Guds kristne kirker
[260]
Loven og det sjuende budet
[260]
(Utgave 1.1 19981009-19990525)
Det står skrevet: Du skal ikke drive hor. Dette studieskriftet redegjør for hele strukturen i Guds lov, slik den gjelder for budene som forklart av profetene og testamentene i forbindelse med lesingen av loven i sabbatsårene.
Christian Churches of God
PO Box 369, WODEN ACT 2606, AUSTRALIA
E-mail: secretary@ccg.org
(Copyright © 1998, 1999 Wade Cox)
(Tr. A. Binder 2003)
Disse skriftene kan kopieres og distribueres hvis samtlige av skriftene er kopiert, og hvis det ikke er foretatt endringer eller overstrykninger. Forleggers navn og adresse, samt opphavsrettstegn må inkluderes. Man kan ikke ta betalt for kopier som distribueres. Opphavsretten brytes ikke ved bruk av korte sitater som innlemmes i kritiske artikler og omtaler.
Dette manuskriptet er tilgjengelig (både som originaltekst og i oversatt versjon) på følgende nettsteder:
http://www.logon.org og http://www.ccg.org
Loven og det sjuende budet
Det står skrevet: Du skal ikke drive hor (2Mos 20:14; 5Mos 5:18).
Seksualitetens funksjon
Seksualitet blant artene hører inn under Guds befaling, og seksualitetens naturlige funksjon er å oppfylle jorden og frembringe skapninger som skal bli fremtidige sønner av Gud, i henhold til Guds befaling til Adam (1Mos 1:28; 9:1).
Jorden blir oppfylt og all virksomhet er i henhold til Guds lov.
Matteus’ evangelium 5:17-18 17 Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18 For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.
Det følger derav at formålet med seksualiteten er definert og at kontrollen med seksualitet er underlagt Guds lover. Det sjuende budet retter seg derfor mot seksualiteten til alle nasjoner og folkeslag. Alle lovene som omhandler seksualitet utgår fra det sjuende budet, som igjen styres av det femte og det sjette bud, og de andre som går forut for disse.
Familien som forvalter
Familien er organisert innenfor rammene av det femte budet og derav følgende lovgivning, og er seksualitetens kontrollør eller forvalter (jf. Ord 1:8-9; 6:20; 14:1).
En hustru er en gave fra Herren, og han som inngår ekteskap vinner gunst i Herrens øyne (Ord 18:22; 19:14). En god hustru er sin manns krone (Ord 12:4).
Det følger av loven av sølibat er en unaturlig tilstand som ikke gir noe utover det som et naturlig forbund og familien gir, som et redskap for Guds vilje og plan. Sølibat kan med sikkerhet ikke gi en tilstand som overgår ekteskapet. Den asketiske historien innen kristendommen og andre tradisjoner er omtalt i studieskriftet Vegetarianism and the Bible [183].
Paulus skrev i denne stemningen i Første korinterbrev 7:1-5, men sier følgende for å unngå utenomekteskapelige forhold: La hver mann ha sin egen hustru og hver kvinne sin egen ektemann. Han sier at han ikke har noen befaling fra Gud i vers 6. Det han sier er at en ren hengivelse til Gud er overordnet, men folk burde gifte seg for å unngå utenomekteskapelige forhold. Historien om sølibat innen kirken er et levende eksempel på og fordømmelse av det systemet. Paulus sier at alle unge kvinner burde gifte seg, få barn og styre sitt eget hus (1Tim 5:14).
Menneskene er fremmede og forbipasserende som kun oppholder seg en begrenset tid på planeten, og landet tilhører Gud. Familien og artene er kun redskaper i Guds plan (3Mos 25:23).
Første Mosebok 30:20 Da sa Lea: Gud har gitt meg en god gave! Nå kommer min mann til å bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner. Og hun kalte ham Sebulon.
I alle ekteskapets funksjoner skal seksualiteten ikke være underlagt eller bygd på begjær under det tiende budet. Heller ikke skal seksualiteten og forplantningen være drevet av hustruens begjær, heller ikke skal ekteskapet i seg selv brukes ut fra begjær og attrå (jf. 2Sam 11:1-12:24; 1Kong 21:1-19).
Sex innenfor ekteskapet
Seksualitet ifølge Guds lover er begrenset til ekteskapet, for kvinnen ble skapt fra mannen og gitt ham til å bli ett med ham for å fullbyrde Guds formål med skapelsen (1Mos 1:26-28; 2:15, 18-25). Hele strukturen er begrenset til skapelsen og er utelukket fra hærskaren (Matt 22:30). Hærskaren falt som følge av brudd på denne loven og forlot sin første bolig.
Ekteskapet er den etablerte funksjonen i skapelsen og representerer forbundet mellom Kristus og kirken.
Efeserbrevet 5:22-33 22 Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn som under Herren. 23 For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser. 24 Men likesom menigheten underordner seg under Kristus, så skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting. 25 Dere menn: Elsk deres hustruer, likeså også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den, 26 for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i ordet, 27 slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig. 28 Slik skylder også mennene å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. 29 Ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, slik også Kristus gjør med menigheten. 30 For vi er lemmer på hans legeme. 31 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. 32 Denne hemmeligheten er stor – jeg taler her om Kristus og menigheten. 33 Men også hver enkelt av dere skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.
Hele familiestrukturen er grunnlagt på dette forholdet og den renheten det innebærer. Når dette ikke etterleves, kan det ikke gjenopprettes i sin helhet. Åndelig sett kan bruden angre og vende tilbake til Kristus. Israel ble invitert til å vende tilbake til ham (Jer 3:1, 7), men hun hadde fått skilsmissebrev. Når Kristus vender tilbake, skal han derfor gifte seg med kirken som det åndelige Israel, som er hans brud.
Kvinnen ble skapt for mannen og mannens hode er Kristus, og Kristi hode er Gud. En mann som ber til Gud med hodet tildekket, fører skam over sitt hode (som er Kristus). Det er en skam for en mann å ha langt hår. En kvinne med snauraket hode må dekke det når hun ber, men en kvinne hvis hår er hennes prakt, trenger ikke noe annet dekke enn håret (1Kor 11:1-16).
Emnet angående tildekking av hodet ifølge loven er et viktig og misforstått emne. En fremmed kvinne tatt til fange i krig er pålagt å rake hodet som del av en renselsesprosess. En kvinne må ha et undergivelsestegn på sitt hode for englenes skyld (1Kor 11:10). Således er det lange håret til en kvinne et symbol på kraft, og fremmede er underlagt de høyere makter hos de falne hærskarene. Derfor var det påkrevd at fremmede kvinner som mot sin vilje ble tatt til fange i krig, måtte rake hodet og la håret vokse ut igjen under nasjonen Israel. Tradisjonen med å barbere hodet i ekteskapet forsøker også å undergrave denne symbolikken.
Levittene var også pålagt å rake bort alt kroppshår som del av deres atskillelse og renselse når de var isolert som Israels presteskap (4Mos 8:7). Denne handlingen pekte direkte mot det forholdet de ville ha som bruder av Yahovahs engel i tilbedelsen av Eloah, i Gud Eloahs tempel. Denne funksjonen bebudet det forholdet de utvalgte ville ha til Messias som øversteprest under Melkisedeks orden. Dette forholdet så man også i nasireernes løfter (4Mos 6:5, 18). Kvinnens hode skal heller ikke være tildekket under skinnsykeofferet (4Mos 5:18). Symbolikken var at hun ble stilt frem for Herrens åsyn og ikke kunne beskytte seg eller skjule seg. Gud ville se hennes innerste vesen og avdekke om hun var skyldig eller uskyldig.
Øverstepresten skulle bære en mitra belagt med rent gull (2Mos 28:36-38). Symbolikken viste til Messias som skulle krones til konge over Israel. Hattene til prestenes sønner (2Mos 28:40) viste til kroningen av de utvalgte til konger og prester i Guds rike, som sønner av Gud. De var således et kongelig presteskap og et hellig folk (1Pet 2:9). Alle disse symbolene viste til de utvalgte som Kristi bruder, i Guds tempel og som medarvinger med Kristus.
Kristi forhold til kirken, kirken til Kristus og en kvinne til en mann blir forklart i Ordspråkene 31 og Sangenes sang (jf. studieskriftene Proverbs 31 [114] og Song of Songs [145]). Utroskap i familien er det samme som avgudsdyrking i Guds tempel (jf. Loven og det andre budet [254]).
En mann som tar seg en hustru skal gi henne sin oppmerksomhet i ett år og kan ikke pålegges andre plikter (som gjør at han må forlate hjemmet). Han kan heller ikke sendes ut i krig eller bort fra sin kone i det første året av ekteskapet.
Femte Mosebok 24:5 Når en mann nylig har tatt seg en hustru, skal han ikke dra ut i krig. Heller ikke skal det legges noen annen byrde på ham. Han skal være fri ett år til beste for sitt hus og til glede for hustruen som han har tatt til ekte.
Skilsmisse og gjengifte
Loven tillater skilsmisse og gjengifte, men ikke gjengifte med samme kvinne hvis hun i mellomtiden har vært gift med en annen. Hun kan gifte seg igjen med samme mann, forutsatt at hun ikke har vært gift med en annen mann i mellomtiden.
Femte Mosebok 24:1-4 1 Dersom en mann tar seg en hustru og gifter seg med henne, og han ikke bryr seg om henne lenger, fordi han har funnet noe ved henne som byr ham imot, da kan han skrive et skilsmissebrev og gi henne i hånden og sende henne bort fra sitt hus. 2 Om hun så, etter å ha flyttet fra ham, går bort og gifter seg med en annen mann, 3 og denne andre mannen også får uvilje mot henne og skriver et skilsmissebrev og gir henne det i hånden og sender henne bort fra sitt hus, eller dersom han dør, denne andre mannen som har tatt henne til hustru, 4 da må ikke hennes første mann, som sendte henne fra seg, ta henne til hustru igjen, etter at hun er blitt uren. For det er en styggedom for Herrens åsyn. Og du skal ikke føre synd over det landet Herren din Gud gir deg til arv.
Hensikten med denne lovgivningen er å beskytte familien, samt moralen i samfunnet. Det er en åpenbar logikk i dette. Hvis en kvinne gifter seg på ny og synes at den første ektemannen var bedre enn den andre, eller det oppstår en krangel mellom partene, da settes inngåelsen av det andre forbundet i fare gjennom muligheten for en ny skilsmisse og gjengifte med den første ektemannen. Hele dette konseptet forhindrer et forhastet brudd og gjenforening, og således forbyr loven slike handlinger. (Urenheten i 5Mos 21:1 kan bety umoral; jf. 5Mos 22:14; Matt 19:19; 5:32.)
Det skal ikke være lett å skille seg selv om partneren er ikke-troende.
Første korinterbrev 7:12-17 12 Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en hustru som ikke er troende, og hun samtykker i å bo hos ham, da skal han ikke skille seg fra henne. 13 Og dersom en kvinne har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skal hun ikke skille seg fra ham. 14 For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved den kristne bror. Ellers ville jo også deres barn være urene, men nå er de hellige. 15 Men dersom den vantro skiller seg, så la ham gjøre det. En kristen bror eller søster er ikke trellbundet i slike ting, for Gud kalte oss til fred. 16 For hva vet du, hustru, om du kan frelse din mann? Eller hva vet du, mann, om du kan frelse din hustru? 17 Likevel må enhver vandre slik som Herren har gitt ham, som han var da Herren kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene.
Kristus talte de avgjørende ordene om tolkningen av loven da han snakket med den samaritanske kvinnen ved brønnen.
