Guds kristne kirker

[263]

Loven og det tiende budet

[263]

(Utgave 1.1 19981011-19981011)

Det står skrevet: Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.

Dette studieskriftet redegjør for hele strukturen i Guds lov, slik den gjelder for budene som forklart av profetene og testamentene i forbindelse med lesingen av loven i sabbatsårene.

Loven og det tiende budet

Det står skrevet:

Andre Mosebok 20:17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.

Femte Mosebok 5:21 Du skal ikke begjære din nestes hustru. Og du skal ikke begjære din nestes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans esel eller noe som hører din neste til.

Romerbrevet 7:7 Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære!

Det tiende budet oppretter loven på et høyere, åndelig plan. Det tiende budet oppretter loven i bevisstheten og i hjertet og regulerer atferden til de utvalgte. Et brudd på dette budet, i likhet med de andre budene i ordningen, betyr brudd på loven i sin helhet.

Strukturen av det tiende budet følger av de to store budene og de andre ni budene.

Det første store budet

Matteus’ evangelium 22:36-38 36 Mester, hvilket bud er det største i loven? 37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første bud.

Hele lovens struktur er sentrert rundt kjærligheten til Gud.

Guds ordning, struktur og myndighet som lov

Gud har opprettet sin lov frem til hans plan er oppfylt i sin helhet, over tiden som helhet og oppstandelsene til livet og dommen.

Matteus’ evangelium 5:17-32 17 Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18 For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen. 19 Den som da bryter et eneste av disse minste bud, og lærer menneskene dette, han skal kalles den minste i himlenes rike. Men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. 20 For jeg sier dere: Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike. 21 Dere har hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen. 22 Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild. 23 Om du da bærer fram ditt offer til alteret, og der kommer i hu at din bror har grunn til å klage på deg, 24 da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær fram ditt offer. 25 Skynd deg å være føyelig overfor din motstander mens du ennå er med ham på veien! Ellers vil motstanderen overgi deg til dommeren, og dommeren overgi deg til vakten, og du bli kastet i fengsel. 26 Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre! 27 Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke drive hor! 28 Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte. 29 Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at du mister ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete. 30 Og om din høyre hånd frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer i helvete. 31 Det er sagt: Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev. 32 Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor.

Lovens fullstendige struktur ble riktig fortolket og plassert på det åndelige plan gjennom Messias. Han gav loven til Moses og deretter gav han forståelsen av den, slik den måtte overholdes, som Messias.

Femte Mosebok 27:26 Forbannet være den som ikke holder ordene i denne lov og ikke gjør etter dem! Og alt folket skal si: Amen.

Misunnelse overfor Guds folk er årsaken til forfølgelsen av dem

Andre Mosebok 1:1-14 1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt. De kom sammen med Jakob, hver med sitt hus: 2 Ruben, Simeon, Levi og Juda, 3 Issakar, Sebulon og Benjamin, 4 Dan og Naftali, Gad og Aser. 5 De som stammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler. Josef var allerede i Egypt. 6 Så døde Josef og alle hans brødre og hele dette slektledd. 7 Men Israels barn var fruktbare og tiltok sterkt, de økte og ble meget tallrike. Det ble fullt av dem i landet. 8 Da kom det en ny konge over Egypt, og han kjente ikke til Josef. 9 Han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og mer tallrike enn vi. 10 La oss nå gå klokt til verks mot dem, så de ikke blir enda mer tallrike. For om det blir krig, vil de kanskje slå seg i lag med våre fiender og stride mot oss og dra ut av landet. 11 Så satte de slavefogder over dem for å plage dem med tvangsarbeid. De måtte bygge for Farao to byer til opplagssteder, Pitom og Ra'amses. 12 Men jo mer de plaget dem, dess mer tok de til og dess flere ble de, så egypterne begynte å grue seg for Israels barn. 13 Egypterne tvang Israels barn til å trelle for seg. 14 De forbitret livet for dem med hårdt arbeid i leire og tegl og med all slags arbeid ute på markene – alt det slavearbeid som de tvang dem til å gjøre.

Ved å trakte etter vekst og velstand, samt frykte kraften til Guds folk, fremskynder fienden deres ødeleggelse. Men Herren oppløfter sitt folks frelse mens den ennå ligger langt frem i tid.

