Guds frelsesplan
Dette er en
oversettelse av skrivet The Plan of Salvation( No 001A) ( AR)
(Edition 1.0
200190906-200190906)
I
dette skrivet vi omtale Guds frelsesplan og gi en oversikt over formålet med
skapelsen slik den er framsatt i de bibelske tekster.
E-mail: secretary@ccg.org
(Kopirett ã 2019 Wade
Cox)
Denne teksten kan
kopieres og distribueres fritt under forutsetning av at den kopieres
fullstendig uten forandringer eller utelatelser. Utgivers navn og adresse og
kopiretterklæring må være inkludert. Ingen kostnader får pålegges mottakere av
de distribuerte kopier. Korte sitat kan brukes i faglige artikler og omtaler
uten at kopiretten brytes.
Denne studien er
tilgjengelig på engelsk gjennom intenett
på følgende sider:
http://www.logon.org og http://www.ccg.org
Frelsesplanen
Før
begynnelsen av skapelsen var der bare Eloah ( kaldéisk Ellah eller arabisk Allah’) den ene sanne Gud. Navnet
utelukker pluralitet. Han var alene. Han bestemte seg for å skape og
reprodusere seg selv i flerfoldighet. Begynnelsen av Guds skapelse var en
ekstensjon av ham selv for å inkorporere den himmelske skare som elohim. Disse
var alle Guds sønner. Skapelsen av disse elohim inkluderte Kristus som
begynnelsen ( arche ov. anm.) av Guds skapelse ( Åp3:14 ). Påstanden om at
Kristus var fra evighet likesom Gud, er en polythéistisk, avguderisk fiksjon
som ble tatt opp i Guds kirker ( Churches of God ) under Armstrong i
Sardiskirken i det 20. århundre ved at trinitarianisme kom inn via Jesuittene
ved E.G. White i Laodikéasystemet ( jfr False
Prophesy ( No 269 ) . Skapelsen av Elohim er forklart i skrivet How God became a family ( No. 187 )
Etter
den åndelige skapelse av Elohim ved og gjennom den Hellige Ånd ( se skrivet The Holy Spirit ( No. 117),
begynte den ene sanne Gud den fysiske skapelse. Den ene sanne Gud skapte jorden
som del av det fysiske univers og han kalte sammen alle Guds sønner under sine
morgenstjerner for å være til stede ( Job 38:4-7 ). På den tid hadde alle Guds sønner tilgang til Guds trone og
Satan var blant dem ( Job 1:6 og 2:1 ). Skapelsen reguleres ved Guds lov ( Law of God (L1)) som utgår fra
Guds essensielle natur. Derfor kan
heller ikke Guds lov oppheves eller avskaffes og vil vare til himmel og jord
forgår, som Kristus sa ( Matt 5:18 ). Skapelsesprosessen og nødvendigheten av
en singulær kausalitet dekkes i skrivet
Creation etc. (B5).
Den
Adamiske skapelse ble gjort av Gud i samsvar med hans frelsesplan. Intelligent
skapelse erkjennes av de fleste vitenskapsmenn kun mulig innenfor noen få
million år av de ledende stjernesystemer. Den Adamiske skapelse tjente to
hensikter. En hensikt var å gi
Elohim en plikt til å ta seg av
den fysiske skapelse samt danne et teststed for dem. Den andre hensikten var
å sette opp et progressivt system for å
erstatte den opprørske, falne åndeskare gjennom ex anastasin: ut-oppstandelsen ( Fil 3:11 ), som den første
oppstandelse ( se teksten The First
Resurrection (No 143 A)) og så en generell oppstandelse i den andre
oppstandelse ( Se teksten The Second
Resurrection ( No 143 B )).
Den
arkeologiske opptegnelse viser at Morgenstjernene som hadde ansvaret for denne
planeten, brukte en hel del tid på å eksperimentere med humanoider og andre
livsstrukturer for to hensikter. En var
å skape humanoider som kunne forstyrre og korrumpere den Adamiske skapelse, og
så til å forvirre menneskeheten med denne oppstillingen. Av en eller annen
grunn ble jorden tohu og bohu ( hebraisk for «øde og tom» - ov.
anm.) – øde og tom – og Gud sendte Elohim for å gjenreise planeten og
komplettere det Adamiske system som vi ser i
1 Mos 1. Formålet med skapelsen var å skape mennesker som skulle lære,
og gjennom prosessen bli gjort til Elohim eller sønner av Gud slik som de andre
Elohim i åndeverdenen ( in the Host ) (
jfr Joh 10:34 – 36 ). På den måten ville vi bli medarvinger med Kristus ( Rom
8:17 ). Denne prosessen er forklart i studien Elect as Elohim ( No. 001).