Johannes’ evangelium 4:7-29 7 Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke! 8 Hans disipler var gått inn i byen for å kjøpe mat. 9 Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere. 10 Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann. 11 Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vann fra? 12 Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans? 13 Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen. 14 Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv. 15 Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann! 16 Han sier til henne: Gå og rop på din mann, og kom så hit. 17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann! 18 For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant. 19 Kvinnen sier til ham: Herre, jeg ser at du er en profet! 20 Våre fedre tilbad på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en skal tilbe. 21 Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. 22 Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. 23 Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. 24 Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. 25 Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer – han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt. 26 Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg. 27 I det samme kom hans disipler, og de undret seg over at han talte med en kvinne. Likevel spurte ingen: Hva vil du henne? eller: Hvorfor taler du med henne? 28 Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk inn i byen. Og hun sa til folket der: 29 Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?
Denne sekvensen viser følgende doktrine når det gjelder ekteskapet: For det første hadde kvinnen inngått ekteskap ifølge loven fem ganger, og hvert av disse ble ansett som legitimt av Messias. Hun levde for tiden sammen med en mann, og dette ble ikke anerkjent som et ekteskap av Messias. Slik fremstilte Messias denne læren. Han anerkjente flere ekteskap siden det ikke er noen indikasjon på at denne kvinnen var blitt enke fem ganger. Loven tillater virkelig gjengifte, som vi ser av ovennevnte bibeltekst.
For det andre uttaler Kristus her at et de facto ekteskap ikke er noe ekteskap.
Ekteskap blant nasjonene er et ritual for dem og ikke et kirkelig sakrament. På denne måten blir alle folkeslag lovmessig gift og barna deres er lovmessige sønner av Adam. Det finnes kun to kirkelige sakramenter, nemlig dåpen og nattverden (jf. The Sacraments of the Church [150]).
Ekteskapet er et åndelig forbund hvor man blir ett. Kristus hadde mye å si om det, og gav de utvalgte en alvorlig formaning angående ekteskap og skilsmisse.
Matteus' evangelium 19:1-12 1 Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da drog han bort fra Galilea og kom til de trakter av Judea som ligger på andre siden av Jordan. 2 Og mye folk fulgte ham, og han helbredet dem der. 3 Fariseerne kom da til ham for å friste ham, og de sa: Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin hustru av hvilken som helst grunn? 4 Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, 5 og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? 6 Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille. 7 De sa til ham: Hvorfor har da Moses bestemt at en skulle gi hustruen skilsmissebrev og skille seg fra henne? 8 Han sa til dem: Fordi dere har så hårdt et hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres hustruer. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. 9 Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg en med annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor. 10 Disiplene sa til ham: Er mannens forhold til hustruen slik, er det ikke godt å gifte seg! 11 Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, bare de som det er gitt. 12 For det er gjeldinger som er født slik av mors liv. Og det er gjeldinger som er gjeldet av mennesker, og der er gjeldinger som har gjeldet seg selv for himlenes rikes skyld. Den som er i stand til å fatte dette, han fatte det!
Noen mennesker har viet seg til Guds ære. Kristus sa her at han hadde viet seg til den. Apostlene var alle gift, og det ser ut til at også at Paulus var gift under sitt virke for kirken. Det ville ha vært utenkelig for Kristus å gifte seg, ikke bare fordi han visste at han senere ville bli drept og dermed etterlate seg en enke, men også fordi han var kirkens brudgom, og det var en symbolikk som ikke kunne bestrides. Hvis han hadde etterlatt seg barn, ville dette ha resultert i en dynastisk situasjon. Dette skjedde faktisk med hans nevøer og søskenbarn – desposyni – frem til de praktisk talt ble utryddet av den romerske kirken fra og med det fjerde århundret (jf. The Virgin Mariam and the Family of Jesus Christ [232]).
Skilsmisse blant de utvalgte godtas ikke av Kristus, bortsett fra når det skyldes utroskap (jf. Matt 5:32). De skal også fortsette å leve sammen med sine ikke-troende ektefeller, når disse ektefellene går med på å leve sammen med dem. Hvis den ikke-troende ikke samtykker, er det tillatt med skilsmisse. Det finnes selvsagt andre grunner for separasjon, annullering eller opphør av ekteskapet, som f.eks. bedrageri, nært slektskap og mishandling, men disse grunnene har ofte vært gjenstand for feilaktige tolkninger innen nasjonene og deres kirkesystemer.
Troskap blant de utvalgte
Troskapen blant de utvalgte, både hos menn og kvinner, finnes på et mentalt så vel som fysisk plan, gjennom innvirkningen av Den Hellige Ånd og det tiende budet.
Matteus’ evangelium 5:27-32 27 Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke drive hor! 28 Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte. 29 Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at du mister ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete. 30 Og om din høyre hånd frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer i helvete. 31 Det er sagt: Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev. 32 Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor.
(Jf. Mark 10:10-12; Luk 16:18.)
Paulus talte også om dette, og erklærte at ekteskap og barn er helliget av den som tror.
Første korinterbrev 7:6-17 6 Dette sier jeg som tillatelse, ikke som et påbud. 7 Helst ville jeg at alle mennesker var som jeg selv. Men hver har sin egen nådegave fra Gud, en slik og en annen slik. 8 Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg. 9 Men kan de ikke leve avholdende, så la dem gifte seg! For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst. 10 Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. 11 Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru. 12 Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en hustru som ikke er troende, og hun samtykker i å bo hos ham, da skal han ikke skille seg fra henne. 13 Og dersom en kvinne har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skal hun ikke skille seg fra ham. 14 For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved den kristne bror. Ellers ville jo også deres barn være urene, men nå er de hellige. 15 Men dersom den vantro skiller seg, så la ham gjøre det. En kristen bror eller søster er ikke trellbundet i slike ting, for Gud kalte oss til fred. 16 For hva vet du, hustru, om du kan frelse din mann? Eller hva vet du, mann, om du kan frelse din hustru? 17 Likevel må enhver vandre slik som Herren har gitt ham, som han var da Herren kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene.
Ekteskap som en fysisk demonstrasjon av vårt åndelige forhold til Messias
Israel er viet til Gud. Kirken er viet til Messias, som Yahovah-elohim i Det gamle testamente. Alle folkeslag skal bli en del av Israel som det fremtidige Guds tempel under deres øversteprest, Israels elohim (jf. Sal 45:6-7 og Heb 1:8-9). Alle disse allegoriene peker mot verdens frelse under Messias, som presenterer verden for Gud, som et passende medium for ham, gjennom Den Hellige Ånd.
Jeremia 3:1-9 1 Det heter: Når en mann lar sin hustru fare, og hun går fra ham og blir en annen manns hustru, kan han da komme tilbake til henne igjen? Ville ikke da landet bli vanhelliget? Og du, du har drevet hor med mange venner og skulle enda komme tilbake til meg igjen? sier Herren. 2 Løft dine øyne til de nakne haugene og se: Finnes det noe sted hvor du ikke er blitt vanæret? Ved veiene satt du og ventet på dem, som en araber i ørkenen. Og du vanhelliget landet ved ditt hor og din ondskap. 3 Derfor ble regnbygene holdt tilbake, og senregnet falt ikke, men du hadde en horkvinnes panne, du ville ikke skamme deg. 4 Har du ikke nå nettopp ropt til meg: Min far, du er min ungdoms venn! 5 Mon han vil holde fast ved sin vrede for alltid eller bevare sin harme til evig tid? Se, slik talte du, og enda gjorde du alt det onde du bare kunne. 6 Herren sa til meg i kong Josias dager: Har du sett hva Israel, den frafalne kvinne, har gjort? Hun gikk opp på hvert høyt fjell og inn under hvert grønt tre og drev hor der. 7 Og jeg sa: Når hun har gjort alt dette, vil hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Og det så hennes søster Juda, den troløse. 8 Jeg så at enda jeg hadde latt den frafalne, Israel, fare og gitt henne hennes skilsmissebrev, fordi hun hadde drevet hor, fryktet likevel ikke hennes søster Juda, den troløse, men gikk av sted og drev hor hun også. 9 Med sitt frekke horeliv vanhelliget hun landet. Hun drev hor med stein og med tre.
Forutsetningen for skilsmisse og gjenopprettelse avhenger av at det ikke er noen annen ektemann i mellomtiden, siden forholdet også viser til avgudsdyrking og den innvirkningen dette har på forholdet til og med Gud.
I oppstandelsen skal vi være som englene i himmelen, og ekteskapets tilstand avsluttes når den ene av partene dør.
Matteus’ evangelium 22:23-33 23 Samme dag kom noen saddukeere til ham, de som sier at det ikke er noen oppstandelse, og de spurte ham og sa: 24 Mester! Moses har sagt: Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med hans hustru og holde oppe slekten for sin bror. 25 Nå var det hos oss sju brødre. Den første giftet seg og døde, og da han ikke hadde barn, etterlot han sin hustru til broren. 26 På samme måte gikk det med den andre og den tredje, ja, med alle sju. 27 Men sist av alle døde også kvinnen. 28 Men i oppstandelsen, hvem av de sju skal da ha henne til hustru? Alle har jo hatt henne. 29 Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft. 30 For i oppstandelsen verken tar de til ekte eller blir gitt til ekte, men de er som Guds engler i himmelen. 31 Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere da ikke lest det som er talt til dere av Gud, som sier: 32 Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. 33 Folket som hørte dette, ble slått av undring over hans lære.
Hele vår fremtid er knyttet til oppstandelsen fra de døde, og vi vil alle oppstå ved dommen, men dommen for de utvalgte er nå, og deres oppstandelse er den første ved Messias’ gjenkomst.
Blandede ekteskap
Lovgivningen om blandede ekteskap er konsentrert rundt oppfatningen om doktrinens renhet og ikke bare om blodsbånd (jf. Jer 3:8-10; Jes 50:1-10). Det var Messias som vendte ryggen til dem som slo, som beskrevet i Jesaja 50:6. Herren har ingen skyldnere han kan selge oss eller skille oss fra. Hvor er brevet om vår mors skilsmisse? Prestens døtre spiser i deres fars hus, og ingen fremmed spiser der (jf. 3Mos 22:13; 2Mos 34:12-16).
Israels folk begikk en stor synd på tiden for gjenopprettelsen av Esra og Nehemja. De ble da tvunget til å kvitte seg med sine avgudsdyrkende hustruer (Neh 9:2; 13:23-31). Der er det en forbindelse med Salomo.
Nehemja 13:23-31 23 På den tid så jeg også de jøder som hadde tatt asdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner til hustruer. 24 Av deres barn talte halvdelen asdodittisk eller et av de andre folks språk. De kunne ikke tale jødenes språk. 25 Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem. Ja, noen av dem slo jeg og rev dem i håret. Jeg lot dem sverge ved Gud og sa: Dere skal ikke gi deres døtre til disse folks sønner eller velge hustruer for deres sønner eller for dere selv blant disse folks døtre. 26 Var det ikke på den måten Israels konge Salomo forsyndet seg? Blant de mange folk var det ingen konge som ham. Og han var elsket av sin Gud. Gud satte ham til konge over hele Israel. Men endog ham forførte de fremmede kvinner til synd. 27 Og så skulle dere ha lov til å gjøre denne store ondskap å vise troløshet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til hustruer! 28 En av sønnene til Jojada, ypperstepresten Eljasibs sønn, var svigersønn av horonitten Sanballat, derfor drev jeg ham bort fra meg. 29 Kom dem i hu, min Gud, at de har vanæret prestedømmet og prestedømmets og levittenes pakt! 30 Så renset jeg dem for alt fremmed. Og jeg foreskrev hva prestene og levittene hadde å ivareta, hver i sin gjerning. 31 Og jeg foreskrev hvordan de skulle komme med ved til fastsatte tider og med førstegrøden. Kom meg i hu, min Gud, og regn meg dette til gode!
Avgudsdyrkingen tvang barna til å glemme språket sitt, som var nødvendig for bibelresitasjon og for å forstå Skriften, og prestene ble verdsliggjort.
Andre korinterbrev 6:14-18 14 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke? 15 Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro? 16 Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk. 17 Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere. 18 Jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.