Andre Mosebok 2:16-25 16 Presten i Midian hadde sju døtre. De kom og øste opp vann og fylte vanntrauene for å vanne sin fars småfe. 17 Da kom det noen gjetere og drev dem bort, men Moses stod opp og hjalp dem og vannet småfeet deres. 18 Da de kom hjem til sin far Re’uel, sa han: Hvorfor kommer dere så tidlig i dag? 19 De svarte: En egyptisk mann hjalp oss mot gjeterne. Han øste også vann for oss og vannet småfeet. 20 Da sa han til sine døtre: Hvor er han da? Hvorfor lot dere mannen bli igjen der ute? Be ham inn, så han kan få mat. 21 Moses samtykket i å bli hos mannen, og han lot Moses få sin datter Sippora til hustru. 22 Hun fikk en sønn, og han kalte ham Gersom, for – sa han – jeg er blitt en gjest i et fremmed land. 23 Da lang tid var gått, døde kongen i Egypt. Israels barn sukket over sin trelldom og klaget, og deres rop over trelldommen steg opp til Gud. 24 Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. 25 Og Gud så til Israels barn, og Gud kjentes ved dem.

Andre Mosebok 3:1 Moses gjette småfeet hos Jetro, sin svigerfar, presten i Midian. En gang drev han småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb.

Gud kaller deretter på sin befrier til det formålet han er avsatt til. Gud påtar seg befrielsen i rette tid. Det tiende budet lærer oss tålmodighet og standhaftighet etter Guds vilje.

Begjær etter makt og myndighet

Privilegier og hensyn

All makt utgår fra Gud, selv den makt som er overført til og tillatt for Satan og hærskaren i de siste dagene. Som vi har sett, tar ikke Gud hensyn til personer (3Mos 19:15; 5Mos 1:17; 16:19; 2Sam 14:14; 2Krøn 19:7; Ord 24:23; 28:21; Rom 2:11; Ef 6:9; Kol 3:25; Jak 2:1; 2:9; 1Pet 1:17).

Han tildeler makt i henhold til sin plan.

Monoteisme og polyteisme

Monoteisme er det systemet hvor all vilje er underlagt viljen til den eneste sanne Gud, under Jesus Kristus som han sendte (Joh 17:3).

Viljer i opprør

Å ha en vilje i opprør mot viljen til den eneste sanne Gud er polyteisme og opprør. Det er som trolldomssynd. Polyteismen søker etter å opprette viljer i opposisjon til, eller stilt utenfor, viljen til den eneste sanne Gud. Det er derfor Kristus gjorde sin Fars vilje i alle ting (Joh 6:36-40).

Gud kjenner våre behov, og alt blir imøtekommet i hans plan. Begjær undergraver troen på tilstrekkeligheten av de reservene Gud har avsatt for oss. Israels barn fikk manna slik at deres brød og vann skulle være sikret, og dette er hans løfte til oss i de siste dagene i ødemarken (Sal 37:25: Jes 33:16).

