Guds frelsesplan

Dette er en oversettelse av skrivet The Plan of Salvation( No 001A) ( AR)

(Edition 1.0 200190906-200190906)

 

I dette skrivet vi omtale Guds frelsesplan og gi en oversikt over formålet med skapelsen slik den er framsatt i de bibelske tekster.

 

Guds Kristne Kirker

 

PO Box 369,  WODEN  ACT 2606,  AUSTRALIA

 

E-mail: secretary@ccg.org

 

 

 

(Kopirett ã 2019 Wade Cox)

 

Denne teksten kan kopieres og distribueres fritt under forutsetning av at den kopieres fullstendig uten forandringer eller utelatelser. Utgivers navn og adresse og kopiretterklæring må være inkludert. Ingen kostnader får pålegges mottakere av de distribuerte kopier. Korte sitat kan brukes i faglige artikler og omtaler uten at kopiretten brytes.

 

Denne studien er tilgjengelig på engelsk gjennom intenett  på følgende sider:
http://www.logon.org og http://www.ccg.org

 

 

 

 

 


 

Frelsesplanen



Før begynnelsen av skapelsen var der bare Eloah ( kaldéisk Ellah eller  arabisk Allah’) den ene sanne Gud. Navnet utelukker pluralitet. Han var alene. Han bestemte seg for å skape og reprodusere seg selv i flerfoldighet. Begynnelsen av Guds skapelse var en ekstensjon av ham selv for å inkorporere den himmelske skare som elohim. Disse var alle Guds sønner. Skapelsen av disse elohim inkluderte Kristus som begynnelsen ( arche ov. anm.) av Guds skapelse ( Åp3:14 ). Påstanden om at Kristus var fra evighet likesom Gud, er en polythéistisk, avguderisk fiksjon som ble tatt opp i Guds kirker ( Churches of God ) under Armstrong i Sardiskirken i det 20. århundre ved at trinitarianisme kom inn via Jesuittene ved E.G. White i Laodikéasystemet ( jfr False Prophesy ( No 269 ) . Skapelsen av Elohim er forklart i skrivet How God became a family ( No. 187 )

Etter den åndelige skapelse av Elohim ved og gjennom den Hellige Ånd ( se skrivet The Holy Spirit ( No. 117), begynte den ene sanne Gud den fysiske skapelse. Den ene sanne Gud skapte jorden som del av det fysiske univers og han kalte sammen alle Guds sønner under sine morgenstjerner for å være til stede ( Job 38:4-7 ). På den tid hadde  alle Guds sønner tilgang til Guds trone og Satan var blant dem ( Job 1:6 og 2:1 ). Skapelsen reguleres ved Guds lov ( Law of God (L1)) som utgår fra Guds  essensielle natur. Derfor kan heller ikke Guds lov oppheves eller avskaffes og vil vare til himmel og jord forgår, som Kristus sa ( Matt 5:18 ). Skapelsesprosessen og nødvendigheten av en singulær kausalitet dekkes i skrivet Creation etc. (B5).

 

Den Adamiske skapelse ble gjort av Gud i samsvar med hans frelsesplan. Intelligent skapelse erkjennes av de fleste vitenskapsmenn kun mulig innenfor noen få million år av de ledende stjernesystemer. Den Adamiske skapelse tjente to hensikter. En hensikt var å gi  Elohim  en plikt til å ta seg av den fysiske skapelse samt danne et teststed for dem. Den andre hensikten var å  sette opp et progressivt system for å erstatte den opprørske, falne åndeskare gjennom ex anastasin: ut-oppstandelsen ( Fil 3:11 ), som den første oppstandelse ( se teksten The First Resurrection (No 143 A)) og så en generell oppstandelse i den andre oppstandelse ( Se teksten The Second Resurrection ( No 143 B )).

Den arkeologiske opptegnelse viser at Morgenstjernene som hadde ansvaret for denne planeten, brukte en hel del tid på å eksperimentere med humanoider og andre livsstrukturer for to hensikter.  En var å skape humanoider som kunne forstyrre og korrumpere den Adamiske skapelse, og så til å forvirre menneskeheten med denne oppstillingen. Av en eller annen grunn ble jorden tohu og bohu ( hebraisk for «øde og tom» - ov. anm.) – øde og tom – og Gud sendte Elohim for å gjenreise planeten og komplettere det Adamiske system som vi ser i  1 Mos 1. Formålet med skapelsen var å skape mennesker som skulle lære, og gjennom prosessen bli gjort til Elohim eller sønner av Gud slik som de andre Elohim i åndeverdenen (  in the Host ) ( jfr Joh 10:34 – 36 ). På den måten ville vi bli medarvinger med Kristus ( Rom 8:17 ). Denne prosessen er forklart i studien Elect as Elohim ( No. 001).