En ikke-troende ektefelle behøver støtte i ekteskapet. Vi oppholder oss i den stand vi ble kalt til.
Første korinterbrev 7:20-24 20 Enhver må bli i det kall han var i da han ble kalt. 21 Var du trell da du ble kalt? La det ikke bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det. 22 For den som var trell da Herren kalte ham, han er Herrens frigitte. Likeens er den frie som ble kalt, blitt Kristi trell. 23 Dere er dyrt kjøpt, bli ikke menneskers treller! 24 Brødre, bli hos Gud i den stand enhver var da han ble kalt.
Den troende skal være redskapet for frelse for sin partner. Således er ikke kallet noen skilsmissegrunn.
Sex utenfor ekteskapet
Gud har en spesifikk lovgivning angående sex utenfor ekteskapet. ALL sex utenfor ekteskapet, eller i konkubinat (fra patriarkenes tid i den hensikt å føde barn), er ulovlig, uansett alder eller type.
Ekteskapet som institusjon begynte med Adam og eksisterer fortsatt (1Mos 5:3-5).
Troskap i ekteskapet er av stor betydning.
Ordspråkene 5:1-23 1 Min sønn! Gi akt på min visdom, vend ditt øre til min forstand, 2 så du kan ta vare på kloke råd, og dine lepper kan bevare kunnskap! 3 For en fremmed kvinnes lepper drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge. 4 Men til sist er hun besk som malurt, skarp som et tveegget sverd. 5 Hennes føtter går nedover til døden, til dødsriket fører hennes skritt. 6 Livets sti bryr hun seg ikke om, hennes veier går hit og dit, og hun vet det ikke. 7 Så hør nå på meg, mine barn, og vik ikke fra min munns ord! 8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær døren til hennes hus, 9 for at du ikke skal gi andre din kraft og en grusom herre dine år. 10 For da vil fremmede mette seg av det du eier, og det du vant ved ditt strev, kommer i en annen manns hus. 11 Da må du stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort, 12 og du må si: Hvordan kunne jeg hate tukt, og hvordan har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning? 13 Jeg hørte ikke på dem som lærte meg, og vendte ikke mitt øre til dem som veiledet meg. 14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i menigheten og i forsamlingen. 15 Drikk vann av din egen brønn, drikk rennende vann av din egen kilde! 16 Skulle vel dine kilder strømme ut på gaten og dine bekker renne ut på torgene? 17 La dem være for deg alene og ikke for fremmede sammen med deg! 18 La din kilde være velsignet. Gled deg i din ungdoms hustru, 19 den elskelige hind, den yndefulle gasell! La hennes barm opplive deg til enhver tid, og la hennes kjærlighet stadig beruse deg! 20 Min sønn, hvorfor skulle du være beruset av attrå etter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm? 21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øyne, og han gir nøye akt på alle hans fotspor. 22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han blir holdt fast av sin egen synds snarer. 23 Han må dø, fordi han ikke lot seg tukte, og han går til grunne i sin store dårskap.
Utroskap er vold, og tilgivelse kommer ikke lett til tross for gaver, og dårene ledes på villspor inn i krig og død (jf. Ord 6:20-35; 7:1-27; Mal 2:14).
Det står skrevet:
Tredje Mosebok 18:20 Du skal ikke ha samleie med din nestes hustru, så du blir uren ved henne.
Hor
ALLE de som tror skal avholde seg fra ALLE former for hor (Apg 15:20, 29; 21:25).
Første korinterbrev 5:1-13 1 I det hele høres det om hor blant dere, og det slikt hor som ikke engang nevnes blant hedningene: at en mann lever med sin fars hustru. 2 Og dere er oppblåste? Burde dere ikke heller sørge, slik at han som har gjort dette, kunne bli støtt ut fra dere? 3 Jeg som nok er fraværende med legemet, men til stede i ånden, jeg har allerede – som om jeg var hos dere – felt dommen over ham som har gjort dette. 4 I vår Herre Jesu navn skal dere og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, 5 for at han som har syndet skal overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, for at hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag. 6 Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? 7 Rens derfor ut den gamle surdeig, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. 8 Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød! 9 Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skulle ha samkvem med horkarer. 10 Jeg mente ikke mennesker i denne verden som driver hor eller som er pengegriske, røvere eller avgudsdyrkere – da måtte dere jo gå ut av verden. 11 Men det jeg skrev til dere, var at dere ikke skulle ha samkvem med noen som kaller seg en bror, men er en horkar eller pengegrisk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver. Et slikt menneske skal dere ikke engang spise sammen med. 12 Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer? 13 Men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra dere!
Utukt med din fars hustru eller stemor er ikke bare utukt. Det er blodskam. Straffen for hor og spesielt dette tilfellet var at man ble utestengt fra kirken helt til man angret. Det fungerte slik for at den utuktiges liv kunne bli reddet i de siste dagene.
Første korinterbrev 5:5 for at han som har syndet skal overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, for at hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.
Derfor er det slik at de som ikke er i kirkens ånd er underlagt en verdslig gud og skal overføres til den andre oppstandelsen. Tilhører man ikke kirken før den første oppstandelsen, blir man overført til den andre. Jo raskere dette gjøres, og jo tydeligere det blir forklart for overtrederen, desto bedre sjanse er det for å angre, enten nå, eller senere etter instruksjoner i den andre oppstandelsen.
Legemet tilhører Gud, for vi er Guds tempel.
Første korinterbrev 6:12-20 12 Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt – men jeg skal ikke la noe få makt over meg! 13 Maten er for buken, og buken er for maten – og Gud skal gjøre ende på dem begge. Men legemet er ikke for hor, men for Herren, og Herren for legemet. 14 Gud oppvakte Herren, og han skal også oppvekke oss ved sin kraft. 15 Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Skal jeg ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Langt derifra! 16 Eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød. 17 Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham. 18 Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. 19 Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. 20 Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!
Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet.
Hebreerbrevet 13:4 La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet.
Guds lov innen kirken er på et høyere plan for de utvalgte enn for nasjonen.
Matteus' evangelium 5:27-32 27 Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke drive hor! 28 Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte. 29 Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at du mister ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete. 30 Og om din høyre hånd frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer i helvete. 31 Det er sagt: Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev. 32 Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor.
Således tillater dåpen mottak av Den Hellige Ånd og gjør at en blir i stand til å prestere i henhold til Guds lover, basert på konseptet om bevisstheten og et åndelig forhold til Gud. Denne høyere loven gjør det svært vanskelig å prestere på et høyere nivå. En bør ikke bruke skilsmisselovene, for det fører til at andre synder og gjør det vanskeligere å komme inn i Guds rike. Det fører til vold i familien, og Gud hater skilsmisse (Mal 2:10-17).
Malaki 2:10-17 10 Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor er vi da troløse mot hverandre, så vi vanhelliger våre fedres pakt? 11 Juda har handlet troløst, avskyelige ting har de gjort i Israel og i Jerusalem. Juda har vanhelliget Herrens helligdom, som Herren elsker, og har tatt en fremmed guds datter til ekte. 12 Hos den mann som gjør dette, vil Herren utrydde fra Jakobs telt alle de som våker og svarer, selv om de bærer fram offergaver til Herren, hærskarens Gud. 13 Og dette er det andre dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk. Han vil ikke mer se på offergaven eller ta imot noe med glede av deres hånd. 14 Og dere sier: Hvorfor? – Fordi Herren har vært vitne mellom deg og din ungdoms hustru. Du har vært utro mot henne, enda hun er din ektefelle og din hustru som du har inngått pakt med. 15 Men har ikke en gjort det og er enda blitt i live? – Men hva gjorde denne ene? Han ville oppnå den ætt Gud hadde lovt ham. Men dere skal ta vare på deres liv. Mot din ungdoms hustru må du ikke være troløs. 16 For jeg hater skilsmisse, sier Herren, Israels Gud. Ved det dekker en sin kledning med vold, sier Herren, hærskarenes Gud. Så ta vare på deres liv og vær ikke troløse. 17 Dere har trettet Herren med deres ord. Men dere sier: Hva er det vi har trettet ham med? – Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, i slike har han velbehag! – eller: Hvor er Gud, han som dømmer?
Hor innebærer krav om erstatning.
Andre Mosebok 22:16-18 16 Om noen forfører en jomfru som ikke er trolovet, og ligger hos henne, da skal han gi festegave for henne og ta henne til hustru. 17 Dersom faren ikke vil la ham få henne, da skal han gi så meget i pengebøter som en pleier å gi i festegave for en jomfru. 18 En trollkvinne skal du ikke la leve.
Utøvelsen av hor krever ekteskap. Når dette ikke er mulig, eller hvis jentas far nekter, skal medgiften for en jomfru betales som kompensasjon. Hor medfører straff. Hor på det åndelige plan, i form av heksekunst, straffes med døden. For all synd er imot Gud, og vi synder ikke mot menneskene, vi ødelegger dem bare. Vi synder mot Gud og han alene.
Salmenes bok 51:1-4 1 Til sangmesteren. En salme av David, 2 da profeten Natan var kommet til ham, etter at han var gått inn til Batseba. 3 Vær meg nådig, Gud, i din miskunnhet! Utslett mine overtredelser etter din store barmhjertighet! 4 Tvett meg vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens meg fra min synd!
Straffen for utroskap er døden, og straffen for alle former for hor er døden, ettersom de ti budene og lovgivningen knyttet til dem kan danne bakgrunn for dødsstraff. Budene skal utøves med nåde og medlidenhet, og intet menneske skal kunne dømmes til døden uten å ha fått muligheten til å angre.
Johannes’ evangelium 8:1-11 1 Men Jesus gikk ut til Oljeberget. 2 Tidlig om morgenen kom han igjen til templet. Folkemengden samlet seg om ham. Han satte seg og lærte dem. 3 De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne fram for ham. 4 Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i hor. 5 I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du? 6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden. 7 Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første stein på henne! 8 Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. 9 Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som stod der. 10 Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? 11 Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!
Dommen påhviler Messias, og det er kun gjennom anger vi føres frem for den levende Gud som del av hans tempel (jf. 1Kor 5:1-13). De onde tankene kommer innenfra og viser hvilken tilstand ånden er i (Mark 7:21).
Hele tankegangen bak hor og perversjon skyldes at man har fjernet seg fra Gud og bærer på en avgudsdyrkende oppfatning. Hele hensikten med Romerbrevet 1:1-32 er å vise at fra avgudsdyrking og usannheter, eller ugudelighet (som holder tilbake sannheten i urettferdighet), får man hor og unaturlige kroppslige lyster, som sodomi og lesbianisme og brudd på samtlige bud. For som med loven, utgår alle bud fra det første store budet. På samme måte utgår enhver forvrengning av loven fra brudd på dette budet.
Romerbrevet 1:28-32 28 Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, 30 baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige. 32 De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.
Den eneste måten å komme ut av utuktens kaos er ved å vise sann anger.
Andre korinterbrev 12:21 Jeg frykter for at min Gud igjen skal ydmyke meg blant dere, og at jeg skal måtte sørge over mange av dem som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra den urenhet, utukt og skamløshet de har drevet på med.
Galaterbrevet 5:19-21 19 Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, 21 misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.
Ingen som befinner seg i en tilstand av hor eller annen urenhet kan arve Guds rike. Vi rettferdiggjøres ikke av loven eller hvordan vi etterlever den. Vår rettferdighet er som et urent klesplagg (Jes 64:6). Vi blir reddet, ikke gjennom våre egne gjerninger under loven, men gjennom nåde; ikke gjennom legemets omskjæring, men gjennom hjertets omskjæring i Den Hellige Ånd (Gal 5:1-4). Hvis vi blir rettferdiggjort gjennom loven, har vi falt i unåde. Betyr dette at vi ikke behøver å følge loven? På ingen måte og under ingen omstendigheter er dette riktig. Spesielt om det er Guds vilje og til og med vår helliggjørelse at vi skal avstå fra hor (1Tess 4:3).