Fjerde Mosebok 11:1-35 1 Men folket knurret, og klaget for Herren over at de hadde det vondt. Da Herren hørte det, ble hans vrede opptent, og ild fra Herren slo ned mellom dem og fortærte noen i utkanten av leiren. 2 Da ropte folket til Moses, og Moses bad til Herren, og ilden ble slokket. 3 Han kalte dette stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde slått ned mellom dem. 4 Men den sammenløpne hop som fulgte med dem, ble grepet av lystenhet. Da begynte også Israels barn å jamre seg og sa: Å, om vi hadde kjøtt å ete! 5 Vi minnes fisken som vi åt i Egypt, og som vi fikk for ingenting, og gresskarene og melonene og purren og rødløken og hvitløken! 6 Men nå vansmekter vår sjel, for her er ingenting! Vi ser ikke annet for våre øyne enn mannaen. 7 Mannaen lignet korianderfrø, og av utseende var den som bdellium. 8 Folket løp omkring og sanket og malte den på håndkvern eller støtte den i morter og kokte den i gryter eller bakte kaker av den. Den smakte som oljekake. 9 Når duggen falt ned over leiren om natten, falt mannaen ned sammen med den. 10 Moses hørte folket gråte rundt om i alle familier, hver i døren til sitt telt. Og Herren ble mektig harm. Moses ble ille til mote over dette. 11 Da sa Moses til Herren: Hvorfor har du gjort så ille mot din tjener, hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du har lagt byrden av hele dette folket på meg? 12 Har jeg unnfanget hele dette folket, har jeg født det, siden du sier at jeg skal bære det i min favn som ammen bærer et diende barn, til det landet du med ed har lov deres fedre? 13 Hvor skal jeg ta kjøtt fra til hele dette folket? For de kommer gråtende til meg og sier: Gi oss kjøtt å ete! 14 Jeg makter ikke å bære hele dette folket alene, det er for tungt for meg. 15 Er det slik du vil gjøre mot meg, så drep meg heller med én gang, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, og la meg slippe å se min ulykke. 16 Da sa Herren til Moses: Kall sammen for meg sytti menn av Israels eldste, de som du vet er folkets eldste og dets tilsynsmenn. Og du skal ta dem med deg til sammenkomstens telt, og la dem stille seg opp der sammen med deg. 17 Så vil jeg komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av den Ånd som er over deg, og legge på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med deg, og du skal ikke bære den alene. 18 Og til folket skal du si: Hellige dere til i morgen! Så skal dere få kjøtt å ete, siden dere har grått for Herren og sagt: Å, om vi hadde kjøtt å ete, for i Egypt hadde vi det godt! - Nå vil Herren gi dere kjøtt så dere kan ete. 19 Ikke bare én dag skal dere ete av det, og ikke to dager eller fem dager eller tjue dager, 20 men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere, slik skal det by dere imot! For dere har foraktet Herren, som er midt iblant dere, da dere gråt for hans åsyn og sa: Hvorfor drog vi ut av Egypt? 21 Og Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots teller det folket som jeg går i følge med, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan ete en hel måned! 22 Skal det da slaktes så mye småfe og storfe til dem at det blir nok for dem? Eller skal alle fiskene i havet sankes sammen til dem, så det blir nok for dem? 23 Da sa Herren til Moses: Er Herrens arm for kort? Nå skal du få se om det vil gå deg som jeg har sagt, eller ikke. 24 Så gikk Moses ut og kunngjorde Herrens ord for folket, og han samlet sytti menn av folkets eldste og lot dem stille seg omkring teltet. 25 Da steg Herren ned i skyen og talte til ham. Og han tok av den Ånd som var over ham, og la den på de sytti eldste. Og det skjedde da Ånden hvilte over dem, da talte de profetiske ord. Men siden gjorde de det ikke mer. 26 Men to menn var blitt tilbake i leiren, den ene hette Eldad, og den andre Medad. Og Ånden hvilte over dem, for de var blant dem som var skrevet opp, men de var ikke gått ut til teltet. De talte profetisk i leiren. 27 Da løp en gutt av sted og meldte det til Moses og sa: Eldad og Medad taler profetisk i leiren! 28 Og Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses fra sin ungdom av, tok til orde og sa: Min herre Moses, forbyd dem det! 29 Men Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid alt Herrens folk var profeter! Gid Herren ville legge sin Ånd på dem! 30 Så gikk Moses tilbake til leiren, både han og de eldste av Israel. 31 Da brøt det løs en storm fra Herren. Den førte vaktler inn fra havet, og brakte dem ned til omkring to alen over jordens overflate, omkring en dagsreise på den ene kanten av leiren og omkring en dagsreise på den andre kanten rundt om leiren. 32 Da stod folket opp og gikk hele dagen og hele natten og hele neste dag og sanket vaktlene. Den som hadde samlet minst, hadde sanket ti homer. Og de bredte dem ut rundt om leiren. 33 Men ennå mens de hadde kjøttet mellom tennene, før det var slutt på det, ble Herrens vrede opptent mot folket. Og Herren slo folket med en svær sott. 34 Og de kalte dette stedet Kibrot-Hatta'ava, fordi der begravde de disse som hadde vært så lystne. 35 Fra Kibrot-Hatta'ava brøt folket opp og drog til Haserot, og de ble i Haserot.

Si takk for alle ting. Vær takknemlig for hva Herren gir oss. For i attrå og begjær ligger Guds vrede.

Trolldom og spådom

Gjenstridighet er som trolldomssynd (1Sam 15:23). Dermed er også trolldom og heksekunst et ønske om å omgå Guds vilje. Det å observere tider og spå om tider er et ønske om å kjenne fremtiden og fastsette en vilje som står i motsetning til Guds vilje.

Femte Mosebok 18:10-15 10 Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden. Heller ikke noen som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann. 11 Heller ikke noen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde. 12 For hver den som gjør slikt, er en styggedom for Herren. Og for disse motbydelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for deg. 13 Ustraffelig skal du være for Herren din Gud. 14 For disse folk som du skal drive ut, de hører på dem som spår av skyene, og på tegntydere. Men deg har Herren din Gud ikke tillatt slikt. 15 En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På ham skal dere høre –

Stjernekikking og omgang med åndene er troens antitese, og de rettferdige skal vandre i troen.

