra Gud.
Johannes’ evangelium 19:26 Da nå Jesus så sin mor og den disippel som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn!
Kirken er derfor det stedet hvor familiens ansvar hviler. Mariam hadde fire sønner og en rekke døtre da Kristus fremsatte denne erklæringen til Johannes.
Johannes’ evangelium 19:27 Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.
Kristi brødre kom inn i kirken og hadde et betydningsfullt virke blant de eldste i kirken, men det hadde ingen innvirkning på det som er poenget her.
Salmenes bok 68:5-6 5 Syng for Gud, lovsyng hans navn! Gjør vei for ham som farer gjennom ødemarkene. Herren er hans navn, juble for hans åsyn! 6 Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige borg.
Gud vil tale enkenes og de farløses sak (jf. Jes 10:2 ff; Jer 49:11). Gud fordømmer sterkt vanhelligelsen av Israel gjennom profeten Esekiel. I denne sammenheng er nasjonen fordømt, ettersom de ringeaktet sine fedre og mødre og bedrev avgudsdyrking og åndelig besmittelse (jf. Esekiel 22:1-16), og på grunn av dette vil Gud spre Israel (jf. 5Mos 4:27; 28:25, 64).
Andre Mosebok 22:21-24 21 En fremmed skal du ikke plage og ikke undertrykke, for dere har selv vært fremmede i landet Egypt. 22 Dere skal ikke plage noen enke eller farløs. 23 Dersom du plager dem, og de roper til meg, skal jeg sannelig høre deres rop, 24 og min vrede skal bli opptent, og jeg skal slå dere i hjel med sverdet. Deres hustruer skal bli enker og deres barn farløse.
Beskyttelse av fremmede og leiesvenner som en del av Guds familie
Loven vedrørende undertrykkelse strekker seg til å omfatte alle innleide tjenere, frie så vel som bundne, samt fremmede.
Tredje Mosebok 25:14 Når du selger noe til din neste, eller når du kjøper noe av din neste, da skal dere ikke gjøre hverandre urett.
Tredje Mosebok 25:17 Ingen av dere skal gjøre sin neste urett, men du skal frykte din Gud. For jeg er Herren deres Gud.
Andre Mosebok 23:9 En fremmed skal du ikke undertrykke. Dere vet jo hvordan den fremmede er til mote, dere var jo selv fremmede i landet Egypt.
Vi har kun én Far, og én Gud skapte oss alle (Mal 2:10). Gud som Far frelser Israels barn og gjenoppretter dem (jf. Jes 49:15-26). Selv våre fiender skal beskyttes fra sin egen uaktsomhet.
Andre Mosebok 23:5 Når du ser din fiendes esel ligge under sin byrde, da vokt deg for å gå fra ham. Du skal hjelpe ham med å lesse av.
Derfor skal også dere elske den fremmede. Dere har selv vært fremmede i landet Egypt (5Mos 10:19).
Folk av avgudsdyrkere skal ikke tillates å ha noen bosetting, og skal utryddes fra Israels barn og sønnene til den levende Gud (5Mos 7:1-26). For det er ikke på grunn av Israels rettferdighet de skal ødelegges, men på grunn av deres urettferdighet (jf. 5Mos 9:1-29).
Denne åpenbare konflikten i lovens henseende er rettet mot opprettholdelsen av familien og de sosiale forhold i samfunnet, forkynt ut fra forholdet til Gud. Avgudsdyrkingen skal utryddes fra samfunnet.
Retten til å leve i familien og forholdet til det sjette bud
Ansvaret for å beskytte i familien påhviler foreldrene, og ofte er dette ansvaret garantert av Gud, som vi ser fra Andre Mosebok 2:1-10.
Den verdslige guden søker etter de utvalgtes liv. Han søkte å ødelegge Moses og Israels barn (2Mos 2:1-10). På samme måte søkte han å ødelegge Messias (Matt 2:1-23). Han søker fortsatt etter å ødelegge nasjonen og kirken, som er Israel (Åp 12:13-18).