Denne verden og folkene i den vil bli ødelagt av den levende Gud siden de ikke angrer på sine henders gjerninger, sitt hor og tyveri.
Johannes’ åpenbaring 9:21 Og de omvendte seg ikke fra sine mord eller fra sine trolldomskunster eller fra sitt horeliv eller fra sine tyverier.
For denne verdens hor følger av det falske systemet til skjøgen som har begått hor med kongene på jorden (Åp 14:8; 17:2-4; 18:3; 19:2), og dens falske system og denne verdens gud som har forblindet alle mennesker (2Kor 4:4), og de har dratt for å bedrive hor (jf. Hos 4:1-19; Esek 23:19-21). Gud vil dømme dem alle. Han vil ta frøene og avkommene av trollmenn, horkarer og illgjerningsmenn og ta seg av dem. Han vil fjerne de rettferdige og barmhjertige og ingen vil ta seg nær av det. Deretter vil han ødelegge de falske frøene og avkommene, og det skal ikke være noen fred (jf. Jes 57:1-21).
Heller ikke vil noen bli frelst kun fordi de ikke er født i hor (Joh 8:41-42).
Brudd på budene skyldes fravær av sannhet, nåde og kunnskap om Gud i landet (Hos 4:1; jf. 1Krøn 5:25).
Beskyttelse av kvinner i ekteskapet eller økonomiske forbund
Muligheten til å kjøpe tjenere eksisterte under Guds lov. Det fantes imidlertid noen viktige sikkerhetstiltak under loven som bærer i seg lærdom også for dagens samfunn.
Andre Mosebok 21:7-11 7 Når en mann selger sin datter som trellkvinne, da skal hun ikke gis fri som trellene. 8 Dersom hun mishager sin herre, som hadde utsett henne for seg selv, da skal han la henne kjøpes fri. Han skal ikke ha rett til å selge henne til et fremmed folk, for han har vært troløs mot henne. 9 Dersom han utser henne for sin sønn, da skal ha la henne ha døtres vanlige rett. 10 Dersom han lar sønnen få en annen hustru foruten henne, skal det ikke avkortes noe når det gjelder mat, klær eller ekteskapelig omgang. 11 Dersom han ikke lar henne få disse tre ting, da skal hun gis fri for intet, uten betaling.
Intet menneske skal bli redusert på grunn av økonomiske forhold, i den grad at deres nasjonstilhørighet kan fordømmes, eller deres mulighet til å inngå ekteskap som et langvarig forbund. Intet menneske som inngår ekteskap gjennom en økonomisk overenskomst kan ødelegge den langsiktige velferden til en hustru eller svigerdatter, eller holde tilbake friheten deres.
Forordninger som dekker ulike former for hor
Tredje Mosebok 18:1-30 1 Herren talte til Moses og sa: 2 Tal til Israels barn og si til dem: Jeg er Herren deres Gud. 3 Dere skal ikke gjøre som de gjør i landet Egypt, som dere bodde i. Og dere skal ikke gjøre som de gjør i Kana’ans land, som jeg vil føre dere til. Dere skal ikke vandre etter deres skikker. 4 Dere skal gjøre etter mine bud. Dere skal holde mine lover, så dere følger dem. Jeg er Herren deres Gud. 5 Dere skal holde mine lover og mine bud, for det menneske som gjør etter dem, skal leve ved dem. Jeg er Herren.
Hor i form av incest
6 Ingen av dere skal røre ved noen kvinne av sin nære slekt for å avdekke hennes nakenhet. Jeg er Herren. 7 Din far eller din mor skal du ikke blotte. Hun er din mor. Du skal ikke avdekke hennes nakenhet. 8 Din fars hustru skal du ikke blotte. Det er din fars nakenhet. 9 Du skal ikke blotte din søster, enten det er din fars datter eller din mors datter, enten hun er født hjemme eller borte. 10 Din sønnedatter eller din datterdatter skal du ikke blotte, det er din egen nakenhet. 11 Din fars hustrus datter, som også er din fars datter, skal du ikke blotte. Hun er din søster, du skal ikke avdekke hennes nakenhet. 12 Din fars søster skal du ikke blotte, hun er din fars nære slekt. 13 Din mors søster skal du ikke blotte, hun er din mors nære slekt. 14 Din farbrors nakenhet skal du ikke blotte, og ikke komme nær hans hustru, hun er din fars søster. 15 Din sønnekone skal du ikke blotte. Hun er din sønns hustru, du skal ikke avdekke hennes nakenhet. 16 Du skal ikke blotte din brors hustru, det er din brors nakenhet. 17 Du skal ikke blotte en kvinne og hennes datter. Heller ikke hennes sønnedatter eller hennes datterdatter skal du blotte. De er hennes nære slekt. Det er skamløs ferd. 18 Du skal ikke ta din hustrus søster til ekte mens din hustru lever, så de vekker fiendskap mellom dem ved å ha samliv med dem begge.
Det eneste av disse forbudene som er tidsbestemt, er giftermål med en søster. Hvis en søster er i live, kan man ikke ta den andre til hustru før den søsteren som er ens hustru er død. Jakob brøt denne loven ved å ta Lea og Rakel. Han hadde grunner til å sette Lea til side og ta Rakel, men han gjorde ikke det. Her var han et symbol på Kristus som tok Juda og Israel til hustru og deretter Israel og de vantro, som del av de tolv stammene.
Det eneste andre unntaket blant disse forordningene er at hvis en mann dør barnløs, skal hans hustru få et barn med broren til sin døde ektemann, for å beskytte ektemannens arvedel og familiens velferd. Barnet skal regnes i ætten til hennes døde ektemann. I praksis ble dette tatt inn i ætten utenfor den direkte nærmeste slekt, som vi ser i tilfellet med Rut og Boaz. De var gift.
Ingen kvinne kan tas i menstruasjonsperioden eller hvis hun er forhindret på annen måte.
19 Du skal ikke gå inn til en kvinne som er uren i sin månedlige svakhet og avdekke hennes nakenhet.
Heller ikke i hor:
20 Du skal ikke ha samleie med din nestes hustru, så du blir uren ved henne.
Hele logikken som utgår av det sjuende budet leder frem til skapelsen av en hellig nasjon og et rent folk hengitt til Gud. Det ekteskapelige forholdet skulle ikke besudles, slik at folket heller ikke ble besudlet. Av den grunn ble avkommets renhet beskyttet, og bruken av dem i Guds tjeneste var beskyttet. Ingen barn skulle passere gjennom Moloks ild. Den lumske dyrkingen av Molok, eller Kemosh, eller måneguden Sin som gullkalven i Sinai, som var noen av hans mange navn, innebar ofring og også (hos arianerne) fortæring av barn som matoffer, og det var en styggedom for Herren. Ifølge abbed MacGeoghegan fortsatte dyrkingen av gullkalven blant milesierne i Irland, som guddom nummer to etter den hellige eik og misteltein frem til kristendommen gjorde sitt inntog (MacGeoghegan-Mitchell, History of Ireland, Sadlier, NY, 1868, p. 65). Denne religionen med arianernes treenige gud var spesielt knyttet til visse folkegrupper, som fønikerne, kartagerne, gallerne, skyterne, grekerne og romerne. Det var derfor treenighetslæren ble innført og standhaftig forsvart av romerne og kelterne. Ofringen av barn og hunder fortsatte der frem til Kartago ble utslettet. Skikken opphørte blant kartagerne under regjeringstiden til Darius I, som anså den for barbarisk.
De irske milesierne var ikke alene om denne ofringen og spisingen av menneskekjøtt (ofte av magiske grunner). Polybius har nedtegnet at [H]Annibal avslo forslaget fra gallerne om å spise menneskekjøtt. Denne skikken var spesielt knyttet til irene, gallerne, bretonerne, spanierne, skyterne og andre folkeslag. Strabo (jf. Geography) beskrev i det første århundret etter Kristus hvordan irene spiste sine døde og da i særdeleshet sine foreldre. Dette gjør de bibelske lovene som omhandler presteskapets urenhet vis-à-vis de døde skremmende virkelige. Jerome observerte skottene da han så dem i Gallia, og fastslo at de spiste menneskekjøtt. Dette fant sted i det fjerde århundret (jf. MacGeoghegan, ibid., p. 67).
Månesigden og stjernen som til og med har gjennomsyret islam, forbindes med dyrkingen av måneguden Sin (jf. The Golden Calf [222]). Jones og Pennick (A History of Pagan Europe, Routledge, London and New York, 1995, pp. 77 ff.) har merket seg at månesigd- og stjernemotivet i islam minner om dyrkingen av måneguden Sin, som allerede hadde subsumert dyrkingen av de tre gudinnene Al’lat, Al-Uzzah og Manat. Treenighetssystemet var knyttet til arianerne og ble funnet blant kelterne i lignende utgaver med det treenige systemet og de tre gudinnene. En av disse var Bridgit (eller Brigit). Det treenige systemet i Gallia bestod også av tre guder: Esus, Taranis og Teutates. Disse gudene og det treenige systemet var del av det samme systemet med de hellige eikelundene og måneguden Sin, som tilhengerne også tilbad. I de hellige eikelundene fant man innvoller fra mennesker, og selv druidene ville ikke gå inn der til visse tider. Sardinia var et støttepunkt for denne hedningtradisjonen frem til det ellevte århundret, og myndighetene ble bestukket for at de skulle ignorere det som skjedde.
21 Du skal ikke gi noen av dine barn som ildoffer for Molok, du skal ikke vanhellige din Guds navn. Jeg er Herren.
I Irland var dette en eldgammel tradisjon, og spisingen av menneskekjøtt var vanlig både der og blant skottene, som kom fra Irland da området het Scotia. Nyere utgravninger av megalittene i grevskapet Sligo viser massegraver for tusener av mennesker, et langt større antall enn det landet rundt dem kunne brødfø. Det finnes hundrevis av slike gravplasser i Irland, men Sligo ser ut til å være en av de største. Arkeologer har nylig oppdaget at folk ble kremert ved bruk av sitt eget kroppsfett og deretter (som en av forskerne sa i et radiointervju) ble de ”tilsynelatende gravd opp igjen til en høytid for familien eller lignende, på et senere tidspunkt”. Den åpenbare konklusjonen, som ifølge Strabo fant sted i hvert fall frem til det første århundret, har vært omhyggelig ignorert frem til nå (som MacGeoghegan gjorde når han nedtegnet begravelsesskikken). De spiste sine døde. Faktum er at mennesker, og da hovedsakelig barn, ble stekt i gudebildene eller på bål over hele den arianske og fønikiske verden. Romersk-keltiske og fønikiske mødre tok det som en ære at de kunne trøste barna sine uten å vise følelser mens de ble stekt levende i gudfryktighetens navn og mens skrikene ble overdøvet av trommer og trompeter (jf. også MacGeoghegan, ibid., pp. 65-73).
Ifølge Cornelius Walfords nedtegnelser på attenhundretallet om hungersnøden, var det registrert kannibalisme blant irene under hungersnøden i 1588–99 og 1601–03 (jf. Reay Tannahills Flesh and Blood for en generell redegjørelse om irenes og andre folks kannibalisme). Den siste hendelsen som omfattet kannibalisme innen en klan eller stamme i Storbritannia fant sted i de vestre delene av det skotske høylandet i det syttende århundret, da et regiment bestående av 400 mann under ledelse av James VI (Jakob VI), som også var James I (Jakob I) av England, gikk til angrep for å utslette klanen Sawney Beane, huleboere i Galloway. Folkene ble tatt til fange og henrettet i Edinburgh uten rettergang. Mennene ble lemlestet mens de levde, og kvinnene brent. Det ble sagt at ingen reisende kunne føle seg trygge i det vestlige høylandet. Hodejakt og kannibalisme fant sted blant folkeslag i Indonesia, Korallhavet og Australia frem til nittenhundretallet. Det finnes også nedtegnelser som viser at kvinner fra Australias urbefolkning har delt sine barn med kvinner av nær slekt i vanskelige tider. Kannibalismen fortsatte på Papua Ny-Guinea og i deler av Sørøst-Asia og Afrika etter andre verdenskrig hvor det fremdeles ble rapportert om tilfeller av ”lattersyken” (en sykdom som forekommer blant kannibaler). Selv i vår tid er det noen hedninger som driver med menneskeoffer i det skjulte.