Hvert
menneske utvelges og plasseres i skapelsens sekvens slik som det bestemmes ved
Guds allvitenhet og allmakt og de kalles i samsvar med hans formål ( Rom
8:28-30 )
og forutbestemmelse - se studien Predestination ( No 296 ). Det vonde ble tillatt for å teste
menneskeslekten og åndeverdenen ( the Host ) ( jfr. The problem of Evil ( No 118 ).
Gud
avsatte syv tusen år for denne prosessen. Seks tusen år ble avsatt som en
arbeidsfase under denne verdens gud som er Morgenstjernen Azazel eller Satan ( 2 Kor 4:4 ) ( jfr Lucifer: Light Bearer and Morning Star (
No 223 ). Begrensningen var at Guds lover skulle bli tiltrodd til de
utvalgte patriarker og profeter. De
utvalgte ville holde Guds lover. Det var deres test og deres tegn. De ville så
bli kallet og tilkjent den Hellige ånd og fordelt til den første oppstandelse
for å erstatte demonene. De som talte mot loven og ikke holdt loven og
vitnesbyrdet ble forkastet som ikke-kallet og ikke-utvalgt ( Jes 8:20 ). De ville bli omskolert senere i den andre oppstandelse ( No 143 B under ).
De
utvalgte i den første oppstandelse skulle bli Elohim og sammen med Kristus bli
en erstatning for de falne demoner i millenniet da Jesus Kristus skal regjere
og ta over planeten som den nye Morgenstjerne ( i stedet for Satan- Åpb kap 20 ). Millenniet skal vare i tusen
år, mens Satan og de falne engler skulle forvises til tartaros. Ved slutten av
millenniet skal de så igjen frigies og menneskeheten skal igjen testes under
demonene. Under demonenes innflytelse vil menneskeheten igjen gjøre opprør mot
Gud som profetiene sier, og de vil marsjere mot Kristus og hans utvalgte i
Jerusalem. Etter denne siste konflikten vil alle bli drept og så reist opp
igjen i den andre oppstandelse – se The
Second Resurrection and the Great White Throne Judgment ( No 143 B ) og
Judgment of the Demons ( No 080 ). De
mennesker som ikke er med i opprøret vil bli forvandlet og inkludert i Elohim
uten videre opplæring.
De
som plasseres i dommen ved den store
hvite trone for omskolering ( retraining ) er alle av de som noen sinne har
levd i den Adamittiske skapelse – alle
de som ikke så langt har levd etter Guds lov og Jesus tro og vitnesbyrd ( Åp
12:17; 14:12 ), og som ikke blir regnet blant de utvalgte ( the elect ) ( som på dette
tidspunkt allerede er reist opp i den første oppstandelse ved inngangen til
millenniet – ov.anm) . I den andre oppstandelse finner vi også faktisk to
fullstendige kirke-æraer innenfor Guds kirker ( Churches of God ) som holdt seg
til Hillelkalenderen ( som er den kalenderen som dagens Jøder bruker – dette er
ikke den opprinnelige Bibelske kalender – ov. anm.) og annen avskyelighet.
Moderne Jødedom og de andre som holder Hillelkalenderen har aldri adlydt Gud og
har i virkeligheten aldri holdt en festdag
med sine Babylonske forskyvninger ( der ble oppfunnet et system for å
skyve på helligdager – ov. anm ) til rett tid, og for en betydelig del av tiden
ikke engang innenfor den rette måned ( Jfr Hillel,
The Babylonian Intercalations and the Temple Calendar ( No 195C ).