Det er familiens ansvar å beskytte nasjonen og folket. Gud vil oppreise vår frelse. Messias vil vende tilbake for å frelse dem som ivrig har ventet på ham. Frem til dette skjer, vil kirken gjennomgå prøvelser og bli renset i forfølgelsens ild.
Ethvert barn som truer livet til en forelder forspiller sitt eget liv ut fra tekstene over.
Dette blir også gjennomgått i studieskriftet Loven og det sjette budet [259].
Familielov og samfunnsstyring ved hjelp av domstolene i krig og fred
Familielov er en omfattende lovgivning i seg selv.
Det fremkommer av disse tekstene og teksten i Loven og det sjuende budet [260] at skilsmisse er tillatt, men at Gud hater skilsmisse.
Utroskap er skilsmissegrunn, og er det fysiske motstykket til avgudsdyrking. Malaki ble sendt til Juda siden folket hadde begynt å innføre en fremmed form for dyrking til Israel, samt tatt datteren av en fremmed gud til ekte. Av den grunn ble de til sist ført inn i fangenskap. Således er straffen av enkeltpersoner foreldrenes ansvar. Den endelige makt og forelder er Gud som straffer folket som den nasjonale familie.
Malaki 2:10-17 10 Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor er vi da troløse mot hverandre, så vi vanhelliger våre fedres pakt? 11 Juda har handlet troløst, avskyelige ting har de gjort i Israel og i Jerusalem. Juda har vanhelliget Herrens helligdom, som Herren elsker, og har tatt en fremmed guds datter til ekte. 12 Hos den mann som gjør dette, vil Herren utrydde fra Jakobs telt alle de som våker og svarer, selv om de bærer fram offergaver til Herren, hærskarenes Gud. 13 Og dette er det andre dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk. Han vil ikke mer se på offergaven eller ta imot noe med glede av deres hånd. 14 Og dere sier: Hvorfor? – Fordi Herren har vært vitne mellom deg og din ungdoms hustru. Du har vært utro mot henne, enda hun er din ektefelle og din hustru som du har inngått pakt med. 15 Men har ikke en gjort det og er enda blitt i live? – Men hva gjorde denne ene? Han ville oppnå den ætt Gud hadde lovt ham. Men dere skal ta vare på deres liv. Mot din ungdoms hustru må du ikke være troløs. 16 For jeg hater skilsmisse, sier Herren, Israels Gud. Ved det dekker en sin kledning med vold, sier Herren, hærskarenes Gud. Så ta vare på deres liv og vær ikke troløse. 17 Dere har trettet Herren med deres ord. Men dere sier: Hva er det vi har trettet ham med? – Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, i slike har han velbehag! – eller: Hvor er Gud, han som dømmer?
Skilsmisse er tillatt blant folket på grunn av hardheten i deres hjerter og at deres tanker ikke har blitt omvendt, men dette er ikke tilfellet for de utvalgte.
Følgelig finnes det to nivåer av ekteskap i samfunnet. Det første er blant de udøpte, eller blant en utvalgt og en udøpt, og det andre er blant to mennesker som tror. Opprinnelig ser det ut til at Guds mening var at mannen skulle ha en hustru (1Mos 2:24), men dette ble tilsidesatt av patriarkene, med Guds samtykke. Ekteskapets struktur illustrerer det forholdet individet og nasjonen har til Gud, og dermed er troskap et kjennetegn ved ekteskapssakramentet.
Ut fra Toraen og tolkningene som går frem til og inkluderer Kristus, er det en rekke aspekter som krever en forklaring innenfor det sjuende budet. Begrensningen i antall hustruer en mann kan ha, avhenger av loven for hver nasjon. Koranen følger de fleste rabbinske tradisjoner, der antallet er fire (noen rabbinere tillater fem) for den vanlige mannen og atten for kongen.
Det nye testamentet setter grensen til én for de eldste. Ingen mann kan tilhøre de eldste hvis han har mer enn én hustru (1Tim 3:2; Titus 1:6). Det eldste bør gifte seg, ettersom ekteskapet er ansvaret for alle menn under den befalingen som ble gitt til Adam.