Denne tilbedelseskulten for måneguden Sin som gullkalven eller Molok, eller i dens aspekter som den treenige Gud, hvorav treenigheten er en moderne avledning, er den verste formen for menneskelig barbari. Gud fordømmer både den og det systemet som eksisterer selv i dag (jf. Opprinnelsen til jul og påske [235] og The Doctrine of Original Sin Part I The Garden of Eden [246]).
Hele systemet munnet ut i utukten som ble praktisert i mysteriekultene. Hor, utukt, kroppslige lyster, menneskeoffer og høytidene jul og påske (Easter på engelsk, atskilt fra Herrens påske i tid) var sammenvevde aspekter av hedensk dyrking som fulgte kalenderen og det tilbedelsessystemet som fortsatt praktiseres. Verden, deriblant Israel, befinner seg i et utuktig forhold med denne verdens Gud uten å være klar over det.
Bestialitet
Bestialitet blir fornektet ved troen.
23 Du skal ikke ha kjønnslig omgang med noe dyr, for da blir du uren. Heller ikke skal en kvinne la noe dyr ha kjønnslig omgang med seg, det er skamløs ferd.
Fangenskap og ødeleggelse er straffen, og det var av den grunn, samt dyrkingen av Ashtaroth eller påske (Easter) at Gud beordret at Kana’ans innbyggere skulle ødelegges. Ingen som tror skal gjøre slike ting, heller ingen som tilhører nasjonen, heller ikke den fremmede som oppholder seg blant oss.
24 Gjør dere ikke urene med slikt! For alt dette gjorde de seg urene med, de hedningene som jeg driver ut for deres øyne. 25 Landet ble urent, og jeg straffer det for dets misgjerning, så landet spyr ut sine innbyggere. 26 Men dere skal holde mine lover og mine bud og ikke gjøre noen av disse motbydelige gjerninger. Verken den innfødte eller den fremmede som bor blant dere skal gjøre slikt. 27 For alle disse motbydelige gjerninger har landets innbyggere gjort, de som var der før dere, og slik ble landet urent. 28 For da kommer landet til å utspy dere, fordi dere gjør det urent, likesom det spyr ut de folk som har vært der før dere. 29 Hver den som gjør noen av alle disse motbydelige gjerninger, skal bli utryddet av sitt folk – hver og en som gjør slikt. 30 Så skal dere da ta vare på det jeg vil ha ivaretatt! Gjør ikke etter noen av de motbydelige skikker som de har fulgt før dere. Før ikke urenhet over dere ved dem! Jeg er Herren deres Gud.
I den følgende teksten går vi nærmere inn på dette.
Straff
Når en trellkvinne begår utukt og ikke er fri, skal hun piskes. Dette vil også kunne gjelde noen som blir pålagt tvangsarbeid av økonomiske årsaker.
Tredje Mosebok 19:20 Når en mann ligger hos en kvinne og har samleie med henne, og hun er trellkvinne og festet til en annen mann, men ikke løskjøpt eller frigitt, da skal de straffes. Men de skal ikke bøte med livet, fordi hun ikke var frigitt.
Hor skal straffes med døden. Man skal få tilbud om anger, som vi ser fra Kristi eksempel.
Tredje Mosebok 20:10-24 10 Når en mann driver hor med en annen manns hustru – med sin nestes hustru, da skal de begge dø, både mannen og kvinnen som har drevet hor. 11 Når en mann har samleie med sin fars hustru, har han avdekket sin fars nakenhet. De skal begge dø. Deres blod være over dem! 12 Når en mann har samleie med sin sønnekone, skal de begge dø. De har gjort en motbydelig gjerning. Deres blod være over dem! 13 Når en mann ligger hos en annen mann, som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en motbydelig gjerning. De skal dø. Deres blod være over dem! 14 Når en mann tar både mor og datter til ekte, da er det skammelig ferd. Både han og kvinnene skal brennes med ild. Slik skam skal ikke finnes blant dere. 15 En mann som har kjønnslig omgang med et dyr, skal dø, og dyret skal dere drepe. 16 Når en kvinne går til et dyr og har kjønnslig omgang med det, da skal du slå i hjel både kvinnen og dyret. De skal dø, deres blod være over dem! 17 Når en mann tar til ekte sin søster, sin fars eller sin mors datter, og han ser hennes nakenhet, og hun ser hans nakenhet, da er det skammelig ferd. De skal utryddes for sitt folks øyne. Han har avdekket sin søsters nakenhet, han skal lide for sin misgjerning.
Abraham brøt loven og ble underlagt straffen dette medførte. Gud grep inn etter lang tid på grunn av deres tro. Hvorfor var dette emnet en del av Skriften og likevel tillatt? Hele nasjonen hadde sitt utspring i det. Ikke bare det, men Abraham var far til alle som var i troen, og nasjonen Israel var det redskapet som skulle til for å gjennomføre det. Svaret er enkelt. Det ble gjort for igjen å vise forholdet til de utvalgte som sønner og døtre av Gud, samt å vise at etterkommerne fra alle forhold står og faller med dem selv fremfor Gud, og at alle kan arve Guds rike uansett omstendigheter rundt deres fødsel eller deres synd. Et barn født under omstendigheter i strid med loven er ikke desto mindre en potensiell sønn av Gud.
Under hedningenes treenighetssystem var menneskeofring og kannibalisme alminnelig utbredt. Kontrasten mellom Guds lov og hedningenes skikker var absolutt. Abraham ble brukt for å vise at Gud verken godtok eller ønsket denne type offer, selv om det ville ha blitt tilbudt om han hadde bedt om det. Troens offer er selvets offer, og nedleggelsen av vårt eget liv for hverandre slik som Kristus viste det. Vi er alle kalt til en høyere forståelse. Anger kommer til å bli forventet av hele menneskeheten og den endelige sanksjonen er døden.
Vi skal også beskytte hverandre under alle omstendigheter. Vår oppfatning av den menneskelige tilstand har først nå nådd det punktet hvor vi forstår det vitenskapelige grunnlaget for disse lovene. Imidlertid finnes det et åndelig grunnlag for hele lovgivningen om renselse (jf. Loven og det sjette budet [259]).
Tredje Mosebok 20:18 Når en mann ligger hos en kvinne som har sin månedlige svakhet, og blotter henne, da har han avdekket sitt blods kilde. De skal begge utryddes av sitt folk.
Urene forhold staffes ved utestengning. Slike gjerninger gjør at man blir fjernet fra kirken og troen. Straffen for enkelte synder er å dø barnløs.
Tredje Mosebok 20:19-24 19 Din mors eller din fars søsters nakenhet skal du ikke blotte. Den som gjør det, blotter sin nærmeste slekt. De fører skyld over seg. 20 Når en mann ligger hos sin farbrors hustru, har han blottet sin farbrors nakenhet. De fører skyld over seg, de skal dø barnløse. 21 Når en mann tar sin brors hustru, da er det urenhet. Han har blottet sin brors nakenhet. De skal være barnløse. 22 Dere skal ta vare på alle mine lover og holde dem, for at ikke landet skal spy dere ut, det landet som jeg fører dere til og vil la dere bo i. 23 Dere skal ikke følge de folks skikker som jeg driver ut for dere. For alt dette har de gjort, og jeg fikk avsky for dem. 24 Jeg sa til dere: Dere skal ta deres land i eie! Jeg vil gi dere landet til eiendom, et land som flyter med melk og honning. Jeg er Herren deres Gud, som har skilt dere ut fra folkene.
Utelukkelse for presteskapet
Tredje Mosebok 21:7-15 7 En skjøge eller en kvinne som er vanæret, skal de ikke ta til ekte. Heller ikke en kvinne som hennes mann har skilt seg fra. For presten er hellig for sin Gud. 8 Du skal holde ham hellig, for han bærer fram din Guds mat. Han skal være hellig for deg, for jeg, Herren, som helliger dere, er hellig. 9 Dersom en prests datter vanhelliger seg ved å drive hor, så vanhelliger hun sin far. Hun skal brennes med ild. 10 Den som er yppersteprest blant sine brødre, han som har fått salvingsoljen utøst over sitt hode, og som er innviet og som har ikledd seg de hellige klær, han skal ikke gå med uflidd hår og ikke sønderrive sine klær. 11 Han skal ikke gå inn til noe lik, ikke engang ved sin far eller sin mor skal han føre urenhet over seg. 12 Han skal ikke gå ut av helligdommen for ikke å vanhellige sin Guds helligdom. For innvielsen han fikk ved sin Guds salvingsolje, er over ham. Jeg er Herren. 13 Til hustru skal han ta en ren jomfru. 14 En enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge – noen slik må han ikke gifte seg med. Bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru. 15 Han skal ikke vanhellige sin ætt blant sitt folk. For jeg er Herren, som helliger ham.
Ypperstepresten i Guds tempel er Messias, og han gikk inn i det hellige stedet en gang for alle, som ved ullofferet i år 30 e.Kr. Alle prester som utfører arbeid for kirken gjør dette i hans sted. De skal likeledes være hellige slik som han er hellig. De utvalgte i sin helhet skal ikke verdsliggjøre templet, for de utgjør selv templet.
Nedenfor blir det redegjort for urenhet ved de døde.
Skinnsykeofferet
Fjerde Mosebok 5:12-31 12 Tal til Israels barn og si til dem: Sett at en hustru forsynder seg og er utro mot sin mann. 13 En annen mann har samleie med henne, men hennes mann vet ikke om det, fordi hun har latt seg vanære i hemmelighet. Det er ikke noe vitne mot henne, og hun er ikke grepet på fersk gjerning. 14 Men så kommer skinnsykens ånd over mannen, så han blir skinnsyk på sin hustru, som virkelig har latt seg vanære. Eller det kan komme en skinnsykens ånd over ham, så han blir skinnsyk på sin hustru, selv om hun ikke har latt seg vanære. 15 Da skal mannen ta sin hustru med seg til presten. Som offer for henne skal han ha med tiendedelen av en efa byggmel. Men han skal ikke helle olje på det, heller ikke legge virak på det. For det er et skinnsykematoffer, et påminningsoffer, som skal minne om synd. 16 Så skal presten føre henne fram og stille henne for Herrens åsyn. 17 Presten skal ta hellig vann i et leirkar og ta noe av støvet som er på tabernaklets gulv, og kaste det i vannet. 18 Når presten har stilt kvinnen fram for Herrens åsyn, skal han løse hennes hår og legge påminningsofferet i hennes hender – et skinnsykematoffer er det – og i sin hånd skal presten ha bitterhetens vann, som fører forbannelse med seg. 19 Så skal presten ta kvinnen i ed og si til henne: Så sant ingen har ligget med deg, og så sant du ikke har vært utro mot din mann og latt deg vanære, så skal du ikke ha noe mén av dette bitterhetens vann som fører forbannelse med seg. 20 Men har du virkelig vært utro mot din mann og latt deg vanære, og har noen annen enn din mann hatt samleie med deg 21 - nå skal presten lese opp forbannelseseden for kvinnen og si til henne: - så skal Herren gjøre deg til en forbannelse og til en ed blant ditt folk. Han skal la dine hofter svinne inn og din buk hovne opp, 22 og dette vannet som fører forbannelse med seg, skal trenge inn i dine innvoller, så buken hovner opp og dine hofter svinner inn. Og kvinnen skal si: Amen! Amen! 23 Deretter skal presten skrive opp disse forbannelser på et blad og vaske dem ut i bitterhetens vann. 24 Så skal han la kvinnen drikke bitterhetens vann, som fører forbannelse med seg. Og vannet som fører forbannelse med seg, skal trenge inn i henne og volde bitter smerte. 25 Så skal presten ta skinnsykematofferet av kvinnens hånd og svinge det for Herrens åsyn og bære det fram til alteret. 26 Og presten skal ta en håndfull av matofferet som påminningsoffer og brenne det på alteret. Og så skal han la kvinnen drikke vannet. 27 Og når han har latt henne drikke vannet, da skal det skje at dersom hun har latt seg vanære og har vært utro mot sin mann, så skal vannet som fører forbannelse med seg, trenge inn i henne og volde bitter smerte. Hennes buk skal hovne opp og hoftene svinne inn, og den kvinnen skal bli til en forbannelse blant sitt folk. 28 Men har kvinnen ikke latt seg vanære, om hun er ren, da skal hun ikke ha noe mén av det, og hun skal få barn. 29 Det er skinnsykeloven: Når en kvinne er utro mot sin mann og lar seg vanære, 30 eller når en skinnsykens ånd kommer over en mann, så han blir skinnsyk på sin hustru, da skal han stille kvinnen fram for Herrens åsyn, og presten skal gjøre med henne alt det som er sagt i denne loven. 31 Mannen skal være fri for skyld, men kvinnen skal lide for sin misgjerning.