Sabbatsordningen som tegn på Gud og hans kraft

Gud opprettet sin ordning i henhold til sin tidsregning og sin kalender, ikke i henhold til denne verdens gud. Det er derfor den verdslige kalenderen i sin helhet, inkludert den falske kalenderen til Hillel-systemet under den talmudiske jødedommen, måtte kullkastes og tilbakeføres til kalenderen fra tempelperioden (jf. 3Mos 23:1-44; 4Mos 15:3; 29:39; 1Krøn 23:31; Esra 3:5; Neh 10:33). Solkalenderen og den jødiske Hillel-kalenderen er i strid med Guds vilje, og Gud har sagt at han hater høytidene deres (Jes 1:14) siden de har besmittet Guds høytider.

Systemet med søndagsdyrking er i sin helhet er basert på hedensk teologi som står i motsetning til Guds vilje og hans spesifikke lover som er gitt i ordningen med det fjerde budet (jf. Loven og det fjerde budet [256]). Hele teologien som skal forsvare søndagsdyrkingen er grunnlagt på en forvrengning av Skriften og skapelsesberetningen og Guds sabbatshvile, som er lagt til sjuendedagssabbaten. Den første dagen i uken hadde ikke noe grunnlag i denne beretningen, bortsett fra som begynnelsen av skapelsesberetningen som strakk seg over sju dager. Oppfatningen i seg selv er basert på den begjærlige tankegangen til demonene, nok en gang i brudd på det tiende budet.

Det andre store budet

Det står skrevet:

Matteus 22:39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.

Begjæret undergraver loven på åndelig vis og leder sinnet inn på den nedadgående stien mot materiell og fysisk synd. Vi er Guds sønner og ment for å dyrke i Ånd og i sannhet.

Romerbrevet 13:9 For disse bud: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvilket som helst annet bud, de sammenfattes i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv.

Utfallet av loven er innkapslet i dette utsagnet: Du skal elske din neste som deg selv. Hva slags forbindelse har det tiende budet til dette begrepet?

Overtredelser mot ens neste

Tredje Mosebok 19:13 Du skal ikke frata din neste noe med urett og ikke rane noe fra ham. Du skal ikke la en dagarbeiders lønn bli natten over hos deg til om morgenen.

De grunnleggende lovbruddene som bedrageri og tyveri er, som vi har sett over, fysiske handlinger, men de er alle basert på en tankeprosess som gir etter for synden. Synden angriper selve oppbygningen av samfunnet og folkets frihet.

Nasjonens styrke hviler på forutsetningen om et fritt og uavhengig folk. Slaveri er en forbannelse mot Guds ordning og familiens ånd, som omfatter begrepet Guds barn. Å begjære en tjener står i konflikt med evnen til å forvalte og overholde loven.

Slaver som rømmer

Femte Mosebok 23:15-16 15 Du skal ikke sende en trell tilbake til hans herre når han har rømt fra sin herre og har flyktet til deg. 16 Han skal bli hos deg i ditt land på det sted han velger, i en av dine byer, hvor han helst vil være. Du skal ikke være hård mot ham.

En tjener som rømmer fra sin herre anses for å ha gjort dette med berettiget grunn, og tjeneren skal ikke sendes tilbake av de som finner ham, men han skal få til livets opphold på det stedet han drar til. Denne lovgivningen omfatter også ånden til den som flykter med berettiget grunn for å bevare livet. Det er ikke slik at den tolererer tilfeldig flytting av befolkningen i søken etter bedre levestandard, men de fleste som flykter gjør det ut av bitter nød, siden nasjonen i første rekke har mislykkes i å overholde Guds lover.

Ondsinnethet

Lovgivningen om "øye for øye" ble innstiftet for å ta hånd om ondsinnet skade forårsaket av begjær og ondskap.

Tredje Mosebok 24:19-20 19 Når noen volder sin neste skade på hans legeme, skal det gjøres det samme med ham som han selv har gjort: 20 brudd for brudd, øye for øye, tann for tann. Den samme skade som han volder en annen, skal han selv få.

Kristus hadde mye å si om våre holdninger til disse lovbruddene, vår nestekjærlighet og vår evne til å tilgi. Ikke desto mindre er denne loven til for å brukes under omstendigheter som gjør den egnet.

Systemet

Systemet er på et høyere nivå i det tiende budet, og den kjensgjerningen blir sjelden fullt ut verdsatt.