Hvert menneske utvelges og plasseres i skapelsens sekvens slik som det bestemmes ved Guds allvitenhet og allmakt og de kalles i samsvar med hans formål ( Rom 8:28-30 )

 og forutbestemmelse -  se studien Predestination ( No 296 ). Det vonde ble tillatt for å teste menneskeslekten og åndeverdenen ( the Host ) ( jfr. The problem of Evil ( No 118 ).

Gud avsatte syv tusen år for denne prosessen. Seks tusen år ble avsatt som en arbeidsfase under denne verdens gud som er Morgenstjernen  Azazel eller Satan ( 2 Kor 4:4 ) ( jfr Lucifer: Light Bearer and Morning Star ( No 223 ). Begrensningen var at Guds lover skulle bli tiltrodd til de utvalgte patriarker  og profeter. De utvalgte ville holde Guds lover. Det var deres test og deres tegn. De ville så bli kallet og tilkjent den Hellige ånd og fordelt til den første oppstandelse for å erstatte demonene. De som talte mot loven og ikke holdt loven og vitnesbyrdet ble forkastet som ikke-kallet og ikke-utvalgt  ( Jes 8:20 ). De ville bli omskolert  senere i den andre oppstandelse ( No 143 B under ). 

 

De utvalgte i den første oppstandelse skulle bli Elohim og sammen med Kristus bli en erstatning for de falne demoner i millenniet da Jesus Kristus skal regjere og ta over planeten som den nye Morgenstjerne ( i stedet for Satan-  Åpb kap 20 ). Millenniet skal vare i tusen år, mens Satan og de falne engler skulle forvises til tartaros. Ved slutten av millenniet skal de så igjen frigies og menneskeheten skal igjen testes under demonene. Under demonenes innflytelse vil menneskeheten igjen gjøre opprør mot Gud som profetiene sier, og de vil marsjere mot Kristus og hans utvalgte i Jerusalem. Etter denne siste konflikten vil alle bli drept og så reist opp igjen i den andre oppstandelse – se The Second Resurrection and the Great White Throne Judgment ( No 143 B ) og Judgment of the Demons ( No 080 ). De mennesker som ikke er med i opprøret vil bli forvandlet og inkludert i Elohim uten videre opplæring.

De som plasseres i dommen  ved den store hvite trone for omskolering ( retraining ) er alle av de som noen sinne har levd i den Adamittiske skapelse  – alle de som ikke så langt har levd etter Guds lov og Jesus tro og vitnesbyrd ( Åp 12:17; 14:12 ), og som ikke blir regnet blant  de utvalgte ( the elect ) ( som på dette tidspunkt allerede er reist opp i den første oppstandelse ved inngangen til millenniet – ov.anm) . I den andre oppstandelse finner vi også faktisk to fullstendige kirke-æraer innenfor Guds kirker ( Churches of God ) som holdt seg til Hillelkalenderen ( som er den kalenderen som dagens Jøder bruker – dette er ikke den opprinnelige Bibelske kalender – ov. anm.) og annen avskyelighet. Moderne Jødedom og de andre som holder Hillelkalenderen har aldri adlydt Gud og har i virkeligheten aldri holdt en festdag  med sine Babylonske forskyvninger ( der ble oppfunnet et system for å skyve på helligdager – ov. anm ) til rett tid, og for en betydelig del av tiden ikke engang innenfor den rette måned ( Jfr Hillel, The Babylonian Intercalations and the Temple Calendar ( No 195C ). Jødene innehar ikke Guds orakler  ( oracles of God ). Dette er det kirken som er betrodd ( jfr The Oracles of God ( No 184 )

 