Sinnets psykologi hos en som er sjalu trenger ofte en form for ytre kontroll, ettersom vedkommende ofte handler irrasjonelt og føler bitterhet. En slik bevissthetsstrøm har ingen plass blant de utvalgte. Problemet må imidlertid ikke få anledning til å oppstå. Vår oppførsel skal være uklanderlig.
”Skinnsykeofferet” er blitt ofret en gang for alle i Messias. Den Hellige Ånd står i prestens sted. Hvis noen lyver for Den Hellige Ånd, blir det straffet med døden, slik tilfellet var med Ananias og hans hustru (Apg 5:1-5 ff). For noen mennesker er ikke døden så åpenbar, men den er ikke desto mindre sikker.
Falskt vitnesbyrd og hat innenfor ekteskapet
Femte Mosebok 22:13-30 13 Når en mann tar seg en hustru og går inn til henne, men siden får uvilje mot henne 14 og beskylder henne for skammelige ting og setter ut ondt rykte om henne og sier: Denne kvinnen tok jeg til ekte, men da jeg kom nær henne, fant jeg at hun ikke var jomfru! 15 - da skal pikens far og mor ta tegnet på hennes jomfrudom og ha med seg ut til porten, til byens eldste 16 og pikens far skal si til de eldste: Jeg gav denne mannen min datter til hustru, men nå har han fått uvilje mot henne, 17 og så beskylder han henne for skammelige ting og sier: Jeg fant at din datter ikke var jomfru! - Men her er tegnet på at min datter var jomfru. Så skal dere bre ut kledet for de eldste i byen. 18 Og de eldste i byen skal ta mannen og straffe ham. 19 Og de skal ilegge ham en bot på hundre sekel sølv og gi dem til pikens far, fordi han har satt ut et ondt rykte om en jomfru i Israel. Og hun skal være hans hustru. Han må ikke skille seg fra henne så lenge han lever. 20 Men var det sant, dersom piken ikke var jomfru, 21 da skal de føre henne ut foran døren til hennes fars hus, og mennene i hennes by skal steine henne til døde, fordi hun har gjort en skammelig gjerning i Israel og drevet hor i sin fars hus. Slik skal du utrydde det onde hos deg. 22 Når en mann ligger hos en gift kvinne og blir grepet, så skal de begge dø, både mannen som lå hos kvinnen, og kvinnen selv. Slik skal du rydde det onde bort av Israel. 23 Når en pike som er jomfru, er trolovet med en mann, og en annen mann treffer henne i byen og ligger med henne, 24 så skal dere føre dem begge ut til byens port og steine dem til døde, piken fordi hun ikke skrek om hjelp i byen, og mannen fordi han krenket sin nestes hustru. Slik skal du utrydde det onde hos deg. 25 Men dersom en mann treffer en trolovet pike ute på marken, og han holder henne fast og ligger med henne, da er det bare mannen som lå med henne som skal dø. 26 Med piken skal du ikke gjøre noe, hun har ingen dødsskyld. For med denne saken har det seg på samme vis som når en overfaller sin neste og slår ham i hjel. 27 Han traff den trolovede piken ute på marken, hun skrek, men det var ingen som kunne hjelpe henne. 28 Når en mann treffer en pike som er jomfru og ikke trolovet, og tar fatt på henne og ligger hos henne, og noen kommer over dem, 29 da skal den mannen som lå hos henne, gi pikens far femti sekel sølv, og hun skal være hans hustru, fordi han krenket henne. Han må ikke skille seg fra henne så lenge han lever. 30 Ingen må ta sin fars hustru til ekte og slik vanære sin fars leie.
Det å fremsi falskt vitnesbyrd mot sin hustru og trekke hennes dyd i tvil, setter mannens fremtidige rettigheter ved en skilsmisse i fare. Han er således ansvarlig for henne så lenge han lever. Den som ikke klarer å sørge for familien, krenker troen og er verre enn en vantro.
Straffen for voldtekt av en trolovet eller gift kvinne, samt utukt i byen, er døden, som vi her har sett. Hvis kvinnen ikke roper om hjelp, da skal også hun dø. Hvis hun blir tatt med makt ute på marken, da er det kun mannen som skal dø. Voldtekt av en ugift kvinne ute på marken straffes med en bot, samt at hun må bli mannens hustru hvis noen oppdager dem. Han kan aldri skille seg fra henne. Hvis faren hennes nekter å gi henne til ham, da kreves det ikke at han skal gifte seg med henne, men han må betale en bot. Bortføring i form av kidnapping skal under alle omstendigheter straffes med døden.
Monogami
Den ideelle tilstanden for mennesket er monogami.
Mann og kvinne ble skapt for å være ett (1Mos 2:18-24; Matt 19:5). Biskoper i kirken må være én kvinnes mann (1Tim 3:2).
Polygami blant folket ble tillatt fra patriarkenes tid, og de hadde flere koner.
Det er ikke tillatt for kongen å ha et mangfold av husturer for seg selv (5Mos 17:17), selv om David og Salomo hadde hundrevis, samt at restriksjonene i Talmud ser ut til å være atten for kongen og fire eller fem for vanlige folk.
Ikke desto mindre skal hver mann ha sin egen hustru og hver kvinne sin egen mann (1Kor 7:2).
Den ideelle tilstanden for de utvalgte er monogami.
Davids platoniske forhold
Da David ble gammel, fikk han Abisag fra Sunem til å pleie seg, men han hadde ikke omgang med henne. Det ble ikke desto mindre ansett som et formelt forhold, for da Adonja, ettersom han var Salomos eldre bror, bad om å få gifte seg med Abisag, nølte ikke Salomo med å dømme ham til døden. Det er to måter å tolke denne historien på: Salomo var ganske enkelt engstelig for sin egen stilling hvis hans eldre bror fikk Abisag til hustru, og en annen tolkning er at han kan ha følt at kvinnen virket som hans fars konkubine, og dermed brøt Adonja loven angående hor ved blodskam. Man kan ikke se bort fra noen av disse tolkningene (jf. 1Kong 2:13-25).
Polygami
Det første polygame forholdet fant sted hos Kains sønner, hvor Lamek tok seg to hustruer: Ada og Silla (1Mos 4:19). Forklaringen på det som skjedde i Første Mosebok finner man i studieskriftet Doctrine of Original Sin Part 2 The Generations of Adam [248]).
Flergifte er tillatt under loven. Israel hadde to hustruer og to konkubiner. Alle sønnene var erklært som ektefødt og arvinger til løftet i pakten.
Femte Mosebok 21:15-17 15 Når en mann har to hustruer, en som han elsker, og en som han ikke synes om, og han får sønner med dem begge, både med den han elsker og med den han ikke synes om, og den førstefødte er sønn til den han ikke synes om, 16 da skal han, når han skifter det han eier mellom sine sønner, ikke ha lov til å la sønnen til den han elsker, få førstefødselsretten framfor sønnen til den han ikke synes om, han som er den førstefødte. 17 Men han skal kjennes ved den førstefødte, sønnen til den han ikke synes om. Og han skal gi ham dobbel del av alt det han eier. For han er den første frukt av hans kraft, og det er han som har førstefødselsretten.
Det er altså hevet over tvil at loven tillater flergifte og at patriarkene er av den første oppstandelsen. Å ha en konkubine var den eldste blant skikkene. Alle folkeslag tillot og anerkjente det. Det ble ikke ansett som en skam å ha en konkubine i den hensikt å få en sønn. Selv i dag hersker denne oppfatningen i Kina i henhold til Konfusius’ lære.
En konkubine hadde færre rettigheter enn en hustru og ble ofte hentet kun til dette formålet og betalt deretter. Stammene var avledet fra disse blandede forholdene, og Israel som et nasjonalt begrep er grunnlagt på dem. Adopsjonsbegrepet er også avledet fra dette synspunktet. Israel er Guds sønn, og de vantro er adoptert av Israel som sønner av Gud i kraft av oppstandelsen fra de døde, som medarvinger med Kristus (jf. Rom 1:4; 8:17).
Esau giftet seg også med to kvinner (Judit kalt Oholibama og Basmat også kalt Ada; jf. 1Mos 26:34-35 og 36:2). Teksten sier at dette var en sorg for foreldrene hans. Dette var tilsynelatende fordi de var hetitter, og den ene kom fra den hivittiske grenen i Kana’an. Vi får vite dette i Første Mosebok 28:8. Han giftet seg da også med Basmat, også kalt Mahalat, Ismaels datter og søster til Nebajot (1Mos 28:9; 36:3). Dette var tydeligvis å foretrekke fremfor ekteskap med kanaanitter som dyrket en fremmed gud og hadde en forbannelse over seg. Dette var et annet nært giftermål.
Nasjonen Israel fødtes av to hustruer og to konkubiner. Også Samuel, Herrens salvede, var født i et polygamt ekteskap (1Sam 1:1, 2).
Enda en gang er leksjonen som følger: Det som vi er i vårt forhold til Gud, har ingenting å gjøre med våre foreldres handlinger, med unntak av sykdom og arv. Dette ble utvidet til å gjelde Ismael, Esau, Moab, Ammon og Kenturas sønn, slik at ingen skulle kunne æres i kjøtt og blod.
Davids og følgelig også Messias' ættelinje hadde fire vantro kvinner, og tre av dem begikk alvorlige seksuelle synder (jf. Genealogy of the Messiah [119]).
De vantro skulle således frelses til den rene kongelige posisjonen i Juda og Israel.
Forbudte forhold
Det finnes en rekke alvorlige, forbudte forhold som det skal reageres strengt på. Noen av disse har blitt omtalt ovenfor.
Prostitusjon
Tredje Mosebok 19:29 Du skal ikke vanhellige din datter ved å la henne drive hor, for at ikke landet skal drive hor og bli fullt av skjensel.