Efeserbrevet 5:5 For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike.

Begjær i seg selv er avgudsdyrking og utelukker individet fra Guds rike.

Lovens struktur og Guds gave blir gjerne misforstått eller tatt ille opp på grunn av begjær eller hensyn til mennesker.

Matteus’ evangelium 20:13-16 13 Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett! Ble du ikke enig med meg om en denar? 14 Ta det som ditt er, og gå! Men jeg vil gi denne siste det samme som deg. 15 Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god? 16 Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få utvalgt.

Vi arbeider alle for samme lønn. Vi er alle gitt frelse, som er Guds gave gjennom nåde. Det er det samme uansett hvor lenge og hvor hardt vi arbeider i Herrens vingård. Belønningen avhenger også av evner og sted. Ikke desto mindre er vi frelst gjennom Kristi blod, som en pris for vårt arbeid. Lydighet overfor Guds lover gir ikke frelse og evig liv. Lydighet overfor Guds bud og Jesu Kristi vitnesbyrd er imidlertid den metoden som skal til for å beholde nådens gave og evig liv. Vi blir ikke frelst ved å holde loven. Vi blir ikke frelst ved våre gjerninger. Vi beholder imidlertid vår plass i kongeriket, i samsvar med vår lydighet overfor Guds bud og Jesu Kristi vitnesbyrd (Åp 12:17; 14:12), og det er den grunnleggende forskjellen som ikke blir oppfattet av den vanlige kristendommen som holder søndagen hellig, rabbinsk jødedom og hadittisk islam. Troen uten gjerninger er død (Jak 2:17).   

De som ikke lovpriser Gud, men søker etter å opphøye seg selv eller andre til hans nivå gjennom begjær, er dårer. Mange som kalles mister sine plasser i kongedømmet på grunn av denne feilaktige tankegangen (jf. Rom 1:22; 8:29-30).

Begjær i samfunnet og dets innvirkning på familien

Begjær må aldri gripe forstyrrende inn i familiens velvære, for det er grunnlaget for nasjonen.

Andre Mosebok 21:3-11 3 Er han enslig når han kommer, skal han dra enslig bort. Dersom han er en gift mann, da skal hans hustru gå bort med ham. 4 Dersom hans herre gir ham en hustru, og hun føder ham sønner eller døtre, da skal hustruen og barna høre hennes herre til, og han skal gå enslig bort. 5 Men dersom trellen sier: Jeg holder av min herre, min hustru og mine barn, jeg vil ikke være fri og gå bort, 6 da skal hans herre føre ham fram for Gud og stille ham ved døren eller ved dørstolpen, og hans herre skal stikke en syl gjennom øret hans, og han skal tjene ham for alltid. 7 Når en mann selger sin datter som trellkvinne, da skal hun ikke gis fri som trellene. 8 Dersom hun mishager sin herre, som hadde utsett henne for seg selv, da skal han la henne kjøpes fri. Han skal ikke ha rett til å selge henne til et fremmed folk, for han har vært troløs mot henne. 9 Dersom han utser henne for sin sønn, da skal han la henne ha døtres vanlige rett. 10 Dersom han lar sønnen få en annen hustru foruten henne, skal det ikke avkortes noe når det gjelder mat, klær eller ekteskapelig omgang. 11 Dersom han ikke lar henne få disse tre ting, da skal hun gis fri for intet, uten betaling.

Loven tillater ikke at noe menneske blir mishandlet som følge av begjær eller forsømmelse. En oppfatning som søker etter å nekte frelse for de vantro slik at de kan presses i renter og ågerpenger, samt i en slik utstrekning at de kan bli nektet retten til å motta livreddende hjelp, slik det er beskrevet i den talmudiske jødedommen (jf. Loven og det sjette budet [259]), er en alvorlig forvrengning av Guds lover samt bespottelse mot hans system av kjærlighet og orden. Det er årsaken til at Messias fordømte fariseerne og årsaken til at de drepte ham fremfor å angre. Den samme ondsinnede tankegangen fremkalte holdningene mot jødedommen innen islam og deretter forfølgelsene innen kristendommen.

Begjær som mord

Alle former for mord har sitt utspring i sinne og lyst, så som begjær og misunnelse. Dette er den grunnleggende leksjonen Messias gav.