Jødene innehar ikke Guds orakler (
oracles of God ). Dette er det kirken som er betrodd ( jfr The Oracles of God ( No 184 )
Gud
er ikke så opptatt av hvorfor du gjør dine handlinger. Han gir deg bare enkelt
og greit valget mellom lydigheten ved å holde hans lov, eller å bli plassert i
den andre oppstandelse der alle andre også omskoleres. Dersom du ikke holder
sabbaten og nymånedagene, vil du bli ekskludert, og ved Messias’ gjenkomst, vil
alle de som ikke gjør det dø ( Jes. 66:23 ). De vil så bli sendt til den andre
oppstandelse for omskolering ( retraining ). Dermed vil alle på planeten holde
festdagene i millenniet. Hvis ikke vil de ikke få regn til rett tid og vil lide
Egyptens plager ( Sak 14:16-19 ). Dette kan ikke forhandles. Valget er vårt.
Ingen andre kan berge oss. Adlyd, eller bli konfrontert med den andre
oppstandelse for å bli opplært på nytt. De som ikke vil adlyde da, under dom, vil dø og bli kremert i
ildsjøen, som er den andre død. De vil slutte å eksistere og vil aldri mer
kommes i hu.
Planens gjennomførelse
Gjennomføringen
av skapelsesplanen er en brilliant og enkel prosess. Hvert individ er gitt en
ånd som tilsvarer ordet nephesh i
Bibelen. Den er ikke udødelig. Når personen dør, går ånden tilbake til Gud som
gav den inntil vi gjenoppstår på et tidspunkt som Gud bestemmer i sin
allvitenhet. Dette forklares mer utfyllende i skrivet The Soul ( No 092 ).
Ifølge
Guds plan blir menneskets ånd forent med den hellige ånd i den avsluttende fase
slik at individet bli ett med Gud og den himmelske skare ( the Host ) gjennom Guds ånd. Uten den
hellige ånd er menneskets ånd bare en dødelig blåkopi som absorberer den
hellige ånd som aktiverer den. Dette gjør det mulig å bli en ny skapning i den
neste fase – en eksistens i ånd i en ny dimensjon. I den fasen vil vi alle bli
bli elohim elle theoi som Guds sønner på
samme måte som Kristus slik som han sier det i Joh 10:34-36. Det er i denne prosessen vi blir
forenet med Gud – se skrivet Consubsatntian
with the Father ( No 081 ). Denne prosessen skjer av Guds nåde, men det
utelukker ikke nødvendigheten av den enkeltes etterlevelse av Guds lov som
utgår fra hans natur slik som det forklares i skrivet The Relationship Between Salvation by Grace and the Law of God ( No
082 )
På
denne måten blir vi ett med den åndelige
fylking ( the Host ) som sønner
av Gud og vi regjerer universet med Gud fra det hellige land som Guds by – se
skrivet The City of God (No 180)
Planens sekvenser
Skapelsen
var planlagt og utført gjennom en lengre tidsperiode og hensikten var å gjøre
det mulig å skape de framtidige Elohim som dernest skulle bli gjort til
ansvarlige vesener som kunne ivareta skapelsen og utvikle den og således være
delaktige i den guddommelige familie. Skapelsen av mennesket var innskutt i denne prosessen på det dertil passende
tidspunkt. Det var i utgangspunktet kjent at mennesket ville synde og at en
frelsesplan derfor var nødvendig for å fullføre planen.
Frelsesplanen
var delt i sju deler på tusen år hver i tre faser på to tusen år. Dette skulle
være et pågående eksempel under Morgenstjernen Azazel som ble Satan som
anklageren, og hans del av åndeskaren ( the Host ). “Arbeidsfasene” (
tilsvarende de 6 første dager i en uke – ov anm.) skulle så etterfølges av den
siste fase under de utvalgte hellige fra patriarkene, profetene og den kirken
som ble etablert av Messias i den tredje fasen ( de to siste årtusen av den
sekstusenårige arbeidsuke- ov anm. ) – disse som holdt Guds bud og Jesu tro og
vitnesbyrd ( Åpb. 12:17; 14:12 ). Disse blir oppreist i den første oppstandelse
omtalt ovenfor jfr skrivet The First
Resurrection of the Dead ( No 143 A).
Planen
ble representert ved ukens inndeling med seks arbeidsdager og Guds syvende dags
sabbath. Nymånene og helligdagene og festene framstilte i seg selv utførelsen
av Guds plan. En mer detaljert
forklaring av diss tre fasene som er
omtalt over, er gitt i skrivene
: Rule of the Kings Part I: Saul ( No
282 A ); Rule of the Kings Part II: David ( No 282 B ); Rule of the Kings Part III:
Salomon and the Key of David ( No 282 C ).