Avgudsdyrkende hor og horskap
Fjerde Mosebok 25:1-18 Mens Israel oppholdt seg i Sittim, begynte folket å drive utukt med Moabs døtre, 2 som innbød folket til offermåltidene for sine guder. Og folket åt og tilbad deres guder. 3 Israel holdt seg til Ba'al-Peor. Da ble Herrens vrede opptent mot Israel. 4 Og Herren sa til Moses: Ta alle lederne i folket og la dem nagle til pælen under solen for Herren, for at Herrens brennende vrede kan vendes bort fra Israel. 5 Og Moses sa til Israels dommere: Hver av dere skal slå i hjel dem av sine folk som har holdt seg til Ba'al-Peor! 6 Da kom en mann av Israels barn med en midianittisk kvinne. Han førte henne inn blant sine brødre, like for øynene på Moses og hele Israels menighet, mens de satt og gråt ved inngangen til sammenkomstens telt. 7 Da Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, presten, så det, steg han fram av menigheten. Han tok et spyd i hånden. 8 Så gikk han etter den israelittiske mannen inn i det innerste rommet i teltet. Der stakk han spydet gjennom dem begge, både den israelittiske mannen og kvinnen, så det gikk inn i hennes liv. Da stanset sotten og vek fra Israels barn. 9 De som døde i sotten, var tjuefire tusen. 10 Og Herren talte til Moses og sa: 11 Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, presten, har vendt min vrede bort fra Israels barn. For han brant av min nidkjærhet blant dem, så jeg ikke gjorde ende på Israels barn i min nidkjærhet. 12 Derfor skal du si: Se, jeg gjør min pakt med ham at det skal gå ham vel. 13 Med ham og hans etterkommere gjør jeg en pakt at de skal ha et evig prestedømme, fordi han var nidkjær for sin Gud og gjorde soning for Israels barn. 14 Men navnet på den drepte israelittiske mannen, han som ble drept sammen med midianittiske kvinnen, var Simri, sønn av Salu, høvding for en familie blant simeonittene. 15 Og den drepte midianittiske kvinnens navn var Kosbi, datter av Sur. Han var høvding for en stammefamilie blant midianittene. 16 Og Herren talte til Moses og sa: 17 Angrip midianittene og slå dem! 18 For de angrep dere og la svikefulle planer mot dere, da dette hendte med Peor og med Kosbi, deres søster, den midianittiske fyrstens datter, hun som ble drept den gang sotten kom over dere for Peors skyld.
Dermed var også hor forbundet med læren om disse fremmede gudene. De hadde den effekten at de fremkalte et forherdet sinn, som vi ser i Romerbrevets kap. 1, spesielt vers 18-32, fordi prestene holdt tilbake sannheten i urettferdighet.
Sodomi
Tredje Mosebok 18:22 Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom.
Sodomi er en avskyelig handling, og enhver sodomitt eller homoseksuell er forhindret fra å komme inn i Guds rike, med mindre han viser anger.
Tredje Mosebok 20:13 Når en mann ligger hos en annen mann, som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en motbydelig gjerning. De skal dø. Deres blod være over dem!
Femte Mosebok 23:17-18 17 Det skal ikke være noen tempelskjøge blant Israels døtre, og det skal ikke være noen mann som driver tempelutukt blant Israels sønner. 18 Du skal ikke komme inn i Herrens, din Guds hus med skjøgelønn eller hundepenger, selv om du skulle ha lovt det. For begge deler er en styggedom for Herren din Gud.
En sodomitt blir her beskrevet som den bibelske hunden det vises til i Åpenbaringen, som stod utenfor Guds rike. De og de lesbiske er en styggedom for Gud (Rom 1:26-27).
Romerbrevet 1:18-32 18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret det for dem. 20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning. 21 For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 Mens de gav seg ut for å være vise, ble de dårer. 23 Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. 24 Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. 25 De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen framfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. 26 Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. 27 På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse. 28 Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, 30 baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige. 32 De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.
Hor i form av incest
Vi har sett at hor i form av incest er forbudt i alle slags forhold (3Mos 18:7-17).
Vi har også sett følgende:
Tredje Mosebok 20:11-21 11 Når en mann har samleie med sin fars hustru, har han avdekket sin fars nakenhet. De skal begge dø. Deres blod være over dem! 12 Når en mann har samleie med sin sønnekone, skal de begge dø. De har gjort en motbydelig gjerning. Deres blod være over dem! 13 Når en mann ligger hos en annen mann, som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en motbydelig gjerning. De skal dø. Deres blod være over dem! 14 Når en mann tar både mor og datter til ekte, da er det skammelig ferd. Både han og kvinnene skal brennes med ild. Slik skam skal ikke finnes blant dere. 15 En mann som har kjønnslig omgang med et dyr, skal dø, og dyret skal dere drepe. 16 Når en kvinne går til et dyr og har kjønnslig omgang med det, da skal du slå i hjel både kvinnen og dyret. De skal dø, deres blod være over dem! 17 Når en mann tar til ekte sin søster, sin fars eller sin mors datter, og han ser hennes nakenhet, og hun ser hans nakenhet, da er det skammelig ferd. De skal utryddes for sitt folks øyne. Han har avdekket sin søsters nakenhet, han skal lide for sin misgjerning. 18 Når en mann ligger hos en kvinne som har sin månedlige svakhet, og blotter henne, da har han avdekket sitt blods kilde. De skal begge utryddes av sitt folk. 19 Din mors eller din fars søsters nakenhet skal du ikke blotte. Den som gjør det, blotter sin nærmeste slekt. De fører skyld over seg. 20 Når en mann ligger hos sin farbrors hustru, har han blottet sin farbrors nakenhet. De fører skyld over seg, de skal dø barnløse.
Femte Mosebok 22:30 Ingen må ta sin fars hustru til ekte og slik vanære sin fars leie.
Disse syndene er en del av Israels forbannelse (5Mos 27:20, 22, 23).
Selv ut av disse syndene skapte Gud en nasjon. Dessuten er Moses og hele Arons presteskap født av incest;
Andre Mosebok 6:20 Amram tok Jokebed, sin fars søster, til hustru, og med henne fikk han Aron og Moses. Amram ble hundre og tretti sju år gammel.
det samme var sønnene til Abraham og Sara (1Mos 20:12) og de som kom før dem (1Mos 5:4).
Dette ble gjort spesielt for at presteskapet skulle se at også de, og Guds profeter under Mose lov, hadde behov for Jesu Kristi frelsende nåde og at de i kraft av seg selv ikke kunne oppnå frelse. Det er derfor Messias ble besudlet av seksuell synd i begge ender av ætten, fra David via Natan og fra Levi via Shimei. Kun ved handlinger fra Guds og fra Jesu Kristi side i fremleggelsen av hans føreksistens, kunne menneskeheten bli frelst.
Bestialitet
Andre Mosebok 22:19 Hver den som blander seg med fe, skal visselig lide døden.
Tredje Mosebok 18:23 Du skal ikke ha kjønnslig omgang med noe dyr, for da blir du uren. Heller ikke skal en kvinne la noe dyr ha kjønnslig omgang med seg, det er skamløs ferd.
Femte Mosebok 27:21 Forbannet være den som har kjønnsomgang med noe dyr! Og alt folket skal si: Amen.
Kunnskapen om det godes og det ondes tre bærer med seg forbannelsen (1Mos 3:17). Det er tolv tilfeller i Femte Mosebok hvor folket skal si Amen (se nedenfor) for å forhindre at Herrens vrede blir opptent mot dem (5Mos 11:17; 3Mos 25:19; 26:4; 5Mos 32:43; Jes 24:4-6).
Den levittiske loven
Femte Mosebok 25:5-12 5 Når brødre bor sammen, og en av dem dør og ikke har noen sønn, da skal den avdødes hustru ikke gifte seg med en fremmed mann utenfor ætten. Hennes manns bror skal gå inn til henne og ta henne til hustru, og slik ta henne til ekte i brors sted. 6 Den første sønnen hun far, skal kalles sønn av den avdøde bror, for at den avdødes navn ikke skal utslettes av Israel. 7 Men dersom mannen ikke har lyst til å gifte seg med sin brors hustru, da skal hun gå opp til porten, til de eldste, og si: Min manns bror nekter å oppreise sin bror et navn i Israel. Han vil ikke ta meg til ekte i sin brors sted. 8 Og de eldste i hans by skal kalle ham for seg og tale med ham. Holder han da fast på sitt og sier: Jeg har ikke lyst til å gifte meg med henne! 9 - da skal hans brors hustru tre fram til ham for de eldstes øyne og dra skoen av hans fot og spytte ham i ansiktet, og hun skal ta til orde og si: Slik skal en gjøre med den mannen som ikke vil bygge opp igjen sin brors hus. 10 Hans ætt skal siden i Israel bli kalt den barbentes hus. 11 Når to menn slåss, og den enes hustru kommer til og vil hjelpe sin mann mot den som slår ham, og hun rekker hånden fram og griper ham i kjønnsdelene, 12 da skal du hogge hånden av henne. Du skal ikke spare henne.
Her ble loven om arvefølge opprettet, siden det ikke bare var tillatt for broren å gifte seg med brorens enke, men fordi det krevdes av ham. Avkommet fra dette ekteskapet ville få den avdøde brorens arvedel og ikke hans egen.
Under den gamle kodeksen av Hammurabi, viste handlingene og erklæringene fra Abraham i Første Mosebok 15:2-3 at en barnløs mann ble etterfulgt av den som forvaltet hans husholdning, ettersom vedkommende var av hans hus og dermed hans arving.
Denne situasjonen var ikke slik under loven, og det var på grunn av at denne plikten ikke ble utført at Onan ble drept (jf. The Sin of Onan [162]).
Det er ut fra denne loven at kunstig befruktning kan finne sted i tilfeller hvor et ektepar er barnløst og ute av stand til å få barn. Ordningen kan ifølge loven gjennomføres av broren, og hvor det er kvinnen selv som ikke er i stand til å få barn, kan det også doneres egg fra et familiemedlem. Familiens avkom har status som bror og søster ifølge loven.
Mannsrollen i samfunnet
Siden Israels leir måtte holdes ren, måtte også Israels folk holdes rent. I det femte budet ser vi at befalingen var at vi skulle være hellige. Her ser vi at det strekker seg til å omfatte våre boliger og personer, slik at Gud ikke ser noe urent ved oss.
Femte Mosebok 23:7-14 7 Men edomitten skal du ikke avsky, for han er din bror. Og du skal ikke avsky egypteren, for du har levd som fremmed i hans land. 8 Deres ætt i tredje ledd kan få være med i Herrens menighet. 9 Når du drar ut mot dine fiender og slår leir, da skal du vokte deg for alt som er usømmelig. 10 Er det noen blant dere som er uren etter noe som er hendt ham om natten, skal han gå utenfor leiren og ikke komme inn igjen i leiren. 11 Mot kveld skal han bade seg i vann, og når solen går ned, kan han komme inn i leiren. 12 Du skal ha et sted utenfor leiren som du kan gå til. 13 Mellom dine redskaper skal du ha en spade. Med den skal du grave et hull, når du setter deg ned der ute, og så igjen dekke over det som er gått fra deg. 14 For Herren din Gud vandrer midt i din leir for å redde deg og gi dine fiender i din vold, og din leir skal være hellig, for at han ikke skal se noe motbydelig hos deg og vende seg bort fra deg.
De vantro skal bli frelst. Status innen nasjonen Israel omfatter også dem. Josef kom også fra Egypt, det samme gjorde Efraim og Manasses mor. Det er ættelinjer fra de vantro både i Juda og Israel. Gud vandrer iblant oss.
Den sosiale strukturen bygger på familien, og mennene i familien har til oppgave å sikre familiestrukturen, og deretter stammens og nasjonens fremgang.
De som blir gjort til evnukker i kirkens tjeneste, har til oppgave å ta hånd om kirkens funksjoner.
Kvinnerollen i samfunnet
Mennene skal hedre kvinnene.
Peters første brev 3:7 Så skal også dere ektemenn leve med forstand sammen med deres hustruer som det svakere kar. Og vis dem ære, for også de er medarvinger til livets nåde – for at deres bønner ikke skal hindres.
Men hva med dem som ikke er gift? Herren plasserer menn og kvinner i familier, og kirken er Guds familie.
Vi har sett at kvinner skal behandles som likemenn, og at ingen kvinne som tas til fange kan tas inn i Israel som en hustru og ikke være likeverdig (5Mos 21:10-14).