Matteus’ evangelium 5:21-26 21 Dere har hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen. 22 Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild. 23 Om du da bærer fram ditt offer til alteret, og der kommer i hu at din bror har grunn til å klage på deg, 24 da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær fram ditt offer! 25 Skynd deg å være føyelig overfor din motstander mens du ennå er med ham på veien! Ellers vil motstanderen overgi deg til dommeren, og dommeren overgi deg til vakten, og du bli kastet i fengsel. 26 Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre!

Denne tankegangen strekker seg til å omfatte hat blant ens neste. Uttrykket ”Raka” er ikke oversatt i vesten, siden det ikke blir forstått. Det er et arameisk uttrykk som betyr ”spytt i ansiktet”. Det brukes innen handelsvirksomhet og er et tegn på forakt overfor de forretningsvilkårene motstanderen tilbyr den andre parten (jf. kommentarer til Lamsas oversettelse av Peshitta-utgaven).

Det er uttrykkene vi bruker som gjør oss urene.

Matteus’ evangelium 15:10-20 10 Og han kalte folket til seg og sa til dem: Hør og forstå! 11 Ikke det som kommer inn gjennom munnen, gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent. 12 Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette ord? 13 Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot. 14 La dem fare! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller de begge i grøften. 15 Da svarte Peter og sa til ham: Forklar denne lignelsen for oss! 16 Men Jesus sa: Er dere ennå uten forstand, dere også? 17 Forstår dere ikke at alt som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen og kastes ut den naturlige vei? 18 Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. 19 For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. 20 Disse ting er det som gjør mennesket urent. Men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.  

Her kan vi se tankens og begjærets kraft underminere vår åndelighet.

Mika 2:1-2 1 Ve dem som tenker ut urett og emner på ondt mens de ligger på sitt leie! Så snart morgenen gryr, setter de det i verk, fordi det står i deres makt. 2 De attrår marker og røver dem. De attrår hus og tar dem. De gjør vold mot mannen og hans hus, mot bonden og hans arvedel.

Dette fikk sin effekt gjennom Akabs hustru Jesabel (1Kong 21:1-29) og også gjennom David med hustruen til hetitten Uria (2Sam 11:1–12:9). I begge tilfellene førte begjæret til mord gjennom falske vitnesbyrd og misbruk av makt og myndighet overfor lojale menn. I hvert av tilfellene opprettet Gud en profet som skulle ta hånd om maktmisbruket.

Begjær som utroskap

Brudd på det tiende budet går videre til utroskap i slike tilfeller.

Matteus’ evangelium 5:27-28 27 Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke drive hor! 28 Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.

Den høyere loven rammer sinnets og åndens forberedelser på rollen som Guds sønn.

Begjær som tyveri

Begjær fører også til tyveri, som vi har sett ovenfor med Akab og vingården. Begjær fører til brudd på Guds befalinger og tap av posisjon i kongedømmet, som vi så med Akan (Jos 7:19-21).

Den komplette strukturen til det tiende budet er nøkkelen til lovens formål og ånd. Det er det tiende budet som kommer først i slike saker. Således utgår loven fra Gud og opprettholdes gjennom åndelig fullkommenhet i det tiende budet.

Tredje Mosebok 5:20-26 20 Og Herren talte til Moses og sa: 21 Når noen synder og farer troløst fram mot Herren, idet han lyver for sin neste om noe som er ham betrodd eller overlatt til ham, eller om noe han har røvet, eller om han med vold har tatt noe fra sin neste, 22 eller om han har funnet noe som var mistet, og lyver om det, eller han sverger falskt om noe av alt det et menneske kan forsynde seg med - 23 da skal den som har syndet på denne måten og ført skyld over seg, gi tilbake det han har røvet eller tatt med vold, eller det som var ham betrodd, eller det som var mistet og som han har funnet, 24 eller hva det kan være som han har sverget falskt om. Han skal godtgjøre det med dets fulle verdi, og enda legge til femtedelen. Han skal gi det til eiermannen samme dag som han bærer fram sitt skyldoffer. 25 Og til bot for sin synd skal han føre fram til presten et skyldoffer for Herren: en vær uten lyte av sitt småfe, etter din verdsetting. 26 Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens åsyn, så han får forlatelse, hva han så har gjort og ført skyld over seg med.

Vi har sett at denne teksten går videre til den fysiske gjenopprettelsen i teksten Loven og det åttende budet. Teksten i vers 25 og 26 omhandler skyldofferet, som igjen går videre til helbredelse av bruddet på det tiende budet og dets innvirkning på sinnet og den åndelige tilstanden.

All synd kommer mellom oss og Gud, og nasjonen forgår og folket går tapt for pakten og den første oppstandelsen.