Planen var også symbolisert i byggingen
av Guds tempel
i Jerusalem som forklares i Rule of the Kings part IIIB: Man as the temple of God ( No 282 D ) .
På
slutten av de seks tusen år er verden i
en slik tilstand av synd og uorden gjennom falsk religion og brudd på Guds lov
at endetidskrigene begynner. Dette forklares ved den advarsel som kommer
gjennom det siste kirkesystemet og den profetiske tjeneste som er forutsagt av
Gud i Jerem 4:15; 16-17: Gideon’s
Force and the last Days ( No 022 ); Warning of the Last Days ( No 044 ).
Satan
hadde brukt hele denne perioden til å korrumpere menneskene for å kunne
ødelegge dem som vi ser nedenfor.
Verden
ender opp i krigene som omtalt i i den femte og sjette basun: Wars of the End Part I: wars of Amalek (
No 141 C ).
Så sendes vitnene,
Enok og Elias som lovt fra
Gud: Wars of
the End Part II: 1260 Days of the Witnesses ( No 141 D
).
Gud
sender så Messias slik det er forutsagt og som Guds kirker har ventet på i 2000
år: Wars of the End part III:
Armageddon and the Vials of Wrath of God ( No. 141 E )
Denne
verden er på dette stadium så korrupt og i en slik tilstand av synd at de ikke
vil akseptere å bli korrigert. De dreper vitnene Enok og Elias og de marsjerer
mot Kristus:
Wars of the End Part IIIB: War
against Christ ( No 141E 2).
Kristus
vil så gå til verket og underlegge seg alle verdens nasjoner og utslette all
falsk religion på planeten og de forfeilete styringssystemer og synd som
oppstår på grunn av disse falske systemene:
Wars of the End Part IV: The End of
False Religion ( No 141 F ).
Etter
Messias’ tilbakekomst og den første oppstandelse, vil demonene bli forvist til
Tartaros’ huler i tusen år i det som da er den siste fase som består av den syvende tusenårs- periode som er den
Messianske sabbat. De utvalgte hellige vil som åndsvesener regjere verden med
Kristus i tusen år og demonene blir senere dømt mot deres gjennomføring
ved Kristus og de utvalgte.
Demonene
vil bli redusert til mennesker og så plassert sammen med menneskeslekten som de
korrumperte og de vi bli omskolert i den siste opplæringsperioden tilhørende
den andre oppstandelse- se skrivet: The
Second Resurrection and The Great White Throne Judgment ( No 143B ). Da
vil alle falske predikanter og korrumperte prester, imamer, og religiøse ledere
som følger Satans system og korrupsjon, som vi ser nedenfor i avsnittet om
falsk religion, bli plassert i dette
igjenopplæringssystemet. Mange vil trenge beskyttelse for en periode (
for at de ikke skal bli skadet av andre som nå vil oppdage hvorledes disse har forført
dem og forspilt deres sjanse til å bli med i den første oppstandelse– ovs. anm.
) selv om verden vil bli i stand ti å se disse personene etter denne
beskyttelsesperioden slik vi ser fra
Jes. kap. 14 og Esek. kap. 28 ( Jfr Judgment
and the Demons ( No 080 ).
Fra
begynnelsen av det millenniale system og videre begynner vi restaureringen av
planeten:
Wars of the End Part V: Restoration
for the Millennium ( No 141G ).
Da
begynner det millenniale system og vi starter opplæringen av planeten for å
implementere Guds plan som går ut på å gi menneskeheten muligheten til å oppnå
sitt sanne potesiale – dvs. å bli Elohim som guder som medarvinger med Kristus:
Warning for the Last Days Part 5B:
Preparing the Elohim ( No 141 H).
Vi
vil nå se på hvordan Satan gjorde sitt absolutt beste ( eller verste ) for å
ødelegge Guds plan ved å prøve å demonstrere at menneskeheten ikke var et godt
og velegnet emne til å bli Elohim.
Satans angrep på den menneskelige
skapelse
Satan
har prøvd å ødelegge menneskeheten på
mange ulike måter. Hans første innblanding var å få Adam og Eva til å synde.
Derved endret han deres status og ved den synden kom døden inn i verden.:
Doctrine of Original Sin Part I:
The Garden of Eden ( No 246 ).