Ordspråkene viser at kvinner har viktige oppgaver å utføre. Bibelen er tydelig på ett område, og det ser ut til å være den eneste begrensningen i kvinners gjøremål: De kan ikke bli prester. Ifølge lovgivningen kan de heller ikke delta i krig.
Både kvinner og menn er likeverdige i Guds rike; der finnes det ikke noe ekteskap og de skal være som Guds engler. Den Hellige Ånd skjenker alle en forvandling fra det fysiske til det åndelige.
En kvinne er bundet til sin mann gjennom ekteskapet, og kvinnens rett i ekteskapet til å inngå løfter under ed beskrives i studieskriftet Loven og det femte budet [258] (jf. 4Mos 30:6-10).
Beskyttelse
Mye i loven er skrevet for å beskytte kvinnen innenfor en sosial ordning som tilsynelatende var vanskeligere enn tilfellet er i dagens samfunn. Dette er imidlertid illusorisk. Den samfunnsmessige oppbygningen til vårt folk blir systematisk ødelagt ved en forkastelig mentalitet som er fiendtlig innstilt overfor Gud. Degenerasjonen i samfunnet har nå kommet så langt at vi er inne i den verste tiden blant de siste dagene, hvor det er like tarvelig som i Sodoma og Gomorra. Gud vil snart gripe inn for å stanse dette før vi ødelegger oss selv. Messias vil komme for å opprette hele sitt kongedømme ifølge loven.
Både gutter og jenter bringes inn i et paktsforhold med Israel og den ene sanne Gud. Gutten omskjæres som barn og settes til side gjennom renselsen av moren. Slik settes også jenta til side gjennom en tydelig forskjell (3Mos 12:2-5). Denne forskjellen er for å beskytte kvinnekjønnet og barna som en del av loven, og det skal ikke tas lett på dette.
Det kreves ikke omskjæring av vantro som blir frelst (Apg 15:1-30).
Kvinnen skal beskyttes av mannen fra alvorlige følger som kan oppstå ut fra mannens gjerninger (Ord 5:15-19; jf. 18:4). Slik skal også kvinnen beskytte mannen.
Gud er beskytter av de farløse og enkene (Jer 49:11). Samfunnets kvinner holdes sammen under Guds lover som en sammenhengende struktur. Den moderne, såkalte kristne samfunnsordningen fungerer ikke og aldri gjort det. Det er fordi den ikke er grunnlagt på Guds lover. Alle dens læresetninger er i virkeligheten forvrengninger av Guds lover og virker ødeleggende på planeten. Dette falske systemet har påført menneskene flere lidelser og ført til en fullstendig nedvurdering av både menn og kvinner, men spesielt kvinner. Det er i virkeligheten et kompromiss hvor de barbariske og umoralske mysteriekultene innførte den kristne lære til et hedensk system med den treenige Gud, og deretter fortsatte i varierende grad av samme umoral i ulike pseudokristne, eller mer korrekt, gnostiske forkledninger.
Klesdrakt og fremferd blant menn og kvinner
Femte Mosebok 22:5 En kvinne skal ikke ha mannsklær på seg, og en mann skal ikke kle seg i kvinneklær. Hver den som gjør det, er en styggedom for Herren din Gud.
Det skal være stor forskjell i klesdrakten og fremferden til en mann og en kvinne. Håret er det grunnleggende. Smykker var også et viktig særpreg, og bruk av mange smykker stammer fra hedningene (jf. The Origin of the Wearing of Earrings and Jewellery in Ancient Times [197]).
Forbrytelse og straff
Andre Mosebok 21:16-27 16 Den som stjeler et menneske og selger ham eller holder ham fanget, skal dø. 17 Den som banner sin far eller sin mor, skal dø. 18 Når menn kommer i trette, og den ene slår den andre med en stein eller med neven, og han ikke dør, men blir sengeliggende – 19 dersom han da kommer opp igjen og går ute med stokk, da skal den som slo, være fri for straff. Men han skal gi ham vederlag for den tid han har tapt, og sørge for at han blir fullt frisk. 20 Når en mann slår sin trell eller trellkvinne med en stokk så de dør under hans hånd, da skal han straffes for det. 21 Men dersom trellen blir i live en eller to dager, skal han ikke straffes, siden han er hans eiendom. 22 Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en svanger kvinne, så hennes barn blir født, men ingen ulykke skjer, da skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham. Han skal gi etter dommerens skjønn. 23 Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv, 24 øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, 25 brent for brent, sår for sår, skramme for skramme. 26 Når en mann slår sin trell eller trellkvinne i øyet så det blir ødelagt, da skal ha til vederlag for øyet gi dem fri. 27 Slår han ut en tann hos en trell eller en trellkvinne, da skal han til vederlag for tannen gi dem fri.
Straffen for en serie forbrytelser som rammer familien og dens sårbarhet er ofte døden. Loven beskytter familien og frukten av ekteskapet.
Kontroll over seksualiteten
Femte Mosebok 23:2 Ingen som er født i hor, skal være med i Herrens menighet, selv ikke hans ætt i tiende ledd skal være med i Herrens menighet.
Der hvor det var mennesker født i hor, vil det kun være sønner av den levende Gud.
Femte Mosebok 23:17-18 17 Det skal ikke være noen tempelskjøge blant Israels døtre, og det skal ikke være noen mann som driver tempelutukt blant Israels sønner. 18 Du skal ikke komme inn i Herrens, din Guds hus med skjøgelønn eller hundepenger, selv om du skulle ha lovt det. For begge deler er en styggedom for Herren din Gud.
Forbannelsen over nasjonen er basert på umoral.
Femte Mosebok 27:20-23 20 Forbannet være den som ligger med sin fars hustru, for han har vanæret sin fars leie! Og alt folket skal si: Amen. 21 Forbannet være den som kjønnsomgang med noe dyr! Og alt folket skal si: Amen. 22 Forbannet være den som ligger hos sin søster, sin fars eller sin mors datter! Og alt folket skal si: Amen. 23 Forbannet være den som ligger hos sin hustrus mor! Og alt folket skal si: Amen.
Straffen for brudd på det sjuende budet og dets underliggende klausuler kommer i rekkefølge. Noen forhold blir straffet av Gud som følge av et forbudt forhold. Gud sperret inne Faraos husstand fordi Farao tok Sara uten å vite at hun var Abrahams hustru. Derfor ble han straffet selv om Abraham forårsaket synden ved å være tyst.
Herren vil dømme med rettferdighet og sannhet (Sal 96:11-13).
Åpenbart brudd på loven skal fordømmes av samfunnet, som vi ser med Messias og kvinnen som var grepet i hor, der det var tilstrekkelig med en enkelt reprimande.
Neste trinn er fysisk avstraffelse ved pisking. Lovgivningen fastsetter antall piskeslag avhengig av hvor ofte forbrytelsen har gjentatt seg, opp til 39 slag. Antallet blir fastsatt av dommeren.
Femte Mosebok 17:8-10 8 Når en sak er for vanskelig til at du kan dømme i den, enten det gjelder en drapssak eller en rettstvist eller et søksmål for skade på legemet, eller i det hele noen sak som det er strid om i dine byer, da skal du uten opphold dra opp til det sted Herren din Gud utvelger. 9 Og du skal gå til de levittiske prester og til den som er dommer på den tid, og du skal spørre deg for hos dem, så skal de si deg hva som er rett. 10 Du skal gjøre etter det de sier deg på det sted Herren utvelger. Du skal i alle deler akte på å gjøre som de lærer deg.
Under ingen omstendigheter skal noen kunne tildeles mer enn førti piskeslag.
Femte Mosebok 25:1-3 1 Når det er trette mellom menn, og de trer fram for retten, og deres sak blir pådømt, så skal en dømme den som har rett til å ha rett, og den som har urett til å ha urett. 2 Dersom da den skyldige skal straffes med slag, så skal dommeren la dem legge ham ned og i sitt påsyn la dem gi ham så mange slag som svarer til den urett han har gjort. 3 Førti slag kan han la dem gi ham, men ikke flere. Din bror skal ikke bli æreløs i dine øyne ved å få enda mange flere slag.
Straffen er summarisk og gjennomføres umiddelbart. For å sikre at det aldri skjedde feiltelling, ble det bestandig tildelt trettini slag i Israel og Juda i gammel tid.
Andre korinterbrev 11:24-25 24 Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær. 25 Tre ganger er jeg blitt hudstrøket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.
Paulus ble steinet ved Lystra (Apg 14:19). Pisken ser ut til å ha vært av en mindre type stav, som Paulus tok imot tre ganger (Apg 16:22). Paulus ble urettmessig steinet fordi det ikke ble utført av rettsvesenet. Handlingen i Apg 16:22 ble utført etter ordre fra de romerske styresmennene. Liktor bar stavene (herav betegnelse stavbærer). Pretor ble ledsaget av liktor som tildelte straffen. Kun i alvorlige tilfeller hvor man gjentatte ganger nektet å angre og adlyde dommerne og loven, kunne dødsstraff bli avsagt, og da ikke til trellkvinner, som bare kunne piskes på grunn av hor.
Økonomisk kompensasjon ble fastsatt av rettsvesenet på grunnlag av kravenes gyldighet. Rettferdigheten skjedde da fyllest og det onde ble fjernet.
Guds trofasthet
Gud er trofast og vi må vise vår troskap overfor ham, og gjennom det første store budet er vi Messias' trofaste bruder. Gjennom det sjuende budet viser vi dette også på et fysisk plan. Derfor blir de utvalgte bedømt på et høyere plan.
Femte Mosebok 5:32-33 32 Så akt nå på det som Herren deres Gud har befalt dere, og gjør etter det! Dere skal ikke vike av, verken til høyre eller til venstre. 33 Hele den veien Herren deres Gud har befalt dere å følge, skal dere gå. Da skal dere få leve, det skal gå dere vel, og deres dager skal bli mange i det landet dere skal ta i eie.
Mennesker erklærer sin egen godhet, men hvem kan finne trofasthet (Ord 20:6). De religiøse skjøgene driver hor med mennesker og guder for maktens skyld (Åp 17:14). Vi må være trofaste overfor Gud og hverandre i alle anliggender, og da kan Gud gjøre oss til herskere i sannhet og troskap (Matt 25:21).
Gud er trofast mot oss. Vi må også være trofaste (Sal 89:1-4), for vi er frøet av løftet gjennom Messias, og vil skal for alltid bli regnet som elohim, som Davids hus (Sak 12:8). For hans nåde og trofasthet varer for evig og strekker seg til himmelen (Sal 36:5-6).
Alle kar er laget etter skaperens hensikt med dem, og det er ikke opp til oss å misbruke dem eller sette dem til side.
Romerbrevet 9:14-26 14 Hva skal vi da si? Er det da urettferdighet hos Gud? Langt derifra! 15 For til Moses sier han: Jeg vil vise miskunn mot den jeg miskunner meg over og være barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. 16 Så beror det altså ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud, som viser miskunn. 17 For Skriften sier til Farao: Nettopp til dette oppreiste jeg deg: At jeg kunne vise min makt på deg og at mitt navn skulle bli forkynt over hele jorden. 18 Altså: Hvem han vil, den viser han miskunn, og hvem han vil, den forherder han. 19 Du vil da si til meg: Hva er det da han klager over? Hvem kan stå imot hans vilje? 20 Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Kan vel verket si ham som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik? 21 Eller har ikke pottemakeren makt over leiren, så han av samme deig kan lage et kar til ære og et annet til vanære? 22 Men nå om Gud – enda han ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent – likevel i stor langmodighet bar over med vredens kar, som var gjort ferdige til undergang? 23 Og om han nå gjorde dette for å kunngjøre hvor rik hans herlighet er over miskunnhetens kar, som han forut hadde gjort i stand til herlighet? 24 Til å være slike kar har han også kalt oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger. 25 Slik sier han det også hos Hosea: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede. 26 Og det skal skje: På det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk! – der skal de bli kalt den levende Guds barn.