Tredje Mosebok 20:10-11 10 Når en mann driver hor med en annen manns hustru – med sin nestes hustru, da skal de begge dø, både mannen og kvinnen som har drevet hor. 11 Når en mann har samleie med sin fars hustru, har han avdekket sin fars nakenhet. De skal begge dø. Deres blod være over dem!

Dette er en alvorlig straff. Kristus viste oss at den var den ytterste straffereaksjonen i henhold til loven. Han viste hvordan dette skulle håndteres når den utro kvinnen angret, og han erklærte at den som var uten synd, skulle kaste den første steinen. Vi kan bare trekke slutninger om hva som hendte der. Mengden, som der ble dømt for sin egen synd, oppløste seg (Joh 8:1-11). Denne fremgangsmåten for å hanskes med loven viser oss hele dens formål og anvendelse.

Utvidelsen av begrepet bror til å gjelde den fremmede og den som oppholder seg i landet, ser man i denne teksten. Således er det forbudt å ta renter eller ågerpenger av alle nasjonene, og dette omfatter også de fremmede og de som oppholder seg blant oss.

Tredje Mosebok 25:35-55 35 Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde seg oppe, da skal du støtte ham. Som en fremmed og en innflytter skal han leve hos deg. 36 Du må ikke ta rente eller ågerpenger av ham. Du skal frykte din Gud, så din bror kan leve med deg. 37 Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noe i tillegg for den maten du låner ham. 38 Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt for å gi dere Kana’ans land og være deres Gud. 39 Når din bror blir fattig og selger seg til deg, da skal du ikke la ham tjene hos deg som en trell tjener. 40 Han skal være hos deg som en dagarbeider eller innflytter, og tjene hos deg til jubelåret. 41 Da skal han flytte fra deg, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt. Til sin fedreeiendom skal han vende tilbake. 42 For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av landet Egypt. De skal ikke selges som en trell selges. 43 Du skal ikke herske over ham med hårdhet, men du skal frykte din Gud. 44 Men vil du får deg en trell eller en trellkvinne, da skal du kjøpe dem av de folkeslagene som bor omkring dere. 45 Dere kan også kjøpe treller blant barna av de innflytterne som bor hos dere som fremmede. Blant dem og deres etterkommere, som bor hos dere og er født i deres land, kan dere kjøpe treller eller trellkvinner. De skal være deres eiendom. 46 Og dere kan etterlate dem som arv til deres barn etter dere, så de kan ha dem til eiendom. Dere kan for alltid bruke dem som treller. Men over dine brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hårdhet, bror over bror. 47 Når en fremmed eller innflytter hos deg kommer til velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge seg til den fremmede som har tilhold hos deg, eller til en som stammer fra en fremmed manns slekt, 48 da skal han kunne løses ut etter at han har solgt seg. En av hans brødre skal løse ham ut, 49 eller hans farbror eller hans farbrors sønn eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut. Eller om han får råd til det, da skal han løse seg selv ut. 50 Når han så gjør opp med den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det år han solgte seg til ham, og til jubelåret. Og pengene som han solgte seg for, skal deles med antall år. Den tiden han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært dagarbeider. 51 Dersom det ennå er mange år igjen, da skal han til utløsning betale tilbake en tilsvarende del av de pengene han ble kjøpt for. 52 Men dersom det er få år igjen til jubelåret, så skal han gjøre opp med ham deretter. Han skal betale sin løsningssum etter sine tjenesteår. 53 Som en dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham. Du må ikke tåle at han hersker over ham med hårdhet. 54 Men dersom han ikke løses ut på en av disse måtene, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn. 55 For meg tilhører Israels barn som tjenere. De er mine tjenere, som jeg har ført ut av landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud.

Vi har sett effektene av denne lovgivningen i Tredje Mosebok 25:35-55 i Loven og det åttende budet. Hele bakgrunnen for denne lovgivningen var å vise hvordan Israels borgere skulle bli høyt verdsatt. Ingen skulle kunne være en borger og fortsatt drive med avgudsdyrking. Avvisningen av begrepet om at frelsen også omfattet de vantro i Jesus Kristus, ble imøtesett ut fra et fundamentalt ønske om å nekte nasjonene frelse, samt tilegne seg eiendom på urettmessige vilkår. En slik oppfatning lever videre også i dagens samfunn.

Alle som bor i nasjonen er bestemt for å bli Guds barn, og nasjonen skal forberede dem. De vantro skal bli frelst og alle bør være lykkelige over at dette har blitt tillatt.