Deretter
angrep han patriarkene og menneskets genetiske struktur. De angrepene var så
ekstensive og så vellykkede at Gud eliminerte den korrumperte skapelse i
syndfloden. Bare de hvis struktur var ukorrumpert vil bli oppreist og tatt hånd om i den første eller den annen
oppstandelse.
Doctrine of Original Sin part II:
The Generations of Adam
( No 248 ).
Guds
lov ( Law of God (L1)) og Guds
pakt ( Covenant of God (No 152 ))ble
gitt til verden gjennom patriarkene fra Adam til Noa og så igjen forsterket
gjennom slektslinjen til Abraham, Lot, Ishmael, Isak og Jakob , og videre til
Moses og Aron ved Sinai så videre til profetene. Messias skulle komme fra den
slektslinjen som den nye Morgenstjerne ( 4Mos 24:17 ).
Satans
tankegang var enkel. Dersom pakten var avhengig av at de utvalgte skulle holde
Guds lov og Messias’ tro og vitnesbyrd slik det utviklet seg, så var det han trengte å gjøre bare å lure den
menneskelige skapelse til synd og å skille dem fra Guds lov. Det ble basert på
den store løgn som han presenterte for Adam og Eva som hadde fått dem til å
synde i utgangspunktet. Løgnen var: «du skal visselig ikke dø» ( jfr også The Doctrine of Balaam and Balaam’s
Prophecy ( No 204 ))
Han
bygde videre på denne løgnen og etablerte læren om den evige sjel. Den læren søkte å skille
mennesket fra den idé og det faktum at de var fullstendig avhengig av Gud for
sin oppstandelse og evige liv.
Satan og falsk religion
Så
utviklet han den idéen blant menneskene at de ville komme til himmelen ved sin
død. Denne idéen ble utviklet blant hedninger ( paganister ) og gnostikere og
mysteriereligionene som etablerte et system i direkte opposisjon til Gud og
hans kalender ( Gods Calendar (No 156),
- evt den oversatte utgaven til Norsk) og den frelsesplan som han etablerte
under dette system. Samtidig som Gud åpenbarte sitt system gjennom patriarkene
og profetene, satte Satan opp et
motsystem med falske doktriner for å forføre menneskeheten for å hindre deres
frelse.
De
to hovedsystemene fantes i Babylon og Egypt representert ved sol- og
mysteriekultene ( jfrMysticism ( B7A
). Disse aspekter er også undersøkt i Moses and the Gods of Egypt ( No 105 ) og i The Golden Calf (No 222 ).
Oppkomsten
av det falske systemet i Babylon førte til
en direkte intervensjon fra Gud med ødeleggelsen av Babel og endringen i
det menneskelige system gjennom en prosess som forvirret deres tale og som
førte til at de ble spredt utover til fjerne land.
Denne
prosessen muliggjorde det neste våpenet i Satans arsenal som var det neste segl
som fulgte falsk religion ( det
refereres her til åpningen av det første og annet segl i Åb 6 – ovs. anm. ) som
var krig og fra det kom beseiring og så pestilens og død. Dette
aspektet dekkes i teksten The Seven
Seals ( (No 140 ) (evt. oversatt utgave til Norsk ) som også omfatter forfølgelse som oppstår som følge av falsk religion.
Vranglæren
om den evige sjel kom fra grekerne som en filosofisk prosess. Denne læren omhandles i skrivet The Socratic Doctrine of the Soul ( No B6
). Denne
læren ble så modifisert fra Gresk filosofi til å infisere tidlig kristendom som
forklart i skrivet Development of the
Neo-platonist Model ( No 017 ).
Avgudsdyrkelse
ble etablert i kristendommen gjennom sol- og mysteriekultene rundt Mithras og
Attis i vest, Adonis i øst og Osiris i Alexandria. Deres doktriner ble innpodet
gjennom endringer i oppfattelsen av guddommen jfr Binitarian and Trinitarian Misrepresentation of the Godhead( No 127
B ). Slik ble det også med de doktriner som er forklart i skrivet The Origins of Christmas and Easter ( No
235 ) ( oversatt til norsk ).
Satan
etablerte den gnostiske vranglære svært tidlig i kirken som vi ser i skrivet Heresy in the Apostolic Church ( No 089
). Siden fulgte den ene vranglære etter den andre i kirkene inntil de
var fullstendig korrumperte.