Gud er ikke så opptatt av hvorfor du gjør dine handlinger. Han gir deg bare enkelt og greit valget mellom lydigheten ved å holde hans lov, eller å bli plassert i den andre oppstandelse der alle andre også omskoleres. Dersom du ikke holder sabbaten og nymånedagene, vil du bli ekskludert, og ved Messias’ gjenkomst, vil alle de som ikke gjør det dø ( Jes. 66:23 ). De vil så bli sendt til den andre oppstandelse for omskolering ( retraining ). Dermed vil alle på planeten holde festdagene i millenniet. Hvis ikke vil de ikke få regn til rett tid og vil lide Egyptens plager ( Sak 14:16-19 ). Dette kan ikke forhandles. Valget er vårt. Ingen andre kan berge oss. Adlyd, eller bli konfrontert med den andre oppstandelse for å bli opplært på nytt. De som ikke vil  adlyde da, under dom, vil dø og bli kremert i ildsjøen, som er den andre død. De vil slutte å eksistere og vil aldri mer kommes i hu.

 

Planens gjennomførelse

Gjennomføringen av skapelsesplanen er en brilliant og enkel prosess. Hvert individ er gitt en ånd som tilsvarer ordet nephesh i Bibelen. Den er ikke udødelig. Når personen dør, går ånden tilbake til Gud som gav den inntil vi gjenoppstår på et tidspunkt som Gud bestemmer i sin allvitenhet. Dette forklares mer utfyllende i skrivet The Soul ( No 092 ).

Ifølge Guds plan blir menneskets ånd forent med den hellige ånd i den avsluttende fase slik at individet bli ett med Gud og den himmelske skare  ( the Host ) gjennom Guds ånd. Uten den hellige ånd er menneskets ånd bare en dødelig blåkopi som absorberer den hellige ånd som aktiverer den. Dette gjør det mulig å bli en ny skapning i den neste fase – en eksistens i ånd i en ny dimensjon. I den fasen vil vi alle bli bli elohim elle theoi  som Guds sønner på samme måte som Kristus slik som han sier det i  Joh 10:34-36. Det er i denne prosessen vi blir forenet med Gud – se skrivet Consubsatntian with the Father ( No 081 ). Denne prosessen skjer av Guds nåde, men det utelukker ikke nødvendigheten av den enkeltes etterlevelse av Guds lov som utgår fra hans natur slik som det forklares i skrivet The Relationship Between Salvation by Grace and the Law of God ( No 082 )

 

På denne måten blir vi ett med den åndelige  fylking  ( the Host ) som sønner av Gud og vi regjerer universet med Gud fra det hellige land som Guds by – se skrivet The City of God (No 180)

 

Planens sekvenser

Skapelsen var planlagt og utført gjennom en lengre tidsperiode og hensikten var å gjøre det mulig å skape de framtidige Elohim som dernest skulle bli gjort til ansvarlige vesener som kunne ivareta skapelsen og utvikle den og således være delaktige i den guddommelige familie. Skapelsen av mennesket var innskutt  i denne prosessen på det dertil passende tidspunkt. Det var i utgangspunktet kjent at mennesket ville synde og at en frelsesplan derfor var nødvendig for å fullføre planen.

 

Frelsesplanen var delt i sju deler på tusen  år  hver i tre faser på to tusen år. Dette skulle være et pågående eksempel under Morgenstjernen Azazel som ble Satan som anklageren, og hans del av åndeskaren ( the Host ). “Arbeidsfasene” ( tilsvarende de 6 første dager i en uke – ov anm.) skulle så etterfølges av den siste fase under de utvalgte hellige fra patriarkene, profetene og den kirken som ble etablert av Messias i den tredje fasen ( de to siste årtusen av den sekstusenårige arbeidsuke- ov anm. ) – disse som holdt Guds bud og Jesu tro og vitnesbyrd ( Åpb. 12:17; 14:12 ). Disse blir oppreist i den første oppstandelse omtalt ovenfor jfr skrivet The First Resurrection of the Dead ( No 143 A).

 

Planen ble representert ved ukens inndeling med seks arbeidsdager og Guds syvende dags sabbath. Nymånene og helligdagene og festene framstilte i seg selv utførelsen av Guds plan. En mer detaljert forklaring av diss tre fasene som er omtalt over, er gitt i skrivene : Rule of the Kings Part I: Saul ( No 282 A ); Rule of the Kings Part II: David ( No 282 B ); Rule of the Kings Part III: Salomon and the Key of David ( No 282 C ).