Ut fra teksten i Andre Mosebok 22:1-15 (jf. Loven og det åttende budet [261]) ser vi lovgivningen for gjenopprettelse av tap som skyldes tyveri. Store deler av teksten tar for seg tap som oppstår som direkte følge av brudd på det tiende budet og påfølgende svindel. Teksten inneholder også et avsnitt som tar for seg urettmessige lovkrav. Hvis en person forlanger eierskap over noe på urett vis, da skal han ilegges en bot på det dobbelte av det han krever (2Mos 22:9). Denne straffen virker preventivt mot forsøk på å tilegne seg noe på falske premisser.

Alt tap som oppstår som følge av begjær skal bøtes på under loven, og uriktige krav ut fra begjær skal straffes. Her i denne teksten går vi også til konseptet om skader på grunn av brann eller tap ved uaktsomhet som skyldes sekundære kilder. Konseptet vedrørende behørig skjøtsel av eiendom man har ansvaret for eller som ligger i nærheten, ser man her, og dette strekker seg videre til det tiende budet. Omsorg for vår nestes eiendom utgår fra kjærlighet og omtanke. Skader oppstår ofte ut fra sinnets begjær og allestedsnærvær.

Ildspåsettelse er en sykdom som ikke desto mindre medfører at man oppnår skadeserstatning. Det er også en form for tyveri, men ofte er det rett og slett ødeleggelse ut fra misunnelse og sjalusi. Sjalusi stammer fra et ønske om å anskaffe seg noe en annen person har. Misunnelse er ønsket om å ødelegge det en annen person har, rett og slett fordi man ikke har det selv. Dette bruddet på det tiende budet er et alvorlig problem for den mentale holdningen blant folk, og forhindrer personer i en slik sinnstilstand i å tre inn i Guds rike.   

Begjær som falskt vitnesbyrd

Begjær fører til tyveri av landområder og arvedeler, livsopphold og levebrød.

Femte Mosebok 27:17 Forbannet være den som flytter merkesteinene mellom seg og sin neste! Og alt folket skal si: Amen.

Femte Mosebok 19:14 Du skal ikke flytte merkesteinene mellom deg og din neste, de som de gamle har satt på den jord du skal få i arv i det land Herren din Gud gir deg i eie.

Lovens ånd og formål strekker seg til bevaringen av vår fiendes eiendom, så vel som den til vår bror, og når vi utvider Guds lov til hele verden i Ånden, har vi oppfylt Guds vilje.

Femte Mosebok 22:1-4 1 Dersom du ser at din brors okse eller lam har gått seg vill, må du ikke la være å hjelpe. Du skal føre dem tilbake til din bror. 2 Men dersom din bror ikke bor i nærheten av deg, eller du ikke vet hvem det er, da skal du ta dem hjem til deg. De skal være hos deg til din bror spør etter dem. Da skal du gi ham dem tilbake. 3 Det samme skal du gjøre med hans esel og med hans klær og med alt det din bror har mistet – det som er kommet bort for ham, og som du finner. Du har ikke lov til å la være å hjelpe. 4 Dersom du ser din brors okse eller esel ligge over ende på veien, skal du ikke dra deg unna. Du skal hjelpe ham med å reise dem opp.

Gjenopprett all synlig skade uten å være bedt om det. Beskytt din neste som deg selv.

De åndelige aspekter ved loven i sin helhet

Intet menneske skal oppnå fortjeneste på bekostning av en annen.

Tyveri

Verken ved tyveri eller ved å kreve renter, som også er tyveri, og heller ikke ved å begjære en annen manns arbeid. 

Andre Mosebok 22:25 Dersom du låner penger til noen av mitt folk, til den fattige som bor hos deg, da skal du ikke gå fram som en ågerkar mot ham. Dere skal ikke kreve renter av ham.

Intet løfte skal ha innvirkning på et menneskes velferd eller overlevelse. Det skal heller ikke ramme hans evne til å sørge for sitt levebrød.

Andre Mosebok 22:26-27 26 Dersom du tar din nestes kappe i pant, skal du gi ham den igjen før solen går ned, 27 for den er det eneste han har, det er den han skal kle kroppen med, hva skal han ellers ligge i? Og når han roper til meg, vil jeg høre, for jeg er barmhjertig.

En mentalitet preget av begjær utelukker den personen fra å tre inn i Guds rike, og resulterer i brudd på de øvrige budene og loven i sin helhet.