Den
gnostiske lære ble etablert i en parasittisk form i tre separate system i
judaisme, paganisme og i kristenheten og gjennom Baal-tilbedelsen i solkultene.
Systemet
med moder-guddinnen ble et verdensomspennende system som korrumperte alle
religioner og spesielt kristendommen. Det
ble nesten alltid fulgt av antinomisme ( som lærte at Guds lov var avskaffet –
ov. anm.). Selv i judaismen ble den den fulgt av tradisjoner som gjorde loven
og kalenderen ugyldige og korrupte like til denne dag.
Den
antinomiske korrupsjon dekkes i skrivene:
Antinomian Destruction of
Christianity by Misuse of
Scripture ( No 164C );
Antinomian attacks on the law of
God ( No 164 D);
Antinomian Denial of Baptism ( No 164 E ).
Loven
og pakten var bundet sammen så antinomismen ble brukt til å ødelegge begge:
Antinomian Attacks on the Covenant
of God ( No 096 D).
Loven
ble gitt spesielt med tanke på en forberedelse for Messias ( jfr Distinction in the law (No 096 ).
Messias
ga loven til patriarkene fra Adam til Abraham, Isak og Jakob og igjen til Moses
og Aron ved Sinai ( jfr serien om Abrahams etterkommere ( No 212A-I ). Tekstene om loven og pakten viser spesielt her
opprørene som førte til hungersnød ( 212H ) og den siste store
hungersnød ( No 212 i ) som
fortsatt ligger foran oss.
Loven
og vitnesbyrdet kom gjennom profetene til Kristus i inkarnasjonen. Det var den
andre framsettelse av pakten til Israel ( jfr. First
and Second Statements of the Covenant ( No 096B ) og
Christianity and Islam in the Covenant
of God ( No 096 C ).
Satan
brukte denne distinksjonen til å lyve for menneskene og fremtvinge påstanden om
at Kristus kom med en ny lov som var forskjellig fra den gamle som nå ble tatt
bort og «avskaffet». Den løgnen og angrepene på dåpen og loven har hindret en
stor mengde mennesker fra å nå den første oppstandelse og dermed plassert dem i
den andre oppstandelse.
Satan
brukte den naturlige tendensen til ulydighet og trassig opprør og makelighet i
mennesket på en slik måte at de ville tro hva som helst de ble fortalt som
ville spare dem for ubeleilighet og ubehag, og deres kapasitet til å myrde
hverandre la bare ekstra vekt til denne tilbøyelighet.
Satan
angrep kirken hvor som helst den ble etablert. Utbredelsen vises i tekstene i No 122A-D.
Forfølgelsen
av kirken og dens kjennemerker gjøres rede for i teksten Role of the Fourth Commandment in the Sabbath-keeping Churches of
God ( No 170).
Denne
forfølgelsen har vært veldig suksessfull og
er nå i ferd med å nå sin siste fase som forklart i skrivet WWIII:
Empire of the Beast (No 299A); WWIII Part II: The Whore and the Beast ( No 299B
) og The Last Pope: Examining
Nostradamus and Malachy ( No 288 ).
Etableringen
av kirken i Arabia og dens senere kollaps i haditisk og Shiaislam osv. er gjort rede for i Commentary on the Koran Q001A-C
og QS og suraene og appendiks er listet opp i http://ccg.org/islam/quran.html.
At
Satan har vært så suksessfull er et testamente
på menneskehetens monumentale dumhet og lettlurthet. Som del av den
store løgnen «du skal visselig ikke dø», har horedøtrene til horkvinnen
oppfunnet løgnen om bortrykkelsen ( the rapture ) i protestantismen. Angrepene
på den bibelske lære om Herrens tilbakekomst og det påfølgende millenniale
system dekkes i teksten The Millennium
and the Rapture ( No 095 ).
Slik
penetrerte også Satan Guds kirker i Sardis- og Laodikeasystemet med
bortrykkelseslærer og ditheistisk/binitarisk og trinitarisk og annen vranglære
som f.eks. besktrevet i Place of
Safety ( No 194 ). For å holde sauene på linje oppfant Armstrong den fullstendig
feilaktige læren om den tredje oppstandelse som forklart i teksten Fallacy of the Third Resurrection (No 166
).
Snart
vil de to vitner være på plass og deretter Messias, og de falske hyrder som sprer sauene vil bli ødelagt. La oss fortsette
og arbeide for troen.
q