 

Planen var også symbolisert i byggingen av Guds tempel i Jerusalem som forklares i Rule of the Kings part IIIB: Man as the temple of God ( No 282 D ) .

 

På slutten av de  seks tusen år er verden i en slik tilstand av synd og uorden gjennom falsk religion og brudd på Guds lov at endetidskrigene begynner. Dette forklares ved den advarsel som kommer gjennom det siste kirkesystemet og den profetiske tjeneste som er forutsagt av Gud i Jerem 4:15; 16-17: Gideon’s Force and the last Days ( No 022 ); Warning of the Last Days ( No 044 ).

 

Satan hadde brukt hele denne perioden til å korrumpere menneskene for å kunne ødelegge dem som vi ser nedenfor.

Verden ender opp i krigene som omtalt i i den femte og sjette basun: Wars of the End Part I: wars of Amalek ( No 141 C ).

 

sendes vitnene, Enok og Elias som lovt fra Gud: Wars of the End Part II: 1260 Days of the Witnesses ( No 141 D ).

Gud sender så Messias slik det er forutsagt og som Guds kirker har ventet på i 2000 år: Wars of the End part III: Armageddon and the Vials of Wrath of God ( No. 141 E )

 

Denne verden er på dette stadium så korrupt og i en slik tilstand av synd at de ikke vil akseptere å bli korrigert. De dreper vitnene Enok og Elias og de marsjerer mot Kristus:

Wars of the End Part IIIB: War against Christ ( No 141E 2).

 

Kristus vil så gå til verket og underlegge seg alle verdens nasjoner og utslette all falsk religion på planeten og de forfeilete styringssystemer og synd som oppstår på grunn av disse falske systemene:

Wars of the End Part IV: The End of False Religion ( No 141 F ).

Etter Messias’ tilbakekomst og den første oppstandelse, vil demonene bli forvist til Tartaros’ huler i tusen år i det som da er den siste fase som består  av den syvende tusenårs- periode som er den Messianske sabbat. De utvalgte hellige vil som åndsvesener regjere verden med Kristus i tusen år og demonene blir senere dømt mot deres gjennomføring ved  Kristus og de utvalgte.

 

Demonene vil bli redusert til mennesker og så plassert sammen med menneskeslekten som de korrumperte og de vi bli omskolert i den siste opplæringsperioden tilhørende den andre oppstandelse- se skrivet: The Second Resurrection and The Great White Throne Judgment ( No 143B ). Da vil alle falske predikanter og korrumperte prester, imamer, og religiøse ledere som følger Satans system og korrupsjon, som vi ser nedenfor i avsnittet om falsk religion, bli plassert i dette  igjenopplæringssystemet. Mange vil trenge beskyttelse for en periode ( for at de ikke skal bli skadet av andre som nå vil oppdage hvorledes disse har forført dem og forspilt deres sjanse til å bli med i den første oppstandelse– ovs. anm. ) selv om verden vil bli i stand ti å se disse personene etter denne beskyttelsesperioden  slik vi ser fra Jes. kap. 14 og Esek. kap. 28 ( Jfr Judgment and the Demons ( No 080 ).

Fra begynnelsen av det millenniale system og videre begynner vi restaureringen av planeten:

Wars of the End Part V: Restoration for the Millennium ( No 141G ).

 

Da begynner det millenniale system og vi starter opplæringen av planeten for å implementere Guds plan som går ut på å gi menneskeheten muligheten til å oppnå sitt sanne potesiale – dvs. å bli Elohim som guder som medarvinger med Kristus: Warning for the Last Days Part 5B: Preparing the Elohim ( No 141 H).

Vi vil nå se på hvordan Satan gjorde sitt absolutt beste ( eller verste ) for å ødelegge Guds plan ved å prøve å demonstrere at menneskeheten ikke var et godt og velegnet emne til å bli Elohim.

Satans angrep på den menneskelige skapelse

Satan har  prøvd å ødelegge menneskeheten på mange ulike måter. Hans første innblanding var å få Adam og Eva til å synde. Derved endret han deres status og ved den synden kom døden inn i verden.:

Doctrine of Original Sin Part I: The Garden of Eden ( No 246 ).