Således kan en mann bli skilt og gift på ny før han går inn i kirken, men han kan ikke skille seg når han er blitt en del av kirken, med unntak av i helt spesielle tilfeller.
Disse grunnene er angitt av Messias og blir behandlet i studieskriftet Loven og det sjuende budet [260].
Forholdet til familien opphører med ekteskapet, og dermed kreves foreldrenes samtykke ifølge Guds lov.
Andre Mosebok 22:16-17 16 Om noen forfører en jomfru som ikke er trolovet, og ligger hos henne, da skal han gi festegave for henne og ta henne til hustru. 17 Dersom faren ikke vil la ham få henne, da skal han gi så meget i pengebøter som en pleier å gi i festegave for en jomfru.
Derfor kreves farens samtykke for datteren, selv om hun er kompromittert ifølge loven.
Ekteskapsløftene opphører ved den ene partens dødsfall (Matt 22:29-30; Mark 12:24-25).
De mangfoldige aspektene ved ekteskap og skilsmisse blir omfattet av lovene i det sjuende budet.
Familien er byggesteinen både for nasjonen og for Guds plan. Angrepet på ekteskapet som institusjon er et angrep både på familien og Guds plan. Ingen person kan tilhøre kirken og ta avstand fra ekteskapslovene og familiens forpliktelser.
Alt liv har sitt utspring i familien og strekker seg deretter til nasjonen. Kontrollen over livet tilfaller derfor først familien og deretter nasjonen.
Det femte budet peker mot Messias som fungerer som vår evige far under sin evige Far, som er den høyeste Gud og som alene har udødelighet, han som intet menneske har sett og heller ikke kan se (1Tim 6:16), og hvis røst ingen noen gang har hørt (Joh 5:37). Enhver far står i Messias’ sted og hans hustru står i kirkens sted. De er ansvarlige overfor Gud for sine oppdrag. Overhodet for hvert menneske er Kristus, og Kristi overhode er Gud (Ef 5:23).
Femte Mosebok 18:9-22 9 Når du kommer til det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke ta etter disse folks motbydelige skikker. 10 Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden. Heller ikke noen som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann. 11 Heller ikke noen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde. 12 For hver den som gjør slikt, er en styggedom for Herren. Og for disse motbydelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for deg. 13 Ustraffelig skal du være for Herren din Gud. 14 For disse folk som du skal drive ut, de hører på dem som spår av skyene, og på tegntydere. Men deg har Herren din Gud ikke tillatt slikt. 15 En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På ham skal dere høre – 16 slik som du bad Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet der og du sa: Jeg kan ikke lenger høre på Herrens, min Guds røst! Og denne store ild kan jeg ikke lenger se på, for da må jeg dø! 17 Da sa Herren til meg: De har talt vel i det de har sagt! 18 En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødre, likesom deg. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder ham. 19 Og hver den som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap. 20 Men den profet som i overmot drister seg til å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø. 21 Kanskje du sier ved deg selv: Hva skal vi kjenne det ord på som Herren ikke har talt? 22 Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham.
Din trone er Guds trone.
Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre (Sal 45:6-7; Heb 1:8-9).
Jesaja 9:6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.
Til ham vender vi oss som til familiens evige overhode og fredsfyrste. Bibelen forteller oss at det finnes mange farskap (Ef 3:14), og alle under den eneste sanne Gud (Joh 17:3).
Vi er Kristi bruder, og under hans styre skal vi instruere verden, som vår familie, både i tusenårsriket og i den andre oppstandelsen (jf. Åp 20:1-15).
Kun ved å forstå at vi må bli en familie under Gud, der Gud fungerer i oss som et utvidet vesen som blir kalt og som handler som Gud, kan vi forstå hva Det andre store budet innebærer: Du skal elske din neste som deg selv. Vi er forutbestemt til å bli Guder, alle oss sønner av Den Høyeste, og Skriften kan ikke gjøres ugyldig (Joh 10:34-35).