Deretter angrep han patriarkene og menneskets genetiske struktur. De angrepene var så ekstensive og så vellykkede at Gud eliminerte den korrumperte skapelse i syndfloden. Bare de hvis struktur var ukorrumpert vil bli oppreist  og tatt hånd om i den første eller den annen oppstandelse.

Doctrine of Original Sin part II: The Generations of Adam  ( No 248 ).

 

Guds lov ( Law of God (L1)) og Guds pakt ( Covenant of God (No 152 ))ble gitt til verden gjennom patriarkene fra Adam til Noa og så igjen forsterket gjennom slektslinjen til Abraham, Lot, Ishmael, Isak og Jakob , og videre til Moses og Aron ved Sinai så videre til profetene. Messias skulle komme fra den slektslinjen som den nye Morgenstjerne ( 4Mos 24:17 ).

Satans tankegang var enkel. Dersom pakten var avhengig av at de utvalgte skulle holde Guds lov og Messias’ tro og vitnesbyrd slik det utviklet seg, så var det  han trengte å gjøre bare å lure den menneskelige skapelse til synd og å skille dem fra Guds lov. Det ble basert på den store løgn som han presenterte for Adam og Eva som hadde fått dem til å synde i utgangspunktet. Løgnen var: «du skal visselig ikke dø» ( jfr også The Doctrine of Balaam and Balaam’s Prophecy ( No 204 ))

Han bygde videre på denne løgnen og etablerte læren om den  evige sjel. Den læren søkte å skille mennesket fra den idé og det faktum at de var fullstendig avhengig av Gud for sin oppstandelse og  evige liv.

 

Satan og falsk religion

Så utviklet han den idéen blant menneskene at de ville komme til himmelen ved sin død. Denne idéen ble utviklet blant hedninger ( paganister ) og gnostikere og mysteriereligionene som etablerte et system i direkte opposisjon til Gud og hans kalender ( Gods Calendar (No 156), - evt den oversatte utgaven til Norsk) og den frelsesplan som han etablerte under dette system. Samtidig som Gud åpenbarte sitt system gjennom patriarkene og  profetene, satte Satan opp et motsystem med falske doktriner for å forføre menneskeheten for å hindre deres frelse.

De to hovedsystemene fantes i Babylon og Egypt representert ved sol- og mysteriekultene ( jfrMysticism ( B7A ). Disse aspekter er også undersøkt i Moses and the Gods of Egypt ( No 105 ) og i The Golden Calf (No 222 ).

Oppkomsten av det falske systemet i Babylon førte til  en direkte intervensjon fra Gud med ødeleggelsen av Babel og endringen i det menneskelige system gjennom en prosess som forvirret deres tale og som førte til at de ble spredt utover til fjerne land.

 

 

Denne prosessen muliggjorde det neste våpenet i Satans arsenal som var det neste segl som fulgte falsk religion ( det refereres her til åpningen av det første og annet segl i Åb 6 – ovs. anm. ) som var krig og fra det kom beseiring og så pestilens og død. Dette aspektet dekkes i teksten The Seven Seals ( (No 140 ) (evt. oversatt utgave til Norsk ) som også omfatter forfølgelse som oppstår som følge av falsk religion.

Vranglæren om den evige sjel kom fra grekerne som en filosofisk prosess. Denne læren omhandles i skrivet The Socratic Doctrine of the Soul ( No B6 ). Denne læren ble så modifisert fra Gresk filosofi til å infisere tidlig kristendom som forklart i skrivet Development of the Neo-platonist Model ( No 017 ).

 

Avgudsdyrkelse ble etablert i kristendommen gjennom sol- og mysteriekultene rundt Mithras og Attis i vest, Adonis i øst og Osiris i Alexandria. Deres doktriner ble innpodet gjennom endringer i oppfattelsen av guddommen jfr Binitarian and Trinitarian Misrepresentation of the Godhead( No 127 B ). Slik ble det også med de doktriner som er forklart i skrivet The Origins of Christmas and Easter ( No 235 ) ( oversatt til norsk ).

Satan etablerte den gnostiske vranglære svært tidlig i kirken som vi ser i skrivet Heresy in the Apostolic Church ( No 089 ). Siden fulgte den ene vranglære etter den andre i kirkene inntil de var fullstendig korrumperte.

Den gnostiske lære ble etablert i en parasittisk form i tre separate system i judaisme, paganisme og i kristenheten og gjennom Baal-tilbedelsen i solkultene.

 

Systemet med moder-guddinnen ble et verdensomspennende system som korrumperte alle religioner og spesielt  kristendommen. Det ble nesten alltid fulgt av antinomisme ( som lærte at Guds lov var avskaffet – ov. anm.). Selv i judaismen ble den den fulgt av tradisjoner som gjorde loven og kalenderen ugyldige og korrupte like til denne dag.

 

Den antinomiske korrupsjon dekkes i skrivene:

Antinomian Destruction of Christianity by Misuse of  Scripture ( No 164C );

Antinomian attacks on the law of God ( No 164 D);

Antinomian Denial of Baptism ( No 164 E ).

Loven og pakten var bundet sammen så antinomismen ble brukt til å ødelegge begge:

Antinomian Attacks on the Covenant of God ( No 096 D).

Loven ble gitt spesielt med tanke på en forberedelse for Messias ( jfr Distinction in the law (No 096 ).

 

Messias ga loven til patriarkene fra Adam til Abraham, Isak og Jakob og igjen til Moses og Aron ved Sinai ( jfr serien om Abrahams etterkommere ( No 212A-I ). Tekstene om loven og pakten viser spesielt her opprørene som førte til hungersnød (  212H ) og den siste store hungersnød ( No 212 i ) som fortsatt ligger foran oss.

 

Loven og vitnesbyrdet kom gjennom profetene til Kristus i inkarnasjonen. Det var den andre framsettelse av pakten til Israel ( jfr. First and Second Statements of the Covenant ( No 096B ) og Christianity and Islam in the Covenant of God (  No 096 C ).

Satan brukte denne distinksjonen til å lyve for menneskene og fremtvinge påstanden om at Kristus kom med en ny lov som var forskjellig fra den gamle som nå ble tatt bort og «avskaffet». Den løgnen og angrepene på dåpen og loven har hindret en stor mengde mennesker fra å nå den første oppstandelse og dermed plassert dem i den andre oppstandelse.

 

Satan brukte den naturlige tendensen til ulydighet og trassig opprør og makelighet i mennesket på en slik måte at de ville tro hva som helst de ble fortalt som ville spare dem for ubeleilighet og ubehag, og deres kapasitet til å myrde hverandre la bare ekstra vekt til denne tilbøyelighet.

 

Satan angrep kirken hvor som helst den ble etablert. Utbredelsen vises i tekstene i No 122A-D.

Forfølgelsen av kirken og dens kjennemerker gjøres rede for i teksten Role of the Fourth Commandment in the Sabbath-keeping Churches of God ( No 170).

Denne forfølgelsen har vært veldig suksessfull og  er nå i ferd med å nå sin siste fase som forklart i skrivet  WWIII: Empire of the Beast (No 299A); WWIII Part II: The Whore and the Beast ( No 299B ) og The Last Pope: Examining Nostradamus and Malachy ( No 288 ).

Etableringen av kirken i Arabia og dens senere kollaps i haditisk  og Shiaislam osv. er gjort rede for i Commentary on the Koran Q001A-C og QS og suraene og appendiks er listet opp i http://ccg.org/islam/quran.html.

 

At Satan har vært så suksessfull er et testamente  på menneskehetens monumentale dumhet og lettlurthet. Som del av den store løgnen «du skal visselig ikke dø», har horedøtrene til horkvinnen oppfunnet løgnen om bortrykkelsen ( the rapture ) i protestantismen. Angrepene på den bibelske lære om Herrens tilbakekomst og det påfølgende millenniale system dekkes i teksten The Millennium and the Rapture ( No 095 ).

Slik penetrerte også Satan Guds kirker i Sardis- og Laodikeasystemet med bortrykkelseslærer og ditheistisk/binitarisk og trinitarisk og annen vranglære som f.eks. besktrevet i Place of Safety ( No 194 ). For å holde sauene på linje oppfant Armstrong den fullstendig feilaktige læren om den tredje oppstandelse som forklart i teksten Fallacy of the Third Resurrection (No 166 ).

 

 

Snart vil de to vitner være på plass og deretter Messias, og de falske hyrder  som sprer sauene vil bli ødelagt. La  oss fortsette og arbeide for troen.

 

 